«Ramoen» har fabrikk om bord som produserer skinn- og beinfrie loins.Foto: Einar Lindbæk
«Ramoen» har fabrikk om bord som produserer skinn- og beinfrie loins.Foto: Einar Lindbæk
«Ramoen» har fabrikk om bord som produserer skinn- og beinfrie loins.Foto: Einar Lindbæk

Slik kan en ny industriell revolusjon endre fiskerinæringen

Mer automatisering om bord på fiskefartøy vil gi færre folk og større båter i fremtiden, spår Bryndís Björnsdóttir.

Hun jobber i det islandske forskningsselskapet Matís. Forrige uke var hun på konferansen North Atlantic Seafood Forum (NASF) i Bergen for å snakke om den fjerde industrielle revolusjon og hvordan den vil påvirke fiskeriforskning, fiskeriforvaltning, fiskefartøyer og fiskeutstyr.

- Det vil bli mer og mer autonome operasjoner, som gir færre folk på båtene, færre fartøy, mer effektiv fangst og mer effektivt drivstofforbruk, sier Björnsdóttir til Tekfisk. 

zoomBryndís Björnsdóttir, leder for industrielle løsninger i det islandske forskningsselskapet Matís.
Bryndís Björnsdóttir, leder for industrielle løsninger i det islandske forskningsselskapet Matís.

Fiskegarn som sender data?

Den fjerde industrielle revolusjon innebærer at digitale teknologier smelter sammen med fysiske, biologiske og økonomiske systemer, og henger sammen med buzzord som kunstig intelligens, maskinlæring og tingenes internett.

For fiskerne innebærer dette blant annet fiskeutstyr som samler og sender data om fangsten i sanntid. 

- Det samles allerede inn data, men det har ikke vært sanntidsovervåkning av fangstene. Det jobbes med å løse dette, sier Björnsdottir. 

Styrbare tråldører

Hun viser blant annet til Polar Doors, som var en av flere islandske teknologibedrifter på scenen under sjømatkonferansen. 

Bedriften har utviklet tråldører som styres opp og ned, ut og inn, alt etter hvor fisken står i havet og hvordan bunnforholdene er.

- De kan kontrollere hvor dørene er, og bruker sanntidsovervåkning for å få det til, sier Björnsdottir.

Også Mørenot har utviklet styrbare tråldører.

Fabrikkene om bord på trålerne samler også i større grad inn data om fisken som prosesseres. Forskeren trekker frem «Ramoen», den første tråleren som fikk installert vannkuttemaskin fra Valka om bord.

- Med smart gjenkjenningsteknologi kan man måle vekten og kvaliteten på hver enkelt fisk. Det kommer data fra fartøyene, prosessanlegg, markedet og forbrukere. Dette vil gi en helt ny type fiskeriforvaltning, sier Björnsdottir.

Data fra flere steder

For å få analysert alle dataene, trengs det stor datakapasitet - big data. 

- Intelligente datamaskiner kan tolke data bedre enn oss, og ta beslutninger basert på det. Dette kan blant annet brukes til en økosystembasert fiskeriforvaltning, sier Björnsdottir.

Med det mener hun at forvaltningen og reguleringer ikke vil være basert på ulike enkeltarter, men også andre organismer i sjøen, og hvordan fiskeriene påvirker hele økosystemer.

Der kvotene i dag settes basert på fangster fra forsknings- og referansefartøy, ser Matís-forskeren for seg at dataene som samles inn fra fiskefartøy og prosessanlegg vil ligge i bunn for råd som gis.

- Så kan forskningsfartøy fylle inn i områdene der det mangler data, sier hun.

 Mindre manuelt arbeid

Hun tror den fjerde industrielle revolusjon vil gi flere endringer for fiskerinæringen.

- Det vil bli større selskaper, større båter og færre fiskere. Samfunnet må allerede nå begynne å forberede for denne endringen, fra manuelt arbeid om bord til overvåkning av teknologi, sier hun. 

Bedre håndtering av fangsten og økt verdi, er også noe av det som er på vei, mener Björnsdottir.

- Den nordiske fiskeindustrien er ledende i å utvikle nye teknologiske løsninger. Det er unikt, sier hun.

Marel-sjef Sigurdur Olason var inne på noe av det samme på fjorårets Nasf. Han tror kunstig intelligens og big data vil forandre produksjonen av fisk.

Optimar er også i full gang med digitalisering. Her kan du høre podkast med teknologisjef Peder Stette i Optimar:

Vi ønsker å finne ut mer om deg som leser Tekfisk, og håper du kan sette av noen minutter til å svare på denne korte leserundersøkelsen.

( VILKÅR )
 
Del saken