Ikke alt gikk etter planen i SalmoBreeds første testslakt med CT-skanner. Dermed måtte folk ta knivene fatt likevel. Foto: Borghild Hillestad
Ikke alt gikk etter planen i SalmoBreeds første testslakt med CT-skanner. Dermed måtte folk ta knivene fatt likevel. Foto: Borghild Hillestad
Ikke alt gikk etter planen i SalmoBreeds første testslakt med CT-skanner. Dermed måtte folk ta knivene fatt likevel. Foto: Borghild Hillestad

Her skulle de skanne 7000 fisk, men maskinen streiket etter 700

Slik fikk avlsekspertene svar på hvor mange laks en CT-skanner tåler i løpet av en dag.

I stedet for å skjære opp fisken, skulle avlsselskapet SalmoBreed bruke CT-skanner under årets testslakt ved Bremnes Seashore på Bømlo. Dessverre ble maskinen overopphetet allerede første dagen. 

- Vanligvis bruker en CT-skanner å skanne 30-40 mennesker om dagen. De som har jobbet på skanneren har hele tiden blitt spurt hvor hardt man kan presse den, det har vi funnet svar på nå, fastslår genetikksjef Borghild Hillestad i SalmoBreed.

Doble skift

Skanningen startet mandag, og planen var å skanne 6900 laks. Da de var oppe i nesten 700 skannede fisk var det kjørt. 

- Et rør streiket helt og må byttes ut. Vi fikk inntrykk av at det var en investering på 700.000-800.000 kroner, forteller Hillestad. 

Hun og kollegene forsøkte å få tak i delene de trengte, men lyktes ikke. Dermed måtte de pakke sammen i denne omgang og ta knivene fatt likevel. 

- Det går det, altså. Vi har flinke folk her, og noen jobber doble skift, sier Hillestad.

zoomMaskinen, en helt vanlig CT-skanner, kjenner igjen hva som er filet og hva som er innmat.
Maskinen, en helt vanlig CT-skanner, kjenner igjen hva som er filet og hva som er innmat.

Manuell unøyaktighet

Selskapet har testslakt hvert år, for å finne ut hvor god avlslaksen er på forskjellige egenskaper. Og frem til i dag er den gjennomført med manuell skjæring. 

De tester fullsøsken, spesielt på egenskaper der fisken dør, og gjør smitte- og lusetester.

De måler også rundvekt, hodekappet vekt, sløyet vekt og filetvekt, og tar prøver for å måle pigment- og fettinnhold.

Målet er å avle frem en hurtigvoksende, frisk og robust fisk med fin farge. Et av problemene med at testene gjøres manuelt, er at presisjonen blir mindre.

- Når man skjærer 1000 fisker, blir man sliten i armene, og det blir mye unøyaktigheter. Folk kapper forskjellig, og ikke alle er like flinke til å filetere. sier Hillestad.

Mobil skanner

CT-maskinen er leid inn fra Danish Meat Research Institute og er en helt vanlig CT-skanner som kunne vært brukt på mennesker også. Men denne er montert i en trailer med blyvegger og eget kontrollrom.

Skanneren tar bilde av hver andre millimeter av fisken, og kan dermed danne et 3D-bilde. Programvaren kjenner igjen hva som er innvoller og hva som er filet.

- Vi har definert fett, væske, bein og filet, og da får vi vekter på alt mulig, sier Hillestad.

Fordelen er at de får mer nøyaktige svar og slipper slurv. 

zoom3D-bildeanalyse gir mye informasjon om fiskens indre.
3D-bildeanalyse gir mye informasjon om fiskens indre.

Må bruke mer tid

Selskapet er partnere i et FHF-prosjekt, som ser på målinger for å forbedre avl og oppdrett. Testslaktet var ikke en del av forskningen, så det får ingen konsekvenser for FHF-prosjektet at maskinen streiket.

- Maskinen er leid inn privat som en del av avlsprogrammet. For betyr dette at vi får mer unøyaktige data enn vi kunne fått, sier Hillestad. 

- Og så hadde vi planlagt og gledet oss til dette, så det er kjedelig å ikke få det til. 

- Hva har dere lært? 

- At vi ikke må skanne så mange fisk på en dag. Vi må ha flere pauser så trommelen får hvile. Neste gang bruker vi lengre tid, sier Hillestad. 

Prøver igjen

Til sommeren skal de nemlig prøve maskinen igjen - men denne gangen på levende fisk. 

- Det blir enda mer utfordrende. Vi må finne en måte å få fisken til å ligge stille på, sier genetikksjefen. 

Da må de teste ut dosering på bedøvelse og lage en anordning som fisken kan ligge i så den ikke beveger seg. 

- Hvis det funker, kan vi på sikt kutte ut testslakt. Vi kan ha færre dyr i test og får sikrere resultater, sier Hillestad. 

zoom- Vi ønsker høyere pigmentinnhold, mindre fett, sen kjønnsmodning og sykdomsresistent, sier Borghild Hillestad. 
- Vi ønsker høyere pigmentinnhold, mindre fett, sen kjønnsmodning og sykdomsresistent, sier Borghild Hillestad. 

Involvert i mer forskning

SalmoBreed gjennomfører lignende tester også på fisk hos deres islandske søsterselskap StofnFiskur og Rauma-stammen til partneren SalMar. 

I 2017 ble totalt 10.000 fisk fra de tre stammene merket og satt i sjøen ved Havforskningsinstituttets forskningsanlegg i Austevoll. Derfra er det registrert vekst, dødelighet, lusetall og ulike helseparametere. 

- For Havforskningsinstituttet er det viktig å være involvert i arbeidet til SalmoBreed og andre kommersielle selskaper i norsk havbruksnæring, sa Stig Ove Utskot i en pressemelding tidligere denne uken.

Han er Havforskningsinstituttets prosjektleder for SalmoBreeds testslaktgruppe. 

- Samarbeidet hjelper oss med å utvikle vår forskning på akvakultur og skaper forståelse for ulike utfordringer som oppstår i bransjen, sa han videre i meldingen. 

SalmoBreed

  • Avlsselskap som leverer rogn av atlantisk laks.
  • Har et omfattende avlsprogram med høy ytelse på utvalgte egenskaper.
  • Solgt til britiske Benchmark Holdings i 2014. 
  • SalmoBreed har avlet fram en stor mengde familier av laks. Hvert år har de rundt 300 familier i avlskjernen som de velger fra når de produserer rogn.
  • I tillegg til sine egne produkter forhandler SalmoBreed rogn fra sitt søsterselskap på Island, StofnFiskur, til kunder i Norge.

Kilde: SalmoBreed

( VILKÅR )
 
Del saken