Lovundlaks er blant dem som er med i et nytt forskningsprosjekt. Her fra lokaliteten Vardskjæret på Helgelandskysten i Nordland.Foto: Magnus Fjellgaard
Lovundlaks er blant dem som er med i et nytt forskningsprosjekt. Her fra lokaliteten Vardskjæret på Helgelandskysten i Nordland.Foto: Magnus Fjellgaard
Lovundlaks er blant dem som er med i et nytt forskningsprosjekt. Her fra lokaliteten Vardskjæret på Helgelandskysten i Nordland.Foto: Magnus Fjellgaard

Nå skal fiskere få prøve å fiske ved oppdrettsmerder

Hva skjer dersom man tillater fiskeri nærmere oppdrettsmerdene enn det som er lov i dag? Et nytt prosjekt skal gi svar på det.

Lovundlaks og Mowi er blant aktørene som er med på prosjektet som skal teste ut fiske i sikkerhetssonen rundt merdene. Et resultat kan bli forbedret samliv mellom oppdrettere og fiskere - og lettere tilgang til nye lokaliteter.

I dag forbyr gjeldende regelverk (akvakulturforskriften) fiske nærmere enn 100 meter fra ytterpunktene i et oppdrettsanlegg, samt allmenn ferdsel nærmere enn 20 meter. Begrunnelsen er at skade på et anlegg kan føre til rømming. Og rømming er én av næringas største utfordringer. Faren for rømming er også et argument mot at lakseproduksjonen i Norge kan økes vesentlig. 

Vil utnytte en ny ressurs

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) bidrar nå til et forsøksprosjekt på fiske innenfor sikkerhetssonen. FHFs bidrag er nærmere 4 millioner kroner. I tillegg vil prosjektet påføre deltakerne kostnader.

Daglig leder Jacob Palmer Meland i Lovundlaks er entusiastisk for prosjektet, som starter 1. mars. Han har ennå ikke alle tillatelsene på plass, men han har jobbet for saken helt siden sommeren 2017.

zoomSPENNENDE PROSJEKT: Jacob Palmer Meland i Lovundlaks håper det nye forskningsprosjektet blir vinn-vinn for oppdrett og fiskeri.
SPENNENDE PROSJEKT: Jacob Palmer Meland i Lovundlaks håper det nye forskningsprosjektet blir vinn-vinn for oppdrett og fiskeri.

- Å fiske tett ved et oppdrettsanlegg gir ofte sikker fangst av sei og torsk, av og til kveite. På teiner får man steinbit og krabbe, og er dybden rett, kan det være store mengder kamskjell. Man må undersøke om ikke dette er ressurser som kan utnyttes. Og kan det komme fiskerne til gode, så er det veldig gledelig og vil være positivt for sameksistensen mellom de to næringene langs kysten, sier Meland til IntraFish.

Alle som har dykket, kjørt ROV eller fisket ved et anlegg, vet at tett på nota står det ofte mye villfisk, det ser ikke ut som den skyr anleggene

Mange utfordringer

- Men tar ikke oppdretterne mange fiskeplasser fra fiskerne?

- Sjøl om det er avsatt mangegangen mer areal til fiskeri enn til oppdrett, bør det være i alle oppdretteres interesse å finne avbøtende tiltak når en lokalitet etableres, fordi alt hav er en potensiell fiskeplass, sier han.

Slik Meland ser det, er ikke utfordringen at fisken forsvinner fra området når et oppdrettsanlegg kommer.

- Den trekker heller tett inntil anlegget, innenfor sikkerhetssonen. Der er fisken utilgjengelig for fiskerne. Alle som har dykket, kjørt ROV eller fisket ved et anlegg, vet at tett på nota står det ofte mye villfisk, det ser ikke ut som den skyr anleggene. Å fangste den effektivt er utfordrende. I tillegg må sikkerheten ivaretas: vi må ikke risikere skader på fortøyninger og nøter.

- Hva med kvaliteten på villfisk som er fanget i sikkerhetssonen?

- Det er ting vi må finne mer ut av, pellets-sei er en utfordring og begrenser bruken. Samtidig viser også enkelte sensoriske analyser/ blindtester at villfisk ved anlegg kan ha fordelaktig kvalitet på noen områder, sier Meland.

Hoved- og delmål

- Hovedmålet med prosjektet er å utvikle effektive metoder og vurdere risiko for fangst av villfisk ved oppdrettsanlegg, sier Rita Naustvik Maråk til IntraFish. Hun er fagsjef fiskeriteknologi i FHF.

zoomRita Naustvik Maråk, fagsjef fiskeritekonologi hos Fiskeri- og havbruknæringens forskningsfond. 
Rita Naustvik Maråk, fagsjef fiskeritekonologi hos Fiskeri- og havbruknæringens forskningsfond. 

Hun oppgir følgende delmål:

  • Dokumentere tilgjengelighet av villfisk rundt oppdrettsanlegg og kvantifisere sesongmessige og geografiske variasjoner.
  • Studere villfiskens reaksjon mot lys og fôring (lyd og lukt), og måle hvor effektivt (mengde og hvor raskt) fisken lar seg lokke i ulike avstander vekk fra oppdrettsmerder.
  • Teste ulike fangstmetoder, og kvantifisere fangstrater av villfisk i nær tilknytning til oppdrettsmerder og utenfor henholdsvis oppankringsbøyene (30 m) og forbudssonen (100 m).
  • Foreta og dokumentere risikovurderinger av aktuelle fangstmetoder i forhold til fare for rømming, og på dette grunnlag etablere «best praksis» for fangst.
  • Vurdere kvalitet på fisk fanget under oppdrettsanlegg.

Prosjektet

Prosjektet vil starte rundt 1. mars og følgende aktører og lokaliteter er med (regnet fra sør mot nord):

Hordaland: Havbruksstasjonen i Matre.

Sogn og Fjordane: Mowi (tidligere Marine Harvest) og lokalitet Rundereim på Stadlandet.

Møre og Romsdal: Oppdrettsselskapet Nekton Havbruk og lokalitet Hestøya. Oppdrettsselskapet Atlantis og lokalitet Gaustad på Nordmøre.

Nordland: Lovundlaks og lokalitet ved øya Lovund på Helgeland.

Troms: Havbruksstasjonen i Tromsø med lokalitet på Ringvassøy.

Prosjektgruppen består av:

Svein Løkkeborg, Havforskningsinstituttet (HI).

Odd-Børre Humborstad, HI.

Anne Christine Utne-Palm, HI.

Sten Siikavuopio, Nofima.

Christian Wikan, Nordmøre Fiskebåt (et utviklingsselskap).

Paul Jacob Helgesen, Segel (et bedriftsrådgivingsselskap på Nord-Vestlandet).

Sameksistens og synergier

Maråk sier til IntraFish at det overordnede målet med prosjektet er å framskaffe kunnskap som kan bidra til bedre sameksistens og synergieffekter mellom kystfiskere og oppdrettere.

- For fiskere vil nytteverdien være økt lønnsomhet gjennom et effektivt fiske på høye konsentrasjoner av fisk, sier hun.

Prosjektet skal skaffe kunnskap om hvordan et forsvarlig fiske ved oppdrettsanlegg kan utøves uten risiko for rømming, samt gi informasjon om hvordan ulike faktorer (f.eks. produksjonssyklus, årstid) påvirker fangsttilgjengelighet.

- Fiskekjøpere vil oppnå større tilgang på ferskt råstoff som vil gi bedre fleksibilitet i produksjonen, sier hun.

Representanter for havbruk vil være med som premissleverandører for å utvikle et sikkert fiske ved oppdrettsanleggene. Risikoen for skader og rømming vil bli kartlagt sett fra oppdrettsnæringa sitt ståsted.

- Det vil gjøre det lettere å få gehør for oppretting av nye konsesjoner/ utviding av areal når man kan vise til bedre arealutnyttelse og samspill med fiskerinæringen, poengterer hun.

Prosjektet vil også gi et viktig kunnskapsgrunnlag for forvaltning og regelverksutvikling.

Konkurransen om kystsonen

I bakgrunnen for prosjektet ligger den stadig økende fokus på å sikre en effektiv utnyttelse av kystarealene som tilgodeser både fiskeri og havbruk.

- Dette kan oppnås ved å utnytte mulighetene som er knyttet til sameksistens og synergieffekter mellom tradisjonelt kystfiske og oppdrett. Studier har vist at under gitte betingelser kan arter som sei og torsk samle seg i store tettheter i nær tilknytning til et oppdrettsanlegg, sier Meråk.

Det er gjort forsøk for å teste og utvikle alternative fangstmetoder for høsting av villfisk rundt oppdrettsanlegg. Kommersielt interessante fangster av sei og torsk er oppnådd med teiner som var satt under merdene.

- Disse forsøkene viste lave fangster utenfor fiskeforbudssonen. Glip er et annet skånsomt redskap som har vært testet ved oppdrettsanlegg. I et forsøk for å gjøre fisken tilgjengelig for fangst med not, ble en stim av sei lokket vekk fra anlegg ved hjelp av en lys-båt, sier hun.

Maråk mener at gjeldende regelverk som forbyr fiske innenfor 100 meter fra et oppdrettsanlegg, er til hinder for effektiv og kommersiell utnyttelse av oppsamlede populasjoner av villfisk.

- Utnyttelse av forekomstene av fisk som tiltrekkes og samler seg innenfor forbudssonen, forutsetter derfor at det enten utvikles skånsomme fangstmetoder med lav risiko for skade på anlegget, eller at man ved hjelp av for eksempel lys kan trekke fisken ut fra anlegget hvor den kan fanges uten fare for skader og rømming. I dette prosjektet vil vi derfor både teste metoder for å lokke fisken vekk fra anlegget (utenfor forbudssonen) og utvikle skånsomme fangstmetoder for fiske i nær tilknytning til anlegget, samt vurdere risikofaktorene for et slikt fiske, sier hun.

Poenget med å utføre forsøkene på flere lokaliteter, er å oppnå resultater fra ulike geografiske områder langs kysten.

Vi har dokumentert at filet-kvaliteten på villfisk som har spist laksefôr over noe tid, er påvirket negativt, men at denne effekten er begrenset om fangsten håndteres optimalt

Nofima-rapport

Videreutvikling av tidligere prosjekter

Dette prosjektet er en videreutvikling av flere lignende prosjekter tidligere.

I 2007 startet det såkalte Ryfylke-prosjektet etter mange presseoppslag. Sei som hadde spist seg feit på pellets under merdene, var umulig å få solgt. Lokale kystfiskere var rasende.

Forskerne kartla problemet og studere villfiskens adferd rundt anleggene.

Nofima har gjennomført et annet prosjekt, ProCoEx. 

- Vi har dokumentert at filet-kvaliteten på villfisk som har spist laksefôr over noe tid, er påvirket negativt, men at denne effekten er begrenset om fangsten håndteres optimalt. Hvilket redskap, og hvordan disse benyttes, har også betydning for kvaliteten. Vi har også belyst mulige effekter på reproduksjon som følge av økt tilgang på laksefôr hos villfisk som beiter ved oppdrettsanlegg, heter det i Nofima-rapporten som oppsummerer prosjektet.

Et bedriftsrådgivingsselskap på Nord-Vestlandet, Segel, har vært prosjektleder for «Sameksistens i praksis». Deltakere har blant annet vært HI og Møreforsking - og to fiskekjøpere som har vært nysgjerrig på kvaliteten på slik fisk.

- Spørsmålet er hva markedet vil ha, sier Paul Jacob Helgesen i Segel til IntraFish.

Han er opptatt av å opprettholde mottaksstrukturen for sjarkfiskere.

( VILKÅR )
 
Del saken