IKKE ENKELT MED NYTT PRODUKT: Administrerende direktør Ragnar Strand i Norsk Lastbærer Pool, mener det er vanskelig å komme på markedet med et nytt kassekonsept til transport av laks og annen sjømat.Foto: NLP
IKKE ENKELT MED NYTT PRODUKT: Administrerende direktør Ragnar Strand i Norsk Lastbærer Pool, mener det er vanskelig å komme på markedet med et nytt kassekonsept til transport av laks og annen sjømat.Foto: NLP
IKKE ENKELT MED NYTT PRODUKT: Administrerende direktør Ragnar Strand i Norsk Lastbærer Pool, mener det er vanskelig å komme på markedet med et nytt kassekonsept til transport av laks og annen sjømat.Foto: NLP

- Det finnes en «isoporkassemafia» som ikke ønsker nye kasseprodukter

En «isoporkassemafia» gjør det vanskelig å få innpass med andre typer transportkasser til sjømat. Det hevder sjef for Norsk Lastebærer Pool, Ragnar Strand.

Norsk Lastebærer Pool, NLP, har et konsept der de leier ut gjenbrukbare plastkasser til blant annet frakt av laks. Men det er dagligvarebransjen som er den største kundegruppen.

EPS, eller isoporkasser

EPS-kasser er bedre kjent som isoporkasser.

Bedriftene som produserer EPS-kasser har en egen forening.

Strand sier at EPS-foreningen nok ikke har noen sans for andre kassekonsepter for sjømat som prøver å komme inn i markedet.

- De hater nok meg som prøver å komme inn i markedet med den gjenbrukbare plastkassen. Men vårt konsept er «tidens melodi» fordi det er langt mer miljøvennlig enn isoporkassene, sier Strand.

Kan gjenbrukes 100-150 ganger

Bengt Bøyesen er seniorrådgiver i EPS-gruppen i NHO-foreningen Norsk Industri.

Bøyesen sier at det er helt ukjent for han at EPS-foreningen på noen som helst måte prøver å stikke kjepper i hjulene for andre typer kassekonsepter for sjømat.

- At det er snakk om en «isoporkassemafia» avviser jeg, sier han.

Strand sier at kassene til NLP kan brukes 100-150 ganger før de går til gjenvinning og får et nytt liv.

Gjenbrukbare plastkasser

Sjømatselskapene leier de gjenbrukbare plastkassene. Kassene kan for eksempel, ifølge Strand, fylles opp med laks hos Salmar på Frøya og sendes til Frankrike.

Tomkassene går da med bil til NLPs base utenfor Oslo hvor de vaskes og sendes så videre til Frøya.

Det er selskapet Lycro som produserer gjenbrukskassene. Lycro eies av NLP.

zoomKAN GJENVINNES: Laks i gjenbrukbare plastkasser til NLP på veg til bearbeiding i EU.
KAN GJENVINNES: Laks i gjenbrukbare plastkasser til NLP på veg til bearbeiding i EU.

Strand sier at kassene i tillegg til å kunne brukes mange ganger, så kan tomkassene stables i hverandre slik at transportbehovet for tomkasser er langt mindre enn for isoporkassen.

Mens isoporkassen tar like mye plass om den er full av sjømat eller tom, så er forholdet én til syv for de gjenbrukbare plaskassene.

50 millioner kasser med sjømat

Strand sier at det i dagligvarebransjen er mellom 60.000 og 70.000 gjenbrukbare plastkasser i bevegelse hver dag.

Han sier at selskapet er i startgropa når det gjelder sjømat, men at det er mellom 10.000 og 20.000 kasser i bevegelse i uka med sjømat.

- Det er ingen ting mot isoporkasser. Det ble jo sendt 50 millioner isoporkasser med sjømat ut av landet i 2017. Men vi tror at flere skal se gevinsten med å bruke vårt kassekonsept, sier Strand.

Nofima og Østlandsforsking har sett på forskjellene mellom å EPS-kasser og de gjenbrukbare kassene.

Kvalitet og klimaeffekt

Mens Nofima har sett på hvordan det går med kvaliteten på sjømaten i kassene, har Østlandsforsking sett på klimaregnskapet.

Forsker Ellen Soldal i Østlandsforskning sier at hun har sammenlignet hele livsløpet til de gjenbrukbare plastkassene og EPS-kassene for å komme fram til hvor store klimautslipp de to kassetypene har.

- Konklusjonen er at per kilo fisk som fraktes i kassene, så er klimautslippene for de gjenbrukbare kassene bare én tredel av hva de er for EPS-kassene, sier Soldal.

Soldal gjør oppmerksom på at Østlandsforsking bruke utenlandske data for å beregne klimautslipp fra EPS-kassene.

Bøyesen sier at han tviler på at de gjenbrukbare kassene kommer så godt ut av det som Østlandsforskning hevder.

Isoporkasser versus gjenbrukbare plastkasser

  • Nofima og Østlandsforsking har sammenlignet EPS-kasser og gjenbrukbare plastkasser for emballering av sjømat.
  • Konklusjonen er at det ikke er noen forskjell på kvaliteten på laksen som transpores i den ene eller andre kassetypen, ifølge Nofima.
  • Men det er mer klimavennlig å bruke gjenbrukbare plastkasser, ifølge Østlandsforsking.

Et annet svar

- Skal kassene ned fra Norge til Frankrike med laks og tilbake til Norge for og vaskes og så til sjømatprodusenten igjen, tror jeg det blir et annet svar på regnestykket enn det Østlandsforskning har kommet fram til, sier Bøyesen.

Seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima sier at kvaliteten på laksefiletene er like bra i gjenbrukskassene som i isoporkassene.

Hun sier at temperaturen i isoporkassene er noe lavere i begynnelsen av lagringstiden, men at det har liten effekt.

Mens det i isoporkasser brukes «våtis», altså isbiter, for å kjøle med fisken, brukes det «tørris» til å kjøle ned fisken i de gjenbrukbare kassene.

Tørris er fryst karbondioksid i fast form, men går direkte over til gassform når den plasseres i fiskekassene.

Salmar eier prosjektet

Kvalvåg Pettersen sier at det viktigste med prosjektet var å dokumentere den positive klimaeffekten av de gjenbrukbare kassene.

- Men så er det jo også viktig å kunne dokumentere at kvaliteten på sjømaten holder seg like bra i de gjenbrukbare kassene som i EPS-kassene, sier Kvalvåg Pettersen.

Det er lakseoppdrettsselskapet Salmar som «eier» prosjektet Seapack som altså ser på emballering av sjømat.

Nofima er prosjektkoordinator for hele prosjektet og har ansvar for forskning knyttet til prosessering, emballering, materialvalg, produktkvalitet, holdbarhet, forbruker.

Østfoldforskning er ansvarlig for alt arbeid knyttet til miljø og livsløpsanalyser.

( VILKÅR )
 
Del saken