Selskapet Hardingsmolt har tatt opp kampen mot hydrogensulfid. I fjor startet de byggingen av et pilotanlegg som skal rense sjøvann for sulfat og redusere risiko for at det dannes hydrogensulfid.Pressefoto
Selskapet Hardingsmolt har tatt opp kampen mot hydrogensulfid. I fjor startet de byggingen av et pilotanlegg som skal rense sjøvann for sulfat og redusere risiko for at det dannes hydrogensulfid.Pressefoto
Selskapet Hardingsmolt har tatt opp kampen mot hydrogensulfid. I fjor startet de byggingen av et pilotanlegg som skal rense sjøvann for sulfat og redusere risiko for at det dannes hydrogensulfid.Pressefoto

Produksjon av fisk på land utfordres av giftig gass og sykdommer

Problemer med dødelig hydrogensulfid er en av grunnene til at Gjensidige ikke vil forsikre matfiskproduksjon på land.

Stine Egeland i Gjensidige Forsikring omtaler hydrogensulfid (H2S) som flåsete sagt «det nærmeste en kommer massemord», skriver IntraFish. Hydrogensulfid (H2S) er en fargeløs og giftig gass, som dannes blant annet i septiktanker og i slamansamlinger.

- Vi ser store forskjeller mellom hvorfor settefisk dør i resirkuleringsanlegg sammenlignet med gjennomstrømmingsanlegg, sa Egeland under Sintef-konferansen Tekset i Trondheim nylig. 

36 prosent av skadeutbetalinger for gjennomstrømmingsanlegg skjer etter teknisk svikt og 30 prosent etter sykdom. Resten sorterer i stor grad under ukjent årsak. For resirkuleringsanlegg (RAS) derimot troner sykdom på toppen med 44 prosent, og deretter følger H2S med 25 prosent. Teknisk svikt utgjør 25 prosent av skadeutbetalingene. 

zoomStine Egeland er fagansvarlig for havbruk i Gjensidige. 
Stine Egeland er fagansvarlig for havbruk i Gjensidige. 

Må ha stålkontroll

Egeland gjentok det selskapet har sagt tidligere, de vil ikke forsikre landbasert matfiskproduksjon - i alle fall ikke nå.

- Om vi skal si ja til å forsikre landbaserte, må det enten komme veldig mange, ellers må dere som driver settefiskanlegg være med å betale for de landbaserte. Risikoen for storskader dekkes ikke igjen gjennom dagens premier, sa hun.

Egeland kom med oppfordringer til de som skal produsere fisk i RAS-anlegg.

- Dere må ha stålkontroll på fiskehelse, vannkjemi og RAS.

Hør podkast om RAS-teknologi: 

Mistet all fisken

Styreleder Erik Sørgard i Nordnorsk Smolt delte flere historier om massedød i settefiskanleggene sine på konferansen.

- I 2015 døde all fisken, 280.000 individ, to uker etter utsett i kar. Vi hadde betongtanker, dekket med duk. Vi fant noen flenger i dukene, hvor dødfisk hadde kommet bak, forråtnet og dannet H2S, fortalte han.

For Sørgard og hans selskaper, var dette bare den første av en rekke hendelser med massedød.

Lite som skal til

Nordnorsk Smolt har i samarbeid med Nofitech beregnet hvor mye slam som skal til for at det kan føre til en produksjon av H2S som tar ut all fisk.

- 0,5-5 kilo vått slam kan produsere nok H2S til drepe nesten all fisken på 24 timer i et 1000 kubikk kar, sa Sørgard. 

Det tilsvarer en «halv vaskebøtte slam».

Hør gründer Geir Løvik og administrerende direktør i Nofitech fortelle om sitt arbeid: 

Bygger om anlegg

Noe av det de gjør for forebygge fare, er å bygge om anleggene slik at faren for slam minimeres.

- Vi skal ikke ha noen døde soner. Vi vil sikre drenering av slam overalt, og ikke ha stående vann i rør, sa Sørgard.

I produksjonen prøver de å produsere stort smolt på ferskvann, og de ser på gjennomstrømming kontra resirkulering.

Åpenbare risikofaktorer

Problemer med sykdom i resirkuleringsanlegg var også et tema å konferansen. Både Mattilsynet og Veterinærinstituttet advarer mot potensiell smitte fra settefiskanlegg. Spesielt ble sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) trukket frem. 

- Generelt har landbasert oppdrett har noen fortrinn når det gjelder fiskehelse, men det er også en del helt åpenbare risikofaktorer og betydelige smittehygieniske utfordringer, sa seniorrådgiver Knut Rønningen i Mattilsynet

Størst risiko er resirkuleringsanlegg, mente han.

Teknologi må ikke overstyre

- ILA kan utvikle seg og spres i RAS-anlegg. HPR0-viruset kan mutere og bli ILA-virus. HPR0 finner vi i de fleste settefiskanlegg. Vi vet også at ulike miljøforhold kan føre til at viruset muterer, sa han.

Han oppfordrer til regelmessig desinfisering.

- Landbasert anlegg kan være en del av fremtiden. Det har noen fordeler, men de teknologiske løsninger må ikke overstyre viktige smittehygieniske prinsipper, sa Rønningen.

( VILKÅR )
 
Del saken