Seilbøyen i operasjon i det grå tåkeværet som svært ofte dominerer i Sørishavet.Foto: Rune Øyerhamn, Norce Research
Seilbøyen i operasjon i det grå tåkeværet som svært ofte dominerer i Sørishavet.Foto: Rune Øyerhamn, Norce Research
Seilbøyen i operasjon i det grå tåkeværet som svært ofte dominerer i Sørishavet.Foto: Rune Øyerhamn, Norce Research

Her leter seilbøyen etter krill i Antarktis

På sikt er målet at den selvgående farkosten skal hjelpe norske fiskere å lete etter fisk.

Seilbøyen ble utviklet for flere år siden, og har blant annet vært på forskningsoppdrag, og krysset Atlanteren. Nå er den på jobb sammen med forskningsskipet «Kronprins Haakon» i Antarktis.

- Jeg kan sitte nå og se hvordan den går kurser ved Bransfieldstredet ved Den antarktiske halvøy. Den er i operasjon, mens «Kronprins Haakon» gjør andre ting, sier vitenskapelig rådgiver Olav Rune Godø ved Norce til Tekfisk. 

Har ekkolodd

Seilbøyen, som har navnet Sailbuoy, har vært ute i sjøen siden 20. januar. Her skal den både vise at den virker og finne områder med krill.

- Den skal demonstrere at den faktisk kan ta imot beskjeder fra brukeren. Helt konkret skal den gjennomføre transekt, som vil si kurslinjer, og ta akustiske observasjoner av tetthet av krill gjennom en periode der det ikke er fartøy i området, sier Godø.

zoomKartet viser hvor seilbøyen har gått de siste ukene.
Kartet viser hvor seilbøyen har gått de siste ukene.

I Antarktis er det satt ut bøyer som blant annet samler data fra ekkolodd. Seilbøyen går på kryss og tvers ved stasjonene for å finne ut mer om området rundt, og se hvilken rekkevidde man kan regne med at stasjonene dekker. Seilbøyen er utstyrt med ekkolodd og har en værstasjon om bord som gir informasjon om vær og vind.

- Den har vist at den tåler all slags vær. Det vi er mest usikre på er hvordan den vil reagere på is, sier forskeren. 

Krillovervåkning

  • Christian Michelsen Research, som nå er en del av Norce, (NORCE Norwegian Research Centre AS), har utviklet en seilbøye for kartlegging av krill. 
  • Seilbøyen er kommersialisert av Offshore Sensing AS, som har Norce som største eier.
  • Aker BioMarine som skal bruke den i krillkartlegging i Sørishavet.

Kan gjøre letejobben

Nå har Aker Biomarine, som er involvert i testingen av seilbøyen, fått tilslag på et forskningsprosjekt som skal utvikle den videre. Det skjer i samarbeid med blant andre Norce og Offshore Sensing som produserer den, med finansiering fra Norges forskningsråd.

- Vårt prosjekt er å spekke den med teknologi så den kan innhente mer data for oss. Vi er interessert i bestandsdata, og at den kan bli mer autonom og gå over lengre tidsperioder på solpanel, sier bærekraftssjef Pål Skogrand i Aker Biomarine til Tekfisk.

zoomSeilbøyen gjøres klar til sjøsetting fra «Kronprins Haakon».
Seilbøyen gjøres klar til sjøsetting fra «Kronprins Haakon».

Han tror seilbøyen kan gjøre krilletingen mer effektiv.

- Vi kan sende den ut slik at den kan gjøre letejobben for oss. Det er en veldig effektiv måte å gjøre det på, sier Skogrand.

Han viser til at båtene som fisker krill i Antarktis har en viss rekkevidde på sine ekkolodd.

- Denne kan seile lenger unna båten, og kartlegge større områder. Det er mer effektivt for å finne store stimer av krill, sier Skogrand. 

Hele året?

På sikt håper han seilbøyen kan gå noen dager på egenhånd og hente inn data.

- Siste steg blir at vi kan ha den gående der hele året, slik at den kan utforske nye områder, der vi i dag ikke har vært på grunn av de store avstandene i Antarktis. Skal du dra et sted, må du vite at det er verdt å dra dit, sier bærekraftssjefen.

Ni fartøy fisker etter krill i Antarktis i dag. Skogrand understreker at fisket skal være bærekraftig, også med letehjelp fra seilbøyen.

- Forvaltningen i Antarktis er føre var, og kommer alltid til å være det. Det er ikke interesse fra industrien for at den skal være noe annet. Vi skal være sikre på hva vi gjør hele tiden, sier han.

En halv prosent

Han viser til at det er lov til å ta ut én prosent av krill-biomassen i området, men at det ikke skjer i dag på grunn av is.

- Næringen tar ut cirka halvparten det, altså en halv prosent av biomassen. Dermed er det 99,5 prosent igjen av en av verdens største biomasser, sier Skogrand.

Kartlegging av krillbestanden er viktig for oppdraget «Kronprins Haakon» nå er på i Antarktis. Opp til syv fartøy, både forskningsfartøy og fiskefartøy, skaffer data om ressursene som finnes i de rike havområdene.

Kan finne ut mer om loddefisket

I dag blir værdataene sendt fra seilbøyen i sanntid, men ikke dataene fra ekkoloddet.

- Akustikkdataene får vi ikke tak i før man tar bøyen om bord igjen. En del av forskningsprosjektet blir å lage systemer som klarer å overføre informasjon fra seilbøyen og hjem, sier Godø. 

Han håper den kan brukes også innen norsk fiskeri. 

- Det som peker seg ut som feltet vi skal se på, er loddeinnsiget. Det er alltid et mysterium hvor og når lodden kommer, og vi har tenkt å sette den ut for å patruljere ett av innsigsområdene, sier forskeren.

Målet er at seilbøyen skal være klar for patruljering til loddefisket i 2020. Håpet er blant annet at Aker Biomarine skal få lyst til å kjøpe flere seilbøyer etter å ha testet den.

- Vi har også en visjon om at det kan inngås samarbeid mellom kommersielle fiskeriinteresser, forvaltning og forskere, som kan sette ut flere bøyer, og samle data i skyen som blir tilgjengelig for alle som bidrar med data, sier Godø.

( VILKÅR )
 
Del saken