Sjarker i Smørfjord ved Porsangerfjorden.Arkivfoto: Terje Jensen
Sjarker i Smørfjord ved Porsangerfjorden.Arkivfoto: Terje Jensen
Sjarker i Smørfjord ved Porsangerfjorden.Arkivfoto: Terje Jensen

Håper å få torsken tilbake i Porsangerfjorden

Tidligere var Porsangerfjorden kjent for å være fiskerik, men etter andre verdenskrig ble fisket dårligere.

Både sild, torsk, sei, hyse, rødspette og kveite fantes i store mengder.

- Fra rundt 1970 har de fleste fiskeriene i fjorden blitt regnet som fullstendig kollapset. Spesielt påfallende har kanskje nedgangen i bestanden av lokal fjordtorsk vært, forteller forsker Hans Kristian Strand i en melding fra Havforskningsinstituttet.

Verneområde?

Strand har gjennomført en mulighetsstudie som viser at det kan være mulig å få tilbake noe av dyrelivet i fjorden. Konklusjonen er at det kan være aktuelt å etablere et verneområde, ofte omtalt som MPA (Marine Protected Area).

- I et slikt område begrenses det kommersielle fisket slik at bestanden av stor fisk kan bygge seg opp. Samtidig gjennomføres det tiltak for å hjelpe fisken gjennom antatt kritiske faser i livssyklusen, sier Strand.

Forskerne har sett på ulike tiltak for hvordan mengden av fisk i fjorden kan økes igjen, spesielt når det gjelder yngel av torsk.

Vil få fisken til å gyte

Olderfjorden, som er en av fjordarmene på Porsangerfjorden, hadde tidligere en stor bestand av kysttorsk. Den levde i hele fjordsystemet, men kom «hjem» for å gyte. De siste tiårene har det nesten ikke vært gyting, men det vil forskerne prøve å endre på.

- Ved å fange kysttorsk i fjorden og overføre de til merder i Olderfjorden, kan vi få fisk til å gyte her. Dermed vil trolig yngelen oppfatte denne fjordarmen som «hjemme» og forhåpentligvis også returnere hit når den blir kjønnsmoden og skal gyte, sier Strand.

I Porsangerfjorden trenger trolig yngelen hjelp for å unngå å bli mat for andre fisker. 

- Utenfor stasjonen vår har vi satt ut undervannsstativer for å se om vi får tare og skjell til å vokse 10-15 meter oppover i vannsøylen. Fungerer de som tenkt, vil de etter hvert skape en tett skog og gi både mat og skjulesteder til yngel. Sjøfugl vil også kunne ha glede av slike strukturer. Dette forsøket ser foreløpig lovende ut, og i løpet av våren kommer vi til å sette ut enda flere stativer, sier Strand.

( VILKÅR )
 
Del saken