IKKE BARE FERSK: Levendelagret torsk kan også gjøre nytte for seg som tørrfisk, påpeker daglig leder Helge Haug ved fiskeindustribedriften Nic Haug på Ballstad.Foto: Alf Fagerheim
IKKE BARE FERSK: Levendelagret torsk kan også gjøre nytte for seg som tørrfisk, påpeker daglig leder Helge Haug ved fiskeindustribedriften Nic Haug på Ballstad.Foto: Alf Fagerheim
IKKE BARE FERSK: Levendelagret torsk kan også gjøre nytte for seg som tørrfisk, påpeker daglig leder Helge Haug ved fiskeindustribedriften Nic Haug på Ballstad.Foto: Alf Fagerheim

- Levendelagring er viktig for både marked og sysselsetting

Hos firmaet Nic Haug på Ballstad gir levendelagring av torsk nye muligheter - men dato-rot fra departementet har skapt problemer.

- Vi hadde planlagt utvidelse av levendelagringen og bestilt flere merder. Så kom forslaget fra myndighetene om bonus-oppstart i mai. Datoen ble senere flyttet til april. Begge deler var for sent for levendelagring hos oss her i Lofoten, og vi avbestilte utstyret. Så ble endelig dato fra departementet satt til 1. mars - men da var det for sent for vår del, forteller daglig leder Helge Haug hos fiskeindustribedriften Nic Haug.

Men selv om Haug er skuffet over at forutsigbarheten fra festtalene sjelden er å finne igjen i praksis ute i næringa, så er han og hans firma allerede godt i gang med levendelagring av 2019-torsk på Ballstad. Flere snurrevadbåter var klar til levering da kvotebonusordningen trådte i kraft mandag.

Strekker arbeidet

- Levendelagringen gir oss her en verdifull mulighet til å strekke sesongen og holde folk med arbeid i perioden fra lofotfisket er over til blåkveitefisket kommer i gang. Da produserer vi tørrfiskfilet, et produkt som krever at fisken henges litt senere på året. Det betyr at hjulene holdes i gang, og den fisken som ikke brukes til tørrfiskfilet, på grunn av spesielle krav til størrelse, går i denne perioden ut i ferskfiskmarkedet, beskriver Haug.

Han erkjenner samtidig at hans engasjement for levendelagring handler mer om å holde bedriften og de ansatte med arbeid lengst mulig tid av året, framfor å bygge opp et helårs marked for norsk torsk ute i Europa.

Hvor går grensen?

- Men markedet er ikke mindre viktig for oss av den grunn, og jeg er spent på utviklingen videre etter hvert som bonusordningen trappes ned. I dag er det selvfølgelig kvotebonusen som gjør at fiskerne vil levere her hos oss. Men vi vet for lengst at det ikke er ubegrenset hvor mye merverdi som kan hentes i markedene av den langtidslagrede torsken. Med dagens ordning slakter vi ut det siste rundt 22.-23. mai. Da er ferskfiskprisene på vei opp, men det finnes fortsatt ordinær torsk tilgjengelig. For eksempel fra Finnmark.

Vi får håpe at vi kommer til en balanse i dette, men foreløpig vet vi lite om hvor «smertegrensen» prismessig går for fiskerne. De har tross alt mer arbeid med et mindre kvantum fisk når den skal landes levende, fastslår Haug.

Ikke bare Finnmark

Han håper nå på at man i departementet satser på den nevnte forutsigbarheten foran neste års vintersesong, slik at det blir mulig for Ballstad-firmaet å gjøre de nødvendige forberedelser i tide.

Da kan både nye merder og søknad om forlenget levendelagring settes på dagsordenen.

- Levendelagringen er vel den eneste av de omdiskuterte spesialordningene som ikke bare kommer Finnmark til gode. Vi får som nevnt muligheter til å forlenge produksjonen ved fiskebruket inn i en periode av året med tradisjonelt liten aktivitet, sier Haug, og har særdeles liten sans for dato-debatten som holdt på å ødelegge denne muligheten for anlegg både i Lofoten og Vesterålen.

zoomSTARTET: Båtsfjord-registrerte «Andopsværing» var en av de første snurrevadbåtene som leverte levende torsk hos Nic Haug på Ballstad i år. Ifølge sluttseddelen ble det en svært forsiktig start på sesongen med hele sju kilo registrert. Men fiskebruket kan berolige mannskapet med at det nok dreide seg om en trykkfeil for sju tonn.
STARTET: Båtsfjord-registrerte «Andopsværing» var en av de første snurrevadbåtene som leverte levende torsk hos Nic Haug på Ballstad i år. Ifølge sluttseddelen ble det en svært forsiktig start på sesongen med hele sju kilo registrert. Men fiskebruket kan berolige mannskapet med at det nok dreide seg om en trykkfeil for sju tonn.

Startet i februar

I nettopp Finnmark er innfallsvinkelen til levendelagringen litt annerledes enn i Lofoten. Odd Arne Harjo i Båtsfjord hadde ikke engang tid til å vente på bonus-datoen 1. mars. Allerede midt i februar var han i gang med sin «Skarberg» på 31 meter, og snurrevadbåten hadde levert over 20 tonn levende torsk til levendelagring i rederiets egne merder i god tid før det var kvotebonus å hente.

- Vi tyvstartet litt for å prøve ut at alt fungerte. Det er mange faktorer å ta hensyn til hvis dette skal lykkes, sier Harjo, som allerede har fått prøvd seg på en slik faktor: Sel.

Bonusordningen

  • Etter en diskusjon med næringa endte Nærings- og fiskeridepartementet opp med å sette startdato for levendefangstbonusen til 4. mars.
  • Året før var det ingen startdato for ordningen, og debatten gikk på om det var noe poengi å gi bonusfordel for å langtidslagre torsk som likevel ville bli sendt ut i markedet mens det enda var ordinær torsk tilgjengelig.
  • I år skal torsk som er fisket for levendelagring etter 4. mars kvotebelastes med 60 prosent av kvantumet på sluttseddelen. I fjor var belastningen 50 prosent.
  • Det er et krav om lagring i minimum tre uker for å kunne benytte denne kvoteavregningen.

Tar til våpen .

- Kobben er blitt et problem for langtidslagringen her. Den skremmer livet av torsken i merdene og situasjonen blir etter hvert ganske uholdbar. Men vi er i gang med tiltak, og satser på at ting ordner seg, sier Harjo, og nevner i den sammenheng både «inngjerding» av levendefiskmerdene og skyting av sel.

Kobben er blitt et problem for langtidslagringen her. Den skremmer livet av torsken i merdene.

Odd Arne Harjo, Båtsfjord

Det er ikke snakk om noen ny selinvasjon i landsdelen, men enkelte vil ha det til at mudring av havna i Båtsfjord paradoksalt nok har gjort havnebassenget mer attraktivt for kobben.

zoomOdd Arne Harjo, Båtsfjord
Odd Arne Harjo, Båtsfjord

Kvalitet gir gevinst

- Jeg regner uansett med at vi skal være i gang igjen med både fisket og levendelagringen i neste uke. Vi har et nært samarbeid med Båtsfjordbruket når det gjelder det som videre skjer med den lagrede torsken, sier Harjo som synes samarbeidet fungerer godt:

- Målet er at torsk av ypperste kvalitet skal gi oss et godt betalende marked utenom den ordinære torsken. Men kundene ønsker i utgangspunktet denne fisken hele året, og der har vi igjen utfordringer, påpeker Harjo, og viser til at kvantum tilgjengelig kvalitetstorsk varierer mye i løpet av året.

 Loddetorsken, som allerede har meldt seg, er et dårlig utgangspunkt for levendelagring, og Bjørnøya-torsken på sommeren har ifølge Harjo ikke vist seg helt ideell til dette formålet.

Utfordringer til tross, så har han fortsatt tro på at konseptet levendelagring er liv laga. Fersk fisk av topp kvalitet skal betale nedtrapping og bortfall av kvotebonus. Og muligheten til å lagre torsken over lengre tid, som Harjo har søkt om tillatelse til, skal bli et bidrag i så måte.

( VILKÅR )
 
Del saken