Snøkrabbeinvasjonen i Barentshavet har ført til økt belastning på bunndyrene i Barentshavet. Foto: Havforskningsinstituttet
Snøkrabbeinvasjonen i Barentshavet har ført til økt belastning på bunndyrene i Barentshavet. Foto: Havforskningsinstituttet
Snøkrabbeinvasjonen i Barentshavet har ført til økt belastning på bunndyrene i Barentshavet. Foto: Havforskningsinstituttet

Endringer i temperatur og fiske kan føre til færre bunndyr

Tre viktige endringer foregår på bunnen av Barentshavet i øyeblikket.

Det viser en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Marine Ecology Progress Series fra Havforskningsinstituttet.

Temperaturøkning er den ene belastningen, den andre er snøkrabbeinvasjonen fra øst og den tredje er endringer i fisket. Når isen er borte, kan fartøyene som fisker med bunntrål komme lenger nord enn tidligere. Det rammer bunndyr i områder som tidligere har vært uinteressante for fiskerne, skriver instituttet i en pressemelding.

Ulike områder

I dag påvirker de tre belastningene ulike områder. Temperaturøkningen merkes i mesteparten av Barentshavet, mens fisket ekspanderer nordover og foregår i områder øst og nord for Svalbard der det tidligere var ingen eller lite tråling. 

Belastningen fra snøkrabba er per i dag målbar i den russiske sonen, og det kan også bli endringer i Smutthullet og i fiskevernsonen ved Svalbard.

Mindre artsmangfold

Kombinasjon av økt temperatur, tråling i nye områder og mer snøkrabbe i ett og samme område kan føre til rask og merkbar reduksjon av artsmangfoldet på havbunnen i Barentshavet. 

Da er det viktig at forskerne følger med på utviklingen framover, og at myndighetene bruker forskernes funn på en måte som sikrer god forvaltning av de viktige bunndyrene i Barentshavet, sier havforsker Lis L. Jørgensen i meldingen.

Flytter seg 70 kilometer

Langt mot nord finnes arktiske arter som lever godt i temperaturer rundt null grader. Noen arter har klart seg bra fordi de tåler ganske store temperatursvingninger. For arktiske arter som ønsker stabile temperaturer, er temperaturøkningen ubehagelig. 

Arter som er bunnfaste kan ikke svømme unna vann som er for varmt. Derfor flytter de seg gradvis mot nordøst der det er kjøligere, og det har vært registrert at noen arter har flyttet seg med inntil 70 kilometer per tiår.

Snøkrabba beiter hardt

I 1996 ble det for første gang observert snøkrabbe i Barentshavet. Nå har den spredt seg fra området ved Karaporten i sydøst og mot nordvest.

- Undersøkelser i den russiske sonen viser at snøkrabba beiter hardt på ulike bunndyr som børstemark, reker, krabber, små krepsdyr, muslinger, slangestjerner, snegler og kråkeboller, og at den samlede biomassen av bunndyr på havbunnen har gått ned i områder med mye snøkrabbe, sier Jørgensen.

Bunndyr som bifangst

Torsken er blant fiskeartene som har spredt seg nordover i Barentshavet i takt med klimaoppvarmingen, spesielt nord og øst for Svalbard. Dette er områder hvor det står tett i tett med høyreiste bunndyr som har lange «grener» eller «fangarmer» for å samle opp næring som kommer med havstrømmene. 

- I dag tråles det i områder som har stått urørt i minst 10 år, eller som har vært urørte fram til nå. Dette går ut over her disse store, lengelevende bunndyrarter, fordi de enten havner i trålposen eller blir knust av trålgiret. En trålpose full av bunndyr er ikke godt for hverken fiskerne eller for livet på havbunnen, og det kan ta flere tiår før et slikt gammelt bunndyrssamfunn vokser til igjen, sier Jørgensen i pressemeldingen. 

( VILKÅR )
 
Del saken