Her er det ingen tvil om at rognkjeks spiser skottelus. Forskerne skal undersøke hvor mye den spiser og om oppdrettet rognkjeks kan være en mulig smittekilde.Foto: Tonje Cecilie Urskog/Grieg Seafood Finnmark
Her er det ingen tvil om at rognkjeks spiser skottelus. Forskerne skal undersøke hvor mye den spiser og om oppdrettet rognkjeks kan være en mulig smittekilde.Foto: Tonje Cecilie Urskog/Grieg Seafood Finnmark
Her er det ingen tvil om at rognkjeks spiser skottelus. Forskerne skal undersøke hvor mye den spiser og om oppdrettet rognkjeks kan være en mulig smittekilde.Foto: Tonje Cecilie Urskog/Grieg Seafood Finnmark

Nå tar forskerne opp kampen mot skottelusa

Både forskere og oppdrettere vet for lite om den plagsomme skottelusa. Frem til sommeren tas første skritt mot mer kunnskap.

De siste par årene er skottelus blitt et stadig større problem for oppdrettere i Nord-Norge. Oppdretterne ropte varsku, og det fikk FHF til å lyse ut 1 million kroner for å samle erfaringer og kunnskap om skottelus, som kan leve på minst 50 ulike fiskearter.

Akvaplan-niva har fått prosjektet, og Albert K.D. Imsland er prosjektleder. 

- Kunnskapen er for fragmentert. Vi vet altfor lite om skottelus rett og slett, sier Imsland til Tekfisk. 

zoom- Vi famler litt i mørket, så dette blir å sette lys på et kommende problem og å være føre var. Det gjelder å sette i gang med noe fornuftig før det blir et stort problem, sier Albert K.D. Imsland ved Akvaplan-niva, her i feltarbeid med piggvar på Island. 
- Vi famler litt i mørket, så dette blir å sette lys på et kommende problem og å være føre var. Det gjelder å sette i gang med noe fornuftig før det blir et stort problem, sier Albert K.D. Imsland ved Akvaplan-niva, her i feltarbeid med piggvar på Island. 

Stort antall

Lakselus holder seg til laksefisker, mens skottelusa har langt flere verter å ta av.

- Vi snakker om en parasitt som er mye mindre enn lakselus, men den kan oppstår i stort antall på laks. Det ser vi i Norge, og det ser vi på Island, sier Imsland.

Prosjektet vil trolig føre til forskningsprosjekter på skottelus.

- FHF er flinke til å lytte til industrien, så det ligger i kortene, sier forskeren.

Viktig at tallene rapporteres

Det finnes ingen offentlig registrering eller rapportering av skottelus, men fiskehelseansvarlig Berit Seljestokken har opplyst til Tekfisk at de fleste av lusebehandlingene de har hos Grieg Seafood Finnmark er mot skottelus. Likevel havner de i statistikken for lakselus.

Selv om det ikke står i noen forskrift, har oppdretterne i nord satt egne tiltaksgrenser. De kan rett og slett ikke la skottelus være på fisken i stort antall, fordi den blir så plaget. For dem er det viktig at tallene blir rapportert. Foreløpig ligger databasen i hvert selskap, men med FHF-prosjektet skal de få større oversikt over omfanget.

Hør podkast med Seljestokken her: 

Finner ut hva som trengs

Forskerne vet ikke hvor stort omfanget av skottelus er eller hvordan situasjonen utvikler seg, hverken i den nordlige landsdelen eller lenger sørover. De vet lite om biologien og vertstilpasning og om sammenheng mellom bruken av rensefisk og forekomsten av skottelus. Disse problemstillingene skal de ta for seg nå. 

De må også finne ut i hvor stor grad laks og rensefisk plages av lusa, og hvilken effekt ulike lusemidler og andre behandlinger har på arten.

Det hele skal munne ut i en oversikt over hva som bør forskes på og utvikles i fremtiden for å gjøre næringen i stand til å forebygge mot skottelus.

Skottelus

  • Skottelusa, caligus elongatus, har alltid vært der, men har ikke vært sett på som like problematisk som lakselusa. 
  • I dag avluses det spesielt mot skottelus både i Finnmark og Troms. 
  • Et gjennomsnitt på fem til ti skottelus har vært brukt som tiltaksgrense i disse områdene, men det finnes ingen offisielle grenser. 
  • Skottelus anses som en mye bedre svømmer enn lakselus. 
  • En studie viser at vill rognkjeks er den dominerende smittekilden av skottelus, etterfulgt av torsk og rødspette.

Trives i varmere vann

Imsland er selv islending og forteller at de islandske oppdretterne i vestfjordene har problemer med skottelus. Også der er dette et relativt nytt fenomen. 

Han forteller at skottelusa egentlig skulle vært lenger sør. Trivselstemperaturen dens er varmere enn den man finner på Island og i Finnmark. 

- Samtidig er den tilpasningsdyktig. Kanskje er det færre konkurrenter i nord. Det er ikke for å svartmale, men den kan godt spre seg sørover. 

Takler det med kunnskap

- For 20-30 år siden var ikke lakselus noe problem, og kanskje tok vi det ikke alvorlig nok. Vi ante ikke at det kunne bli et så stort problem som det er blitt, sier Imsland.

- Er det sent, men godt å se på skottelusa nå? 

- Det er i alle fall godt, men jeg vet ikke om det er sent. Det er bedre å gjøre det nå, enn aldri. I stedet for å dramatisere, ser vi et voksende problem og takler det med å skaffe kunnskap og se hva som må gjøres. 

zoomHer er en voksen hunnlus av lakselus (t.v.) og skottelus.
Her er en voksen hunnlus av lakselus (t.v.) og skottelus.

Generelt mer oppmerksomhet

Kjell Maroni, fagsjef for havbruk i FHF, forteller at satte i gang med prosjektet på grunn av det de har sett, hørt og diskutert med næringen. 

- Da vi begynte å grave, fant vi ut at vi vet fryktelig lite, sier han til Tekfisk. 

- Blir det flere prosjekter på skottelus? 

- Det kan jeg ikke si noe om nå. Nå må vi få gjennomført det som er på gang. Men generelt er det mye mer fokus på skottelusa nå enn for bare to år siden. 

- Tas mer med i aktiviteter

FHF har spurt andre forskningsinstitusjoner om de har sett på skottelus, men det er gjort i liten grad. Et lite søk på Havforskningsinstituttets sider, bekrefter dette bildet: Der det er skrevet side opp og side ned, og gjennomført et utall mengde studier på lakselus, er det en uhyre kort tekst om skottelus.

- Forskningsmiljøene ser at skottelusa bør studeres litt mer. Den tas mer med i aktiviteter de holder på med likevel, opplyser Maroni. 

Når prosjektet er ferdig til sommeren, skal FHF ta en fot i bakken med næringa og se hva som trengs.

Mange er med

I tillegg til lakseklyngen Laks SA, som består av Cermaq, Grieg Seafood Finnmark og Norway Royal Salmon, er også Lerøy Aurora, Salmar Nord og Nordlaks involvert i prosjektet. Det samme er to islandske oppdrettsselskaper, Arctic Sea Fram og Arnarlax.

Oppdretterne skal dele av tall og kunnskap de har i sine databaser.

Prosjektet skal være avsluttet innen 30. juni, og totalt er budsjettet på 1,7 millioner kroner.

Vi ønsker å finne ut mer om deg som leser Tekfisk, og håper du kan sette av noen minutter til å svare på denne korte leserundersøkelsen

( VILKÅR )
 
Del saken