Det er viktig at silda håndteres så skånsomt som mulig for hindre at den mister skjell. Ørjan Sørensen (t.v.) holder silda i håven mens Adam Custer merker den.Foto: Jostein Røttingen/Havforskningsinstituttet
Det er viktig at silda håndteres så skånsomt som mulig for hindre at den mister skjell. Ørjan Sørensen (t.v.) holder silda i håven mens Adam Custer merker den.Foto: Jostein Røttingen/Havforskningsinstituttet
Det er viktig at silda håndteres så skånsomt som mulig for hindre at den mister skjell. Ørjan Sørensen (t.v.) holder silda i håven mens Adam Custer merker den.Foto: Jostein Røttingen/Havforskningsinstituttet

33.500 sild merket for å vite mer om bestanden

Om fem-seks år har forskerne trolig en tidsserie som kan brukes i bestandsvurderingen av norsk vårgytende sild.

I løpet av tre uker har forskere fra Havforskningsinstituttet merket 33.500 sild etter daglige notkast på Reisafjorden i Nord-Troms. 

Hver fisk er blitt lengdemålt, og fått skutt inn et merke i buken med et pistollignende instrument. Merket ligger løst i buken på silda, og det ser ut til at den tåler selve merket svært godt, melder Havforskningsinstituttet på sine hjemmesider. En del av merkeutstyret er fornyet siden forrige tokt, og det har lettet arbeidet.

Merketoktet ble avsluttet forrige uke.

Datainnhenting på mottak

Ved mange av fiskemottakene som tar imot sild fra flåten er det montert ei antenneplate. Den står i tilknytning til transportbåndet eller på rørene der silda pumpes inn i mottaket og er koblet mot en pc som automatisk leser av den unike koden når ei merka sild passerer. 

Samtidig oppdateres en database i Bergen automatisk med den unike koden til silda. Mottakets navn, gjenfangstdato og klokkeslett bindes sammen med dataene som ble registrert ved utsetting. 

zoomDen merka silda plasseres i kar som heises over rekka med jevne mellomrom og tømmes tilbake i fjorden.
Den merka silda plasseres i kar som heises over rekka med jevne mellomrom og tømmes tilbake i fjorden.

Tidsserie i vente

- Etter hvert som silda gjenfanges, får vi et bilde av hvordan silda har vandret, hvordan veksten har vært siden merkinga, men viktigst av alt: Vi kan etter flere år med merking og gjenfangst også si noe om størrelsen på de ulike årsklassene og bestandsutviklinga, sier forskningssjef Aril Slotte i meldingen fra instituttet. 

Målet er at forskerne om fem-seks år har en tidsserie som kan brukes i bestandsvurderinga av norsk vårgytende sild, sammen med andre indeks fra gytetokt og økosystemtoktet i mai. 

- Da vil vi har tre fangstuavhengige tidsserier som beskriver utviklinga i bestanden og gir grunnlag for å gi råd om hvor stor sildekvoten bør være, sier Slotte.

( VILKÅR )
 
Del saken