Jarl Giske, professor og marin dekan ved Universitetet i Bergen.Foto: Camilla Aadland
Jarl Giske, professor og marin dekan ved Universitetet i Bergen.Foto: Camilla Aadland
Jarl Giske, professor og marin dekan ved Universitetet i Bergen.Foto: Camilla Aadland

Her er fem råd for å få til gode klynger

Det har tatt 30 år å bygge miljøet på Marineholmen, men det trenger slett ikke ta så lang tid å gjøre det samme et annet sted.

Den norske havpolitikken styres etter to inspirasjonskilder: Mulighet for verdiskaping og bærekraftsperspektivet.

Bærekraft, ikke bevaring

Til grunn for den første er rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav 2050» fra 2012 som sier at Norge potensielt kan femdoble verdiskapningen fra blå bioøkonomi, samt flere internasjonale rapporter som antyder en dobling innen samme tema på global skala i løpet av få tiår.

Den andre kan på norsk høres ut som noe ganske annet enn verdiskaping: Bærekraft kan høres ut som at det dreier seg om bevaring. Og det er riktig og viktig, men selv om vi i Norge snakker om FNs 17 bærekraftsmål, så heter de faktisk «Sustainable Development Goals». De handler altså om hvordan vi skal få til økt verdiskaping og utvikling i verden, uten at det går på bekostning av fremtiden.

Jarl Giske 

  • Jarl Giskes er professor i biologi og marin dekan ved Universitetet i Bergen.
  • Hans forskning er fokusert på forståelse av atferd, livssyklus og romlig utbredelse av dyreplankton og fisk.
  • Forskningen hans har konsentrert seg om å forstå hva som motiverer individene til å handle, og dette har resultert i matematiske modeller for sild, lodde, torsk, laksesild og dyreplankton. 
  • Giske har også (sammen med Per Jakobsen) skrevet en lærebok på norsk om evolusjon og økologi.

For lav innovasjonshastighet

I rapporten «Sustainable Growth Towards 2050. PwC Seafood Barometer 2017» konkluderte PwC med at veksten i Norges blå bioøkonomi ikke holder den farten som trengs for å nå målene fra 2012. 

Lakselus er en åpenbar veksthemmer, men den er også symptom på en mer grunnleggende faktor: Det er for lav innovasjonshastighet i og rundt havnæringene. 

Oppskriften

Norges største marine klynge ligger på Marineholmen i Bergen, og er samtidig landets raskest voksende havklynge. Stadig flere ser verdien av samarbeid i klynger.

Jeg vil bruke Marineholmen i Bergen som illustrasjon på hvordan vi kan øke innovasjonsevnen mange steder i Norge. Det har tatt 30 år å bygge dette miljøet, men det trenger ikke ta 30 år å gjøre noe lignende andre steder, for oppskriften foreligger:

1) Man trenger et eller flere universitet som driver med forskning og utdanning. Både forskerne og studentene er en nøkkel til et suksessfullt innovasjonsmiljø.

2) Norsk lov pålegger slike institusjoner å holde seg med eller kople seg på en TTO, et «Technology Transfer Office», som skal tilrettelegge for og hjelpe personer med innovative ideer til å lykkes gjennom de svært vanskelige startfasene fra idé til kommersialisering.

3) I den tidlige kommersialiseringsfasen er tilgang til tilstrekkelig tålmodig kapital ofte veldig vanskelig, og TTO-en må være tett knyttet til risikovillig oppstartkapital slik at de gode ideene finner de nødvendige pengene.

4) Disse tiltakene hjelper ikke uten at det også er et kompetansebasert næringsliv som kan formidle sine utfordringer til studenter, forskere og andre innovatører, og som kan verdsette gode ideer. I Norge hjelper myndighetene næringslivet til å organisere seg i næringsklynger for å kunne gjøre nettopp dette, gjennom «Arena», «NCE» og «GCE».

5) Det beste er å ha universitetet, TTO-en, næringsklyngen og kapitalen samlet ett sted. Da får vi en kompetanseklynge som kan håndtere de fleste eller alle viktige elementer i innovasjonsprosessen.

zoomMange bedrifter har slått seg ned på Marineholmen.
Mange bedrifter har slått seg ned på Marineholmen.

En superklynge

Det eneste som er enda bedre enn dette, er at denne klyngen har mer enn en fot å stå på, altså mer enn én faglig kompetanse å trekke studenter til og hente innovasjoner fra. 

Så langt har Marineholmen kommet, ved at det her har utviklet seg en «superklynge» innen sjømat, havteknologi, miljøteknologi, klima og energi. Her er mer enn 150 små og store bedrifter og mer enn 1000 arbeidsplasser knyttet til havet.

I Bergen begynte dette med etableringen av Høyteknologisenteret i 1989, med et eget laboratorium innrettet mot havbruksnæringens forskningsbehov allerede fra starten. Dette Industrilaboratoriet har bidratt til at UiBs studenter har kommet tett på næringens behov, og også hjulpet næringen til tett kontakt med UiBs forskere. 

Tyngdekraften tok over

Den korte avstanden og samvirket mellom universitetet, Industrilaboratoriet og TTO-en (som nå heter VIS) gjorde at stadig flere bedrifter slo seg ned i samme område. Dette gjorde igjen at når næringsklyngene fant ut at de ville komme sammen med hverandre, så var Marineholmen rette stedet. Deretter tar «tyngdekraften» over, men denne tyngdekraften er ryktebasert: kraften er ikke sterkere enn stedets rykte som et godt sted å være.

I begynnelsen kom bedriftene fordi de søkte nærheten til universitetets forskere og studenter. Fortsatt er dette en viktig trekk-kraft. Etterhvert kom enkeltpersonene fordi de søkte til VIS, og det ble til mange småbedrifter i oppstartsfasen. Nylig ser vi også utvikling av et næringsliv som tiltrekkes av dette oppstartmiljøet, enten som fødselshjelpere eller som mottakere, eller fordi det er lignende bedrifter i området det er naturlig å samarbeide med.

zoomStudenter i laboratorium på Marineholmen.
Studenter i laboratorium på Marineholmen.

Reve har rett, men...

Et «økosystem» for innovasjon er dermed på plass. Utgangspunktet var forsknings- og utdanningsmiljøet, men jeg har møtt mange på Marineholmen som ikke tenker så mye på at Norges største marine universitet ligger her: for de forholder seg til innovatørene, næringslivet og næringsklyngeorganisasjonene. Og de aller fleste er helt uvitende om at det finnes et eiendomsselskap som både tilrettelegger for møteplasser, avviser interessenter som ikke helt passer inn, og følger opp de som er der.

Torger Reve har minst en gang sagt at det bare finnes én marin/maritim klynge i Norge, og at den begynner i Halden og slutter i Kirkenes. Og han har selvsagt alltid rett. Men der finnes tyngdepunkter i dette nasjonale bildet, og de er avgjørende for om vi får den innovasjonskraften som trengs. 

Stor gevinst

I Bergen har Marineholmen utvilsomt vært den sentrale møteplassen og navet i denne utviklingen, men andre sterke aktører som Havforskningsinstituttet på Nordnes, Nofima i Kjerreidviken, Mowi i Sandviken og NCE Maritime CleanTech på Stord har vært viktige for å utvikle hele Bergensområdet til en stadig tettere integrert marin kunnskaps- og innovasjonsklynge.

For UiB har denne klyngedannelsen både vært et strategisk valg og en stor gevinst. Som direkte følge av innspill fra NCE Seafood Innovation Cluster opprettet UiB en sivilingeniørutdannelse innen havbruk og sjømat. Deretter opprettet vi sivilingeniørutdannelse innen havteknologi i nært samarbeid med GCE Subsea (som nå heter GCE Ocean Technology). Også den nye sivilingeniørutdannelsen i energi har betydelig tilknytning til omliggende næringsliv, og i forrige uke meldte energiselskapet BKK at de vil flytte 11 km fra Kokstad til dette nærområdet. Dette er innovasjonstyngdekraft, og den øker med økende masse og avtar med økende avstand.

Klare for HI og Fiskeridirektoratet

Om noen år vil denne klyngen bli enda sterkere når Dokken blir en del av den marine klyngen på Marineholmen. Vi som er på Marineholmen ser fram til at Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet flytter dit og dermed styrker økosystemet som alt eksisterer i dette området.

En slik opphopning av kompetanse medfører også en svært velkommen samarbeidstyngdekraft, både lokalt, nasjonalt og globalt. Så det er bare å komme i gang, men ikke vent mirakler før den første massen er på plass!

Ny RAS-lab

Derfor vil UiB også være med å videreutvikle denne superklyngen. Investeringer på i alt 250 millioner kroner skal i løpet av få år få klimaklyngen til å svinge enda bedre, selv om vi allerede regner Bjerknessenteret (med UiB, Havforskningsinstituttet, NORCE og Nansensenteret) for å være blant verdens beste. 

I forrige uke vedtok UiB å gå sammen med Industrilaboratoriet og vår arealutvikler (Marineholmen forskningspark AS) om å etablere et laboratorium for RAS-teknologi («Recirculating Aquaculture Systems»). Og snart skal vi forhåpentligvis regjeringen begynne å bevilge penger til nybyggene til HI og direktoratet. Alt dette gir nye innovasjonsmuligheter, og samtidig bedre muligheter for utdanning og forskning ved universitetet.

Vanskelig? Ja. For Marineholmen er kanskje verdens eneste marine/maritime superklynge. Og man kan si at byen begynte arbeidet for 1000 år siden, og dermed har forsprang på de fleste. Men mange norske byer kan på kort tid få til viktige elementer i denne oppskriften, og det vil både Norge og verden tjene på.

Mer fra Jarl Giske: 

( VILKÅR )
 
Del saken