Kartet viser ruten til de tre farkostene sammen med oversikt over ulike planlagte møtepunkt med andre forskningsfartøy og prosjekter. (Rosa=Sailbuoy, oransje=Seaglider, frønn=Waveglider)Kart: Akvaplan-Niva
Kartet viser ruten til de tre farkostene sammen med oversikt over ulike planlagte møtepunkt med andre forskningsfartøy og prosjekter. (Rosa=Sailbuoy, oransje=Seaglider, frønn=Waveglider)Kart: Akvaplan-Niva
Kartet viser ruten til de tre farkostene sammen med oversikt over ulike planlagte møtepunkt med andre forskningsfartøy og prosjekter. (Rosa=Sailbuoy, oransje=Seaglider, frønn=Waveglider)Kart: Akvaplan-Niva

Havdroner samlet inn verdifulle data utenfor Lofoten og Vesterålen

På et halvt år samlet fartøyene inn informasjon om temperatur, fisk og marine dyr i en strekning på 11.000 kilometer.

Fra mars til september i fjor var tre ubemannede fartøy på datasamling utenfor Lofoten og Vesterålen. Dette inngikk i Glider-prosjektet, og farkostene var av typen Sailbuoy, Seaglider og Waveglider, skriver Akvaplan-Niva i en pressemelding

1-3 knop i 11.000 kilometer

De tre gliderne gjør nytte av bølger, vind og sol for framdrift. Batteriene for Sailbuoy og Waveglider lades kontinuerlig ved hjelp av solcellepanel, og disse to gliderne kan være ute i flere måneder i strekk. Den dykkende Seaglideren kan være ute i to-tre måneder før batteriet må skiftes.

Gliderne holder i snitt en fart på 1-3 knop avhengig av vær og vind. I løpet av 2018-toktet tilbakela de tre fartøyene tilsammen en strekning på 11.000 kilometer.

Sailbuoy 4898 seilte kilometer, Waveglider 3550 kilometer og Seaglider tilbakela en distanse på 2800 kilometer og gjennomførte 1354 dykk. 

Meteorologi, oseanografi og biologi

Hovedkonklusjonen fra de fem-seks månedene som gliderne var ute på havet i 2018, er at både plattformer og sensorer fungerte godt og samlet inn store mengder med data. 

Denne typen data ble samlet inn:

  • Meteorologi (temperatur, lufttrykk, vindstyrke og -retning)
  • Oseanografi (temperatur, saltholdighet, oksygen og turbiditet, havstrømmer, styrke og retning),
  • Biologi (planteplankton, dyreplankton, fisk og marine pattedyr). 

Vil skille mellom fiskeyngel

Nå skal datamaterialet bearbeides av eksperter i Gliderprosjektet i samarbeid med eksterne partnere nasjonalt og internasjonalt. 

Med bruk av glidere er det for første gang mulig å måle den biologiske aktiviteten i de øvre vannlagene på en effektiv måte, skriver Akvaplan-Niva. En kombinasjon av skip og glidere vil derfor være en god og økonomisk løsning. I dag er det imidlertid ikke mulig å skille mellom raudåte og andre dyreplankton eller mellom ulike fiskeyngel på en effektiv måte. Dette vil være en sentral målsetting i det videre arbeidet i 2019, står det i meldingen.

Feltaktiviteten skal fortsette i 2019 fra april. 

zoomAkvaplan-niva leder det treårig prosjektet som har fått navnet «Glider - ubemannede havgående forskningsplattformer». Her sjøsettes den ene farkosten i mars i fjor.
Akvaplan-niva leder det treårig prosjektet som har fått navnet «Glider - ubemannede havgående forskningsplattformer». Her sjøsettes den ene farkosten i mars i fjor.

Data overført kontinuerlig

Farkostene ble satt ut i sjøen utenfor Bodø, og posisjon og status for batteri og sensorer ble overført kontinuerlig til PC-er.

Noe av data overføres direkte, men mesteparten lagres ombord og hentes fysisk ved inspeksjon eller service i løpet av toktet. Data samlet inn med ekkoloddet EK80 og hydrofon har så stort volum at disse datatypene foreløpig ikke lar seg overføre i sin helhet i sanntid via satellitt.

Utvikling er på gang for prosessering om bord, og da kan prosesserte data overføres til land i sanntid, mens rådata blir lastet ned ved avsluttet tokt. 

( VILKÅR )
 
Del saken