Grovfjords «Astrid Helene».Foto: Grovfjord Mek. AS
Grovfjords «Astrid Helene».Foto: Grovfjord Mek. AS
Grovfjords «Astrid Helene».Foto: Grovfjord Mek. AS

To røkterbåter er elektriske i dag. I Grovfjord tror de det vil være hundrevis om noen år.

Elektrifisering kommer for fullt, det er ikke verftsleder Bård Meek-Hansen i tvil om.

Grovfjord Mekaniske Verksted har levert det ene av de to elektrisk drevne røkter-fartøyene i Norge, «Astrid Helene» som nå går hos Trollvika Drift. Det andre fartøyet er levert av et annet verft og er en diesel-hybrid som går hos SalMar.

Grovfjord har ingen bestillinger på elektrisk drevne fartøyer til oppdrett i øyeblikket, men har flere tilbud ute til vurdering hos kundene.

- I neste uke skal vi etter planen signere kontrakt på en elektrisk drevet arbeidsbåt til et annet formål enn havbruk. Mer kan jeg ikke si nå, sier Meek-Hansen til IntraFish.

Grovfjord har også utviklet AquaSjark, som kan brukes både til fiske og havbruk.

- Utviklingen går rasende fort

Meek-Hansen mener at batterielektriske båter er på vei inn for fullt.

- Når det gjelder biler, går allerede utviklingen rasende fort. I Norge har fergene vært først ute når det gjelder skipsfart. Der skjer det mye. Gass-ferger trafikkerer allerede mange fjorder, og gjerne i kombinasjon med elektrisk drift. Flere hurtigruter er i ferd med å montere batteripakker for å redusere utslippene av CO2. Nordlaks er i ferd med å bygge to brønnbåter i Tyrkia. De skal gå på gass og batteri. Jo, batteridrift kommer ei kule på alle fronter.

- Hva sier ordet «rekkeviddeangst» deg?

- Innen bilverdenen er dette problemet i ferd med på bli løst. En Tesla går nå 40-50 mil uten lading og Teslaen er i ferd med å sette standard innen bilindustrien, sier Meek-Hansen. 

zoomGrovfjord Mek Verksted
Grovfjord Mek Verksted

Gode erfaringer

Han opplyser at deres «GMV Zero» er designet for å gå seks nautiske mil ut til lokalitet, arbeide hele dagen, og gå tilbake til basen uten å lade. Erfaringen så langt er svært positiv: «GMV Zero» har fortsatt om lag 30 prosent batterikapasitet igjen når den legger til kai for dagen. 

Men båten kan også booste opp batteriene med 60 prosent i løpet av en halvtime på fôrflåten om nødvendig. 

- Vår båt kan gå fra Grovfjord til Karlsøy uten å lade, og det er ei strekning på nesten 110 nautiske mil. Men det forutsetter maks fem knops fart. Med ni knops fart blir rekkevidden 32 nautiske mil, forteller Meek-Hansen. 

- Helt uforståelig

- Men elektriske båter er mye dyrere enn dieseldrevne, stemmer ikke det?

- En diesel-mekanisk arbeidsbåt som er 14 ganger knappe 8 meter, koster fra 11 til 13 millioner kroner, avhengig av utrustning. Skal du du ha en batterielektrisk versjon, koster den drøyt 4 millioner kroner ekstra. Men alt dette er avhengig av mange faktorer som rekkevidde og hvor ofte du må lade. Nærmere halvparten av dette tillegget får kundene dekt av det offentlige, det vil si gjennom statsforetaket Enova. Resten forrentes gjennom energisparing over et par år. Jo, fartøyet er hakket dyrere ved innkjøp, men lønner seg over tid.

- Hvilke argumenter mot elektrisk drift hører dere ute blant kundene?

- Folk lurer på om dette fungerer. For meg er det helt uforståelig at ikke flere hittil har valgt et batterielektrisk fartøy. Det er bare fordeler med dette. Nå lokker myndighetene med gulrot. Seinere vil nok incentivet bli pisk i tillegg. Alle verft er nødt til å tenke batterielektriske løsninger fremover, og i så måte har vi et forsprang, sier Meek-Hansen.

zoomDaglig leder Bård Meek-Hansen ved Grovfjord Mekaniske Verksted.
Daglig leder Bård Meek-Hansen ved Grovfjord Mekaniske Verksted.

Sju års utvikling

Anslagsvis er det 900 røkterbåter, eller arbeidsbåter, i daglig drift i Norge i dag.

Grovfjord Mekaniske Verksted i Sør-Troms er ett av seks større verft i Norge som leverer slike båter. I tillegg kommer noen mindre aktører som bygger fartøyer i samarbeid med utenlandske verft.

Grovfjord Mekaniske Verksted startet utviklingen av batterielektriske fartøy for sju år siden. De sjekket mulig samarbeid med de store leverandørene på markedet, men fant fort ut prisene ville bli for høye for små fartøyer. Et annet moment var eiendomsrett til teknologien. Derfor har verftet utviklet sin egen løsning i samarbeid med utvalgte leverandører. Software til styringssystemene er utviklet i samarbeid med universitetet i Narvik - teknologihovedstaden i Nord-Norge.

Meek-Hansen mener at deres løsning er konkurransedyktig på pris.

- Innsparing for rederiet er om lag 400.000 kroner i året. Batterielektriske framdriftssystemer trenger ikke vedlikehold, kun støvsuging et par ganger i året. For mannskapet blir der ingen eksos eller støy. Båtene er jo helt stille, sier han.

( VILKÅR )
 
Del saken