Slik ser prototypen ut. Et viktig poeng var at hjelpemiddelet skulle være lydløst, men også at kajakken skal kunne gå i relativt god fart, så den kan kjøres i forkant av forskningsskip.Foto: Espen Johnsen/Havforskningsinstituttet
Slik ser prototypen ut. Et viktig poeng var at hjelpemiddelet skulle være lydløst, men også at kajakken skal kunne gå i relativt god fart, så den kan kjøres i forkant av forskningsskip.Foto: Espen Johnsen/Havforskningsinstituttet
Slik ser prototypen ut. Et viktig poeng var at hjelpemiddelet skulle være lydløst, men også at kajakken skal kunne gå i relativt god fart, så den kan kjøres i forkant av forskningsskip.Foto: Espen Johnsen/Havforskningsinstituttet

Denne kajakken er et lydløst forskningsfartøy

Utstyrt med ekkolodd og en elektrisk motor manøvreres farkosten dit hvor forskningsskipene ikke slipper til.

I fjor tok forskerne ved Havforskningsinstituttet i bruk et splitter nytt hjelpemiddel i feltarbeidet. Et helt vanlig kajakkskrog er blitt til en selvgående sjødrone som gir nye muligheter for å hente inn informasjon fra sjøen. 

Tilnærmet lydløs

Kajakken er utstyrt med en elmotor i tillegg til en autopilot, slik at den kan fjernstyres gjennom et trådløst nettverk. Slik får forskerne den til å gå dit de vil, mellom punkter på et kart. Via en datamaskin i kajakken og langtrekkende trådløst nettverk kan på avstand de følge med på informasjonen som kommer inn på ekkoloddet. 

- Et viktig poeng er at den er tilnærmet lydløs og at vi kan måle fisk nær overflaten. Vi kan også gå mye nærmere land enn et større fartøy kan gjøre, sier forsker Espen Johnsen til Tekfisk. 

zoomForsker Espen Johnsen har vært med å utvikle kajakken sammen med blant andre forsker Egil Ona.
Forsker Espen Johnsen har vært med å utvikle kajakken sammen med blant andre forsker Egil Ona.

Flere muligheter

Foreløpig er kajakken utstyrt med ekkolodd og kamerautstyr, men det er ikke noe problem å fylle den med flere instrumenter.

- Vil vi ha temperaturmåler, er det bare å plugge den inn. Instrumenteringen er avhengig av hvilke målinger vi ønsker å gjøre, sier Johnsen.

Fjoråret gikk først og fremst med til å utvikle en prototyp og å teste hvordan den fungerte. Fremover har forskerne planer om å videreutvikle den.

- Dette er en prototyp, så det er ikke et kommersielt hyllevareprodukt. Det kreves litt teknisk innsikt for å få den til å gjøre det vi vil. Et kommersielt produkt ville vært avhengig av mer robuste løsninger, sier Johnsen.

zoomVed fugleøya Runde på Sunnmøre kjørte forskerne kajakken med videokamera inn i et område der det samles mye sjøfugl.
Ved fugleøya Runde på Sunnmøre kjørte forskerne kajakken med videokamera inn i et område der det samles mye sjøfugl.

To forsøk

Kajakken ble brukt i to forsøk i fjor. Ved fugleøya Runde på Sunnmøre tok de for seg et område der det samles mye sjøfugl, og forskerne ventet å finne mye småfisk som sild og tobis. Dette var i samarbeid med Runde Miljøsenter.

- Tanken var å se om fuglene dykket ned til fiskestimene. Det var en studie på interaksjonen mellom sjøfugl og fisk. 

Den første dagen fungerte farkosten fint, men på dag to oppsto en vannlekkasje så den ene styringsmotoren ble ødelagt. 

- Men vi fikk gode data på ekkoloddet og fikk bekreftet at lundefuglen ikke ble skremt av kajakken, forteller Johnsen. 

Forsøk under sildeinnsig

I november forsøkte de igjen, denne gangen ved Skjærvøy i Nord-Troms på den tida silda kommer inn i fjorden. Forskningsskipet «G.O. Sars» var også med, og denne gangen var forskerne interesserte i å se hvordan silda kunne observeres fra en kajakk, sammenlignet med et stort og langt mer bråkete fartøy. 

Kajakken ble kjørt i forkant, 500-600 meter foran forskningsfartøyet.

Ved to tilfeller passerte forskningsfartøyet kajakken.

- Vi så at selv om kajakken lå så mye som 100 meter unna, responderte silda på at «G.O. Sars» var i nærheten. Den påvirket sildeadferden, sier Johnsen.

zoomKajakken på vei ut av hangaren til G.O Sars ved Skjærvøy. 
Kajakken på vei ut av hangaren til G.O Sars ved Skjærvøy. 

Torsk i gyteperioden

Fremover skal de fortsette samarbeidet med Runde Miljøsenter og se på interaksjonen mellom fisk og sjøfugl. De har også et samarbeid med Nordisk råd forskningsprosjekt med blant andre Havsfiskelaboratoriet i Lysekil i Sverige. Der ser de også på geografisk overlapp mellom sjøfugl og fisk i Østersjøen og Nordsjøen. 

Tanken har også vært å bruke kajakken til å studere fiskestimer før man fanger den med not, men det prosjektet er foreløpig avlyst på grunn av manglende budsjett, opplyser Johnsen. 

I mars skal den imidlertid brukes i en studie av torskeadferd i gyteperioden. Det kan også bli aktuelt å ta den i bruk i undersøkelser av brisling i fjordene. 

Her er Havforskningsinstituttets egen video fra forsøkene ved Runde fuglefjell: 

Til Afrika?

Johnsen ser for seg at kajakken vil kunne brukes også i internasjonal forskning. 

- Vi har mye samarbeid med afrikanske land. Der er det store områder forskningsfartøy ikke kan gå inn fordi det er for grunt, men ofte er det store fiskeressurser der. 

Her kan du se kajakken i bruk ved fugleøya Runde i fjor: 

( VILKÅR )
 
Del saken