SJARMOFFENSIV: Islandske bedrifter presenterte seg for et godt oppmøte av norske og internasjonale kunder på NASF-konferansen i Bergen. Her Valkas direktør Kristjan Kristjansson sammen med ordstyrer Stella Björg Kristinsdottir i Marel på podiet.Foto: Nils Torsvik
SJARMOFFENSIV: Islandske bedrifter presenterte seg for et godt oppmøte av norske og internasjonale kunder på NASF-konferansen i Bergen. Her Valkas direktør Kristjan Kristjansson sammen med ordstyrer Stella Björg Kristinsdottir i Marel på podiet.Foto: Nils Torsvik
SJARMOFFENSIV: Islandske bedrifter presenterte seg for et godt oppmøte av norske og internasjonale kunder på NASF-konferansen i Bergen. Her Valkas direktør Kristjan Kristjansson sammen med ordstyrer Stella Björg Kristinsdottir i Marel på podiet.Foto: Nils Torsvik

Islendinger satser knallsterkt på høyteknologiske produkter for fiskeflåten

Islendingene er i tet når det gjelder produktutvikling. Under North Atlantic Seafood Forum i Bergen presenterte åtte islandske bedrifter nyvinninger som skapte stor interesse.

Det var et imponerende knippe presentasjoner som islendingene la frem for norske og internasjonale næringsutøvere onsdag.

Det startet med den elektroniske loggboken til Trackwell, der salgssjef Steingrimur Gunnarsson kunne vise en fortløpende logging av data på båter som både gir båtfører og landanlegg umiddelbar informasjon om hvilken fisk som fanges, hvor og når. 

En datamengde som følger fisken videre gjennom produksjonen og verdikjeden, og ut til kundene.

- Vi møter stadig nye krav til sporbarhet og bærekraft fra markedet som må dokumenteres, sier Gunnarsson.

Satser bærekraftig

Han ble fulgt opp av daglig leder i Islands største leverandør av produksjonsutstyr til fiskeindustrien, Sigurdur Ólason i Marel Fish, som kunne vise til selskapets store satsing for å møte FNs bærekraftsmål. Marel har brukt 74 millioner euro på investeringer i utvikling av teknologi knyttet til bærekraftsmålene.

zoomUTFORDRET: De islandske bedriftslederne ble utfordret på bærekraft og klima i spørsmål fra salen. Fra venstre: Ragnar A. Gudmundsson i Skaginn, Gudmundur Kristjansson i HB Grandi, Sigurdur Ólason i Marel Fish og Kjartan Olafsson i Arnarlax.
UTFORDRET: De islandske bedriftslederne ble utfordret på bærekraft og klima i spørsmål fra salen. Fra venstre: Ragnar A. Gudmundsson i Skaginn, Gudmundur Kristjansson i HB Grandi, Sigurdur Ólason i Marel Fish og Kjartan Olafsson i Arnarlax.

Marel har beveget seg fra å lage systemer for en fangstdrevet verdikjede, til en markedsdrevet etterspørsel preget av krav fra store kjeder, var Marel-lederens budskap. Han kunne vise til teknologi som gir en karbonnøytral produksjon, og som gir mindre svinn i produksjonen, tilsvarende 5,5 prosent høyere karbon-fotavtrykk om fjerningen av sidebein i fileten ble fjernet manuelt.

Klimavennlig transport

Klimaavtrykket i verdikjeden for fiskeproduksjonen var også noe daglig leder Are Grathen i shippingselskapet Samskip var opptatt av. Han viste til at transport er noe ingen ønsker å bruke, men som alle trenger. 

- Transport er en del av løsningen på klimautfordringene, sa han og viste til en stor innsats på å utvikle nye drivstoff og bedre løsninger for håndtering av containere og last. Fremtidens standard vil føre til skip som slipper ut 90 prosent mindre NOx og oljespill.

Også på pakking og transport av fisk i kasser og kar tenkes det klima og miljø. Sæplasts forskningsdirektør Björn Margeirsson viste kasser som kan stues sammen slik at 166 tomme kar tar plassen til 100 fulle i transport av fisk.

Styrer tråldørene

For fiskebåtrederne var det trolig tråldørene som daglig leder Atli Már Jósafatsson i Polar Dors som vakte mest interesse. Bedriften har utviklet tråldører som kan åpne og lukke spjeld som kan styre den opp og ned, ut og inn, etter hvor fisken står i havet, eller etter hvordan bunnforholdene er.

zoomTRÅLDØRER: De styrbare tråldørene til Polar Dors vakte stor interesse. De kan benyttes både pelagisk og til bunntråling.
TRÅLDØRER: De styrbare tråldørene til Polar Dors vakte stor interesse. De kan benyttes både pelagisk og til bunntråling.

Jósafatsson viste til forsøk der trålen ble løftet over en sildestim som sto dypere enn makrellen som var nærmere overflaten, ved å åpne og lukke spjeldene. Det samme kan tråldøren gjøre dersom det er torsk og ikke sei trålerne vil fange, viste han til.

Men kanskje mest imponerende er teknologien som islendingene har utviklet for bearbeiding av fisk - som kuttemaskinen som kutter nakkebeinet til fisken på en måte som gir åtte prosent høyere utbytte av fiskeråstoffet.

Automatiserer

Axel Pétur Ásgeirsson, som er markedssjef i Curio viste til at de har utviklet en maskin som automatiserer et arbeid som regnes som tungt manuelt, utviklet for den norske klippfisk- og saltfiskprodusenten Jangaard som vil produsere fileter heller enn HG saltet fisk.

Maskinen skal prøves ut i Norge i år, og skal settes i produksjon i 2020.

Valka har siden 2011 videreutviklet sin vannstråle-kuttemaskin til å lage loins- og filetstykker av enhver størrelse, og for alle fiskeslag. Valkas direktør Kristjan Kristjansson viste frem video og bilder fra starten av produksjonen til slik den er utformet i dag.

Arbeidet er fullautomatisert. Ásgeirsson viste til at det ikke er mulig å få arbeidskraft fra Øst-Europa lenger til å utføre arbeidet som maskinene nå tar seg av i islandske bedrifter.

( VILKÅR )
 
Del saken