I 2016 kunne styrmann Martin Algrøy på «Birkeland» boltre seg i mesopelagiske fangster. Men i 2017 og 2018 var det ikke fisk å finne.Foto: Leif Grimsmo/Sintef Ocean
I 2016 kunne styrmann Martin Algrøy på «Birkeland» boltre seg i mesopelagiske fangster. Men i 2017 og 2018 var det ikke fisk å finne.Foto: Leif Grimsmo/Sintef Ocean
I 2016 kunne styrmann Martin Algrøy på «Birkeland» boltre seg i mesopelagiske fangster. Men i 2017 og 2018 var det ikke fisk å finne.Foto: Leif Grimsmo/Sintef Ocean

For tre år siden håvet de inn fisk, men da ny trål skulle testes, ble det ingen fangst

Etter halvannet år med forsøk har Sintef og Br. Birkeland utviklet en trål for mesopelagisk fisk. Til høsten håper de å få testet den ordentlig i kommersielt fiske.

Laksesild og lysprikkfisk er bittesmå og vanskelig å drive fiske på. Siden 2016 har forskere og fiskere prøvd å knekke den harde nøtten med utvikle et redskap som kan få fisket lønnsomt. 

- Vi har gjort de endringene vi mente var nødvendige med trålen og testet i småskala, men vi fikk ikke testet den på ordentlig da det virkelig gjaldt, sier seniorforsker Eduardo Grimaldo i Sintef Ocean til Tekfisk. 

Null fangst

Problemet var rett og slett at de ikke fant fisk på toktene de gjennomførte langs Reykjanes-ryggen sør for Azorene, verken i 2017 eller 2018. 

- Området vi opererer i er langt fra Norge, med tre døgns seilingstid. I områder fiskeflåten ikke er i, er det generelt liten kunnskap om artene og fiskeplasser. Det er ikke som i Nordsjøen der vi har hundrevis av båter hele tiden. Her er det bare én båt i et veldig stort havområde, sier Grimaldo.

Han har vært prosjektleder i tett samarbeid med rederiet Br. Birkeland i Austevoll. Bakgrunnen for prosjektet, som er støttet av FHF, var å utvikle et redskap tilpasset fangst av så små fisk.

Testet i tank

På et innledende forsøksfiske i 2016 brukte fiskerne og forskerne på ringnotsnurperen og tråleren «Birkeland» en Egersund 1200m Hex-trål. Trass i at det var mye fisk å få det året, viste trålen seg ikke å være effektiv til å fange kommersielle mengder. Siden er den blitt videreutviklet og tilpasset mesopelagisk fisk. 

Redskapet som fikk navnet Egersund 800m-trålen, er testet både i testtanken i Hirtshals, og senere i fullskala.

Mesopelagisk fisk

  • Mesopelagisk fisk er en samlebetegnelse på dyrene som lever mesopelagisk - av gresk meso «i midten».
  • Mesopelagisk fisk lever i de åpne vannmassene på mellom 100 meter og 1000 meters dyp.
  • Anslag viser at det kan finnes 10.000 millioner tonn mesopelagisk fisk i verdenshavene - 100 ganger mer enn mengden av villfisk som høstes hvert år. 
  • De tre største bestandene av mesopelagiske fisk i Norskehavet er laksesild (Maurolicus muelleri), nordlig lysprikkfisk (Benthosema glasiale) og liten laksetobis (Arctozenus risso) 
  • I tillegg forekommer også noen kommersielt utnyttede arter som f.eks. snabeluer (Sebastes mentella) og vassild (Argentina silus) i disse dypene, men biodiversiteten i det mesopelagiske laget ellers er i stor grad ukjent.

Kilde: Havforskningsinstituttet

zoom2016-toktet viste at trålen var lite effektiv til å fange kommersielle mengder mesopelagisk fisk, men den fisket nok til at råstoffprøver kunne tas for videre laboratorieforsøk om bord.
2016-toktet viste at trålen var lite effektiv til å fange kommersielle mengder mesopelagisk fisk, men den fisket nok til at råstoffprøver kunne tas for videre laboratorieforsøk om bord.

For rolig vær

I 2017 fant de ikke stor nok fisk, så den endte opp med å bare gå gjennom maskene, mens i 2018 fant de ikke mesopelagiske fisk i det hele tatt. 

- Vi brukte til sammen cirka seks uker der vi lette og lette og aldri fant noe. Det er seks uker med den digre båten, og det koster ganske mye penger. Til slutt måtte vi bare gi oss, sier Grimaldo. 

Trålen ble heller ikke testet under røffere værforhold enn frisk bris, så det gjenstår også å se hvordan den fungerer i dårlig vær.

Bedret redskap

Men alt er ikke mørkt. Grimaldo mener de har fått gjort mye med å utvikle selve trålen. Tauemotstanden er blant annet optimalisert.

- I de første testene var trålen tung å taue, og det betyr mye bruk av drivstoff. Nå har trålen en tauemotstand på 40-42 tonn, og det kan vi leve med. Den har et stort fangstareal på cirka 1600 kvadratmeter. Det kan være nok til å få store kvantum med fisk hvis vi finner den, fastslår forskeren.

zoom- Det var litt skuffende resultater siste året, men ting endrer seg fort. Plutselig finner vi fisk og da er vi i gang, sier seniorforsker Eduardo Grimaldo i Sintef Ocean.
- Det var litt skuffende resultater siste året, men ting endrer seg fort. Plutselig finner vi fisk og da er vi i gang, sier seniorforsker Eduardo Grimaldo i Sintef Ocean.

Arbeidet fortsetter

Utviklingen av trålen ble avsluttet som FHF-prosjekt ved nyttår, men Br. Birkeland har fremdeles et prosjekt gående på industriell utnyttelse av mesopelagisk fisk gjennom Norges forskningsråd. Til høsten er det et nytt tokt med «Birkeland». 

- Nå skal vi prøve å gå ut på en annen tid av året. Det som vi så i testene og på kameraene er tatt hensyn til i det nye redskapet, så vi har tro på en vesentlig forbedring, sier reder Arne Birkeland til Tekfisk. 

zoom- Vi så at det ble tungt å dra alene. Da er det viktig å dra i lag, sier Arne Birkeland, som har mange gode krefter med seg i utviklingen av et nytt fiskeri.
- Vi så at det ble tungt å dra alene. Da er det viktig å dra i lag, sier Arne Birkeland, som har mange gode krefter med seg i utviklingen av et nytt fiskeri.

Så krevende at flere må jobbe i lag

Liegruppen er også kommet med på laget, og det mener Birkeland er en stor fordel. 

- Det gjør at det blir mer tyngde og at man sprer litt risiko også. Dette er så intensivt og krevende at flere må jobbe i lag, sier han. 

I 2016 investerte rederiet over 10 millioner i utviklingen av mesopelagisk fiske. 

- De siste to årene har vi fått litt mer støtte, så vi ikke har gått så mye i minus. Det er derfor også at det er viktig å samle flere aktører. Det blir en felles innsats å få tak i informasjonen, og da blir det også felles eie. 

Et kommersielt fiske er fremdeles noen år unna, tror han. 

- Det er et stort kunnskapshull rett og slett på dette, så da må vi bruke de gode forskningsmiljøene vi har i Norge. Alt nytt du tufter i dag, må være på en base som er bærekraftig. 

Vet mer om vekt og hastighet

Det er en betydelig usikkerhet om trålenes faktiske fangstevne når det gjelder maskestørrelse og effektive fangstareal, står det i en melding på FHFs sider om den nye trålen. 

Samtidig har forskerne mer kunnskap om artene, hvor for fiskene vokser, når den blir født og også hvordan den reagerer på trålen. De vet også mer om hvilke maskestørrelser som skal til for å beholde den fisken de ønsker, hvor mye vekt som trengs på vingene og hvilken tauehastighet man må ha. 

- Det er ikke bortkastede penger, men om vi hadde fått det som vi ønsket, hadde det gått litt fortere, sier Grimaldo. 

En løsning for fôrindustrien

Mesopelagisk fisk er en samlebetegnelse på dyrene som lever mesopelagisk, på mellom 100 og 1000 meters dyp. Overslag viser at det kan finnes 10.000 millioner tonn mesopelagisk fisk i verdenshavene. Det er 100 ganger mer enn mengden av villfisk som høstes hvert år.

En av løsningene for å få laksefôr med ønsket næringsinnhold, er å bruke mer av de mesopelagiske fiskeslagene til fôrproduksjon. Havforskningsinstituttet har fått 7,3 millioner kroner fra Norges forskningsråd for å forske på det mesopelagiske laget, og interessen er stor fra næringen.

Denne filmen viser laksesild som går rett i sekken under en av testene av trålen: 

( VILKÅR )
 
Del saken