Nofima har forsket fram en rognkjeks som er «en hund» etter lakselus. Nå vil de gjerne utvide repertoaret. Foto: Lars-Åke Andersen/Nofima
Nofima har forsket fram en rognkjeks som er «en hund» etter lakselus. Nå vil de gjerne utvide repertoaret. Foto: Lars-Åke Andersen/Nofima
Nofima har forsket fram en rognkjeks som er «en hund» etter lakselus. Nå vil de gjerne utvide repertoaret. Foto: Lars-Åke Andersen/Nofima

Forskere vil satse på avl av enda flere arter

Kunnskapen forskerne har fått om torsk og rognkjeks kan åpne dørene for nye oppdrettseventyr.

Avl på rognkjeks har allerede kommet langt på avlsstasjonen til Nofima. I framtida kan torsken og rognkjeksen få selskap av flere ulike marine arter, skriver IntraFish.

- Vi er i gang med en diversifiseringsprosess på oppdrett i Norge. Det er viktig for både eksportindustrien og verdens behov for mat fra havet, sier Nofima-forsker Øyvind J. Hansen i en pressemelding.

Kunnskapen kan overføres

For ti år siden gikk en rekke norske torskeoppdrettere konkurs, men de siste årene har interessen begynt å ta seg opp igjen

I årene etter at torskeoppdrettsaktørene forsvant, fortsatte forskerne hos Nofima å avle videre på oppdrettstorsken. Fagmiljøet på torskeavlsstasjonen har imidlertid også benyttet kunnskapen og infrastrukturen til andre formål. Senter for marin akvakultur har konsesjoner for flere marine arter.

- Dersom Senter for marin akvakultur skal jobbe effektivt med flere arter, ville økt vannkapasitet gitt en bedre utnyttelse av arealene, sier Hansen, som nettopp har overtatt ansvaret for avlsprogrammet

zoomPå torskeavlsstasjonen på Kraknes utenfor Tromsø står 296 kar, som hver kan inneholde 10.000 torskeyngel.
På torskeavlsstasjonen på Kraknes utenfor Tromsø står 296 kar, som hver kan inneholde 10.000 torskeyngel.

Gode resultater for rognkjeks

På avlsstasjonen er familiematerialet til rognkjeksen allerede rikt. Arbeidet med å avle fram en frisk, robust og passe sulten lusespiser til bruk i lakseoppdrett, har foregått i samarbeid med industrielle aktører i mange år - og begynner også å gi gode resultater.

- Kunnskap, infrastruktur og torsk er også blitt benyttet til studier av havforsuring og mikroplast, dette er kunnskap som er meget viktig for både industri og forvaltning. Eksponeringsstudier på torsk hvor en kan følge med på effekten gjennom flere generasjoner, vil lett kunne gjennomføres ved senter for marin akvakultur, sier Hansen i pressemeldingen.

Ultralyd for å bestemme kjønn

Bruk av ultralyd til kjønnsbestemming er standard rutine i avlsprogrammet for torsk for å få riktig balanse mellom kjønnene. Ved hjelp av ultralyd kan fisken kjønnsbestemmes uten at den avlives. Før jul ble Hansen derfor invitert av forskere ved Universitetet i Tromsø til å bruke ultralyd for å kjønnsbestemme polartorsk som skulle bruke disse i et råoljeeksponeringsforsøk.

- Kunnskap og infrastruktur fra avlsprogrammet for torsk kan brukes til mange forskjellige formål men videre genetisk foredling av oppdrettstorsken er det viktigste for oss, slår Hansen fast. 

( VILKÅR )
 
Del saken