Prosjektansvarlig Oddvar Longva (t.h.) og skipper Karl Otto Rismark på brua om bord på "Atlantic Viking", ett av fiskefartøyene som har tatt i bruk de nye havbunnskartene.Foto: Norges Geologiske Undersøkelse
Prosjektansvarlig Oddvar Longva (t.h.) og skipper Karl Otto Rismark på brua om bord på "Atlantic Viking", ett av fiskefartøyene som har tatt i bruk de nye havbunnskartene.Foto: Norges Geologiske Undersøkelse
Prosjektansvarlig Oddvar Longva (t.h.) og skipper Karl Otto Rismark på brua om bord på "Atlantic Viking", ett av fiskefartøyene som har tatt i bruk de nye havbunnskartene.Foto: Norges Geologiske Undersøkelse

Nye kart har gitt større fangst og mindre drivstoffbruk

Syv trålrederier har testet ut nye bunntypekart og dybdedata.

Nå har 11 av fiskebåtene rapportert sine erfaringer med nye digitale havbunnskart. 

- Vi har fått svært gode tilbakemeldinger, fiskerne mener kartene har stor verdi, forteller forsker og geolog Oddvar Longva ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) i en pressemelding.

Kartene har vært installert på Olex kartplotter.

Stor verdi

Longva har vært prosjektansvarlig for arbeidet og har lenge ivret for bruk av disse kartene, som er tilpasset i nært samarbeid med Kartverket.

- Vi har lenge vært kjent med at kart over bunntyper og dybdeforhold kan være nyttig for fiskere, dersom de finnes på digitale plattformer som fiskerne bruker i sitt daglige arbeid. Erfaringer fra blant annet Canada, viser store økonomiske og miljømessige fordeler med bruk av detaljerte dybdedata og bunntypekart under fiske, opplyser Longva.

Nye fiskefelt

Nå mener norske fiskere det samme:

- Kartene kan hjelpe til med å unngå bunnskader på utstyret for trålerne og snurrevadbåtene. Kunnskapen om bunntype gir samtidig større fangst for alle fartøytypene. Kartene er også viktige for å finne nye fiskefelt. Samtidig rapporterer fiskerne at kartene er viktig for hvordan liner bør settes, opplyser Oddvar Longva.

I tillegg viser tilbakemeldingene at kartene gir miljøgevinst ved at de fører til redusert bruk av drivstoff.

zoomSkjermdump fra kartplotter. Blått angir slam, gult angir sandige sedimenter, oransje angir grus, og rosa angir grus, stein og blokk. Blålilla farge viser sannsynlige forekomster av korallrev/korallgrus.
Skjermdump fra kartplotter. Blått angir slam, gult angir sandige sedimenter, oransje angir grus, og rosa angir grus, stein og blokk. Blålilla farge viser sannsynlige forekomster av korallrev/korallgrus.

Bærekraftig fiske

Oddvar Longva peker også på at annet miljøaspekt ved bruk av de nye kartene.

- Der er klare signaler internasjonalt om at mer miljøvennlig fiske vil bli viktig i framtida. Som et eksempel har organisasjonen The Marine Stewardship Council (MSC) et fiskerisertifiseringsprogram for bærekraftig fiske, hvor et av kriteriene er å ikke skade sårbare habitater. Bruk av våre kart kan være et virkemiddel for å oppnå dette, og i neste omgang også være gunstig for omsetningen av norsk sjømat, mener Longva.

Seniorrådgiver Jan Henrik Sandberg i Norges Fiskarlag sier at organisasjonen lenge har ment at bedre tilgang til detaljert sjøbunnsinformasjon kan bidra til et enda mer presist, miljøvennlig og effektivt fiske.

Økt marin kartlegging

- Det er nå bekreftet gjennom blant annet dette prosjektet. At næringen selv kollektivt har bidratt til å finansiere tilpasningen av kartene, slik at de kan benyttes om bord i praktisk fiske, bekrefter også at fiskerne ser på dette som nyttig kunnskap, sier Sandberg.

Han mener kartene kan bidra til å unngå brukstap.

Viktige fiskefelt

De nye havbunnskartene er skaffet til veie gjennom blant annet MAREANO-programmet, et kartleggingsprogram i norske kyst- og havområder i regi av NGU, Havforskningsinstituttet og Kartverket. I tillegg er det laget marine grunnkart i utvalgte områder i Troms, Møre og Romsdal, og Sogn og Fjordane.

zoomOversikt over de vanligste bunntypene på fiskebankene.
Oversikt over de vanligste bunntypene på fiskebankene.

Kartene over havbunnsterreng og sedimenter er også gjort tilgjengelige på kartplottere fra Furuno og SailorsMate. Alle får samme tilgang til kartene fra Kartverket og NGU.

- Kartene som er tilgjengelig følger gjeldende sikkerhetsgradering fra Forsvaret, noe som medfører at terrengkart innenfor territorialgrensen har 50 meter oppløsning, mens terrengkart utenfor territorialgrensen har 5 meter oppløsning, forklarer Hanne Hodnesdal i Kartverket.

( VILKÅR )
 
Del saken