Toktleder Aril Slotte foran leiefartøyet «Eros» før avgang fra Ålesund.Foto: Jostein Røttingen / Havforskningsinstituttet
Toktleder Aril Slotte foran leiefartøyet «Eros» før avgang fra Ålesund.Foto: Jostein Røttingen / Havforskningsinstituttet
Toktleder Aril Slotte foran leiefartøyet «Eros» før avgang fra Ålesund.Foto: Jostein Røttingen / Havforskningsinstituttet

Tre fartøy er klare for å finne ut hvordan silda gyter i år

Ekkolodd og sonar skal gi svar på hvordan rekrutteringen er.

Onsdag denne uken dro forskere fra Havforskningsinstituttet ut årets tokt for å hente inn data om gytebestanden på norsk vårgytende sild, skriver instituttet på sine hjemmesider.

Gytetoktet startet fra Ålesund og går langs kysten nordover til Tromsø. I år som i fjor er det med leiefartøyene «Eros», «Vendla» og «Kings Bay». 

- Det ser ut som om silda er på vei nedover og ikke så langt fra Møre. I fjor startet vi toktet 13. februar. Da traff vi på den første silda den 14. ved Buagrunnen, sa toktleder Aril Slotte til Fiskeribladet i forkant av toktet.

Trender i bestanden

Dataene som skal samles inn går inn i beregningene til Det internasjonale havforskningsrådet (ICES). Sammen med det internasjonale økosystemtoktet i mai og fangsttall og prøver fra fiskerne danner dette grunnlaget for neste års kvoteråd på norsk vårgytende sild.

På toktet estimeres indekser over hvor mye sild som siger inn for å gyte, både i total vekt og over antall sild per alder. Det kalles indekser fordi estimatene ikke er absolutte tall. Forskerne følger de relative trendene i bestanden og i årsklassestyrker.

Ekkolodd og sonar

For å lage indeksene bruker forskerne ekkolodd som samler inn akustiske data. I tillegg bruker de sonar for å se om det er sild i blindsonen til ekkoloddet, og om silda unnviker fartøyet.

De akustiske dataene blir kombinert med biologiske analyser. Sild fangstes med trål langs hele strekningen, og et utvalg av enkeltfisk fra hvert trålhal analyseres forløpende om bord. Forskerne «leser» sildeskjell for å bestemme alder, som bidrar til å estimere årsklassestyrker.

Forventninger til 2013-årsklassen

Fjorårets tokt viste tilsig av nye rekrutter, særlig i 2013-årsklassen. Den gang sa toktleder Aril Slotte at dette kunne bremse en nedadgående trend i sildebestanden noe, men ikke snu den. 

Forskerne tror denne årsklassen vil dominere også i år. 

-Vi er spente på om innsiget og utbredelsen av gytebestanden blir lignende den som ble observert i 2018, sier Slotte i meldingen fra instituttet. 

Mange diskusjoner

Toktet varer til 25. februar. Tidligere har det vært mye diskusjon om toktet gir det riktige bildet av sildebestanden.

- Vi måler trender i biomasse og årsklassestyrker og mener toktet har vært bra. Det viser trender i bestanden, som vi mener er reelle, sa Slotte til Fiskeribladet før startskuddet gikk for toktet. 

Norsk andel på 73 prosent

Forskerne anbefalte en totalkvote på 588.562 tonn i 2019, mot 384.197 tonn i 2018. Men økningen i kvote var i all hovedsak relatert til en regelendring på hvordan bestanden skal høstes. Av totalkvoten har Norge satt seg en kvote på 429.650 tonn som er 73 prosent av totalkvoten.

Årets første fangst av norsk vårgytende sild ble tatt av kystnotbåten «Arnøytind» 1. januar. 

( VILKÅR )
 
Del saken