Tilstanden for fiskebestander er bedret fra den iberiske kysten i sør via Norskehavet og til Barentshavet i nord. Her er «Vikingbank» på loddefiske i Barentshavet i fjor vinter.Foto: Privat
Tilstanden for fiskebestander er bedret fra den iberiske kysten i sør via Norskehavet og til Barentshavet i nord. Her er «Vikingbank» på loddefiske i Barentshavet i fjor vinter.Foto: Privat
Tilstanden for fiskebestander er bedret fra den iberiske kysten i sør via Norskehavet og til Barentshavet i nord. Her er «Vikingbank» på loddefiske i Barentshavet i fjor vinter.Foto: Privat

Bedre forvaltning har bygget opp igjen en mengde fiskebestander

År 2000 var et bunnivå i Nordøst-Atlanteren, men siden den gangen har de fleste fiskebestandene tatt seg opp igjen.

Det forteller havforsker Fabian Zimmermann i en melding fra Havforskningsinstituttet. Han har gjennomført en studie som har sett på utviklingen av 85 fiskebestander i perioden 1960-2015. 

Den omfatter alle bestandene som Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) gir kvoteråd om. Studien dekker området fra den iberiske kysten i sør via Norskehavet og til Barentshavet i nord. Forskerne har blant annet sett på sild, torsk og makrell. 

Alle EU-land rundt Nordøst-Atlanteren har innført strengere reguleringer av fisket i årene etter 2000, mens Norge og Russland var tidligere ute med slik forvaltning. 

Viktig fiskeripolitikk i EU

Zimmermann og Werner har funnet en klar sammenheng mellom økt biomasse og strengere reguleringer. Økningen kom etter endringer i fiskeripolitikken blant landene omkring Nordøst-Atlanteren, og de to forskerne konkluderer blant annet med at bedringene i EUs felles fiskeripolitikk som ble satt ut i live like etter år 2000, er svært viktige og har påvirket mesteparten av de europeiske fiskeriene.

- Resultatene våre viser at bærekraftig høsting av villfiskbestandene er mulig, men bare ved å føre en fullgod og forskningsbasert fiskeripolitikk som tar hensyn til før-var-prinsippet i fangstreguleringene, sier Zimmermann, som har utført studien sammen med Karl Michael Werner fra Thünen-instituttet for fiskeriforskning i Bremerhaven. 

zoomForsker Fabian Zimmermann ved Havforskningsinstituttet har funnet en klar sammenheng mellom økt biomasse og strengere reguleringer.
Forsker Fabian Zimmermann ved Havforskningsinstituttet har funnet en klar sammenheng mellom økt biomasse og strengere reguleringer.

Internasjonale kommisjoner

Flesteparten av bestandene blir ikke regulert av enkeltland, men av internasjonale kommisjoner med representanter for de enkelte kyststatene. Den norsk-russiske fiskerikommisjonen er en av dem, EUs fiskerikommisjon en annen. 

Kvotene blir fastsatt etter forhandlinger mellom landene som deltar i de ulike fiskeriene, deriblant EU, Norge, Russland, Island, Grønland og Færøyene.

På nivå med 1970-tallet

Studien viser at de fleste bestandene var på sitt laveste nivå rundt år 2000. Unntaket er mange bestander i nord som hadde tatt seg opp tidligere som følge av forbedringer i både norsk og russisk fiskeriforvaltning.

Mange andre europeiske bestander ble overfisket i perioden mellom 1970-tallet og 1990-årene, men nå har de kommet opp på samme størrelse som på 1970-tallet.

Naturlig usikkerhet

Rekruttering er naturlig nok også en viktig faktor. 

- Bestander som har ikke fått én eller flere sterke årsklasser øker ikke, selv om fangsten er redusert. Dette viser at naturlige variasjoner kan spille en viktig rolle og skape usikkerhet, sjøl med ei god fiskeriforvaltning, sier Zimmermann i meldingen. 

( VILKÅR )
 
Del saken