Dette er en kongekrabbeteine som ble hentet opp fra dypet på sommerens opprenskningstokt. Etter fire måneder er det en betydelig fangst av kongekrabbe. Teina hadde ingen innretninger for frigjøring av krabbene.Foto: Gjermund Langedal/Fiskeridirektoratet
Dette er en kongekrabbeteine som ble hentet opp fra dypet på sommerens opprenskningstokt. Etter fire måneder er det en betydelig fangst av kongekrabbe. Teina hadde ingen innretninger for frigjøring av krabbene.Foto: Gjermund Langedal/Fiskeridirektoratet
Dette er en kongekrabbeteine som ble hentet opp fra dypet på sommerens opprenskningstokt. Etter fire måneder er det en betydelig fangst av kongekrabbe. Teina hadde ingen innretninger for frigjøring av krabbene.Foto: Gjermund Langedal/Fiskeridirektoratet

En liten tråd kunne forhindret at disse kongekrabbene ble sperret inn i fire måneder

Fiskeridirektoratet jobber med å innføre råtnetråd i all teinefiske. Men aller først skal de være helt sikre på at den fungerer så godt og lettvint som mulig.

Råtnetråd er et tiltak for å få bukt med et stort og problematisk spøkelsesfiske.

Ideen er enkel: Teinene har et rømningshull som holdes lukket av en nedbrytbar bomullstråd, en såkalt råtnetråd. Denne løser seg opp etter en viss tid - slik at fisk og skalldyr som er blitt fanget kan komme seg ut.

Vil treffe blink

I fjor kom påbudet om råtnetråd i hummerfisket - som det første fiskeriet. Etter hvert skal det komme flere påbud. Men først må det forskes på hva som er den beste løsningen for hvert fiskeri.

- Det er viktig at vi treffer blink når vi kommer med reguleringer. Hvis ikke lager vi mye ugreie for dem som skal utføre fisket, sier seniorrådgiver Gjermund Langedal i Fiskeridirektoratet. 

zoomNederst i hummerteinens sidepanel eller endepanel skal det lages et hull der det kan trekkes gjennom et objekt med minimum tverrsnitt på 15 x 9 cm. Hullet skal deretter sys igjen med bomullstråd, som bare festes i begge ender.
Nederst i hummerteinens sidepanel eller endepanel skal det lages et hull der det kan trekkes gjennom et objekt med minimum tverrsnitt på 15 x 9 cm. Hullet skal deretter sys igjen med bomullstråd, som bare festes i begge ender.

Ett tiltak

Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet jobbet i to år for å tilpasse bruken av råtnetråd til det norske hummerfisket. Det er denne kunnskapen de nå håper å kunne bygge videre på i teinefiske etter andre arter, som kongekrabbe, leppefisk, sjøkreps og taskekrabbe.

- Men det er viktig at det ikke lages noen panikk hos fiskerne nå. Ingen må tro at de må løpe av gårde og skifte tråd i alle leppefiskteinene sine. Vi må ta dette steg for steg, for å være sikre på at vi har gode løsninger, sier Langedal. 

Tråd på vei til kongekrabbefisket

Forskeren forteller at arbeidet med råtnetråd i kongekrabbefisket er kommet et godt stykke på vei og at dialogen med næringen om plassering av tråden i teinene er god.

- Denne typen teiner er mest utsatt for belastning når fiskerne løfter teina om bord. Det er så mange krabber i teina, og den har ikke en fast ramme. Da blir plasseringa ekstremt viktig. Vi håper at vi skal ha uttesting med noen aktører i løpet av sommerhalvåret i 2019.

Hvilke fartøy som skal være med på uttestingen er ikke valgt ut ennå.

- Vi har ikke navn på blokka, men erfaringen er at det er helt uproblematisk. Fiskere ser at dette er en fordel for næringa.

På fiskernes premisser

En fisker som har gjort noen forsiktige forsøk med tråd i kongekrabbeteiner er Erling Haugan fra Sør-Varanger. 

- Jeg mener det er bra at det finnes en løsning på dette, men det er viktig at man i fellesskap med fiskerne finner ut hvor tråden skal plasseres så det blir en mest mulig fornuftig løsning, sier han til Tekfisk. 

Han har satt bomullstråd i enkelte teiner, og det har fungert fint, kan han fortelle. Etter rundt seks måneder er den gått i oppløsning. 

zoom- Dette handler mest om dyrevelferd. Nå har krabben særdeles god overlevelse i teine, men likevel, sier kongekrabbefisker Erling Haugan.
- Dette handler mest om dyrevelferd. Nå har krabben særdeles god overlevelse i teine, men likevel, sier kongekrabbefisker Erling Haugan.

Må innstille seg på tiltak

Selv om det kan være litt heft å få den på plass, tror han dette må til. 

- Jeg tror at vi må innse at for å få et mest mulig bærekraftig fiske i fremtiden, må vi innstille oss på gjøre noen tiltak. Denne tråden er en del av gamet, sier Haugan.

- Hvordan er det å miste redskap? 

- Helt forferdelig. For det første koster ei teine 2000 kroner, og så er det fangsten du eventuelt taper. I tillegg er det det at den står og fisker. Du gjør bra mye for å unngå det. 

Ikke bare-bare

Langedal og kollegene fant fort ut at en tråd ikke er en tråd.

- Vi trodde det skulle være enkelt, men forholdet mellom fiskesesong og nedbrytningstid er en utfordrende avveining. Leppefisk- og hummerfisket har for eksempel et avgrenset tidsvindu, mens krabbe- og krepsefiskerne gjerne vil bruke redskapet gjennom hele året.

Samtidig må man ta høyde for at det er mer slitasje og håndtering i noen fiskerier enn i andre. Derfor har de testet oppløsningstid for en haug med tau.

- De som skal sette i tråden må vite hvilke som skal brukes. Vår oppgave ble å gi spesifikasjoner, sier Langedal.

Løser ikke marin forsøpling

- Hvor mye betyr råtnetråd? 

- Vi må være dønn ærlige. Dette løser ikke noe annet enn spøkelsesfiske. Det løser ikke problemet med marin forsøpling, svarer Langedal. 

Dermed jobber direktoratet parallelt med løsninger for å finne igjen teiner. 

Kanadiske reguleringer

Snøkrabbe er foreløpig holdt utenfor prosjektet. Årsaken er at forvalterne håper Norge kan dra veksler på erfaringer fra Canada. Der bruker de allerede råtnetråd i snøkrabbefisket, og direktoratet og Havforskningsinstituttet skal vurdere om det går an å kopiere den kanadiske reguleringen. Det vil spare store kostnader, men en ulempe er det:

- Hvis vi konkluderer med at det norske fisket ikke er sammenlignbart, må vi ut i runder med egne forsøk. Det setter oss litt tilbake og gjør at vi ikke har noe å gå ut med før 2020 tidligst. 

( VILKÅR )
 
Del saken