Silje Båtsvik Risholm og Jostein RefsnesFoto: Anders Furuset
Silje Båtsvik Risholm og Jostein RefsnesFoto: Anders Furuset
Silje Båtsvik Risholm og Jostein RefsnesFoto: Anders Furuset

Mener næringen må våge å ta debatten om genredigering

Dagens lovverk er 25 år gammelt.

Regelverket som regulerer bruken av CRISPR er utdatert, mener en rekke aktører, deriblant Tekna.

- CRISPR-teknologien, eller såkalt genredigering, kan helt klart gjøre en forskjell i havbruksnæringen. Vi ønsker ikke fullt frislipp, men ser absolutt muligheter på en del områder, sier Silje Båtsvik Risholm til IntraFish.

CRISPR

  • I 2012 utviklet forskere en ny metode, kalt CRISPR (Clusterede Regularly Interspaced Short Palendromic Repeats), som er enklere og billigere enn andre metoder for genmodifisering
  • CRISPR virker i alle typer celler og organismer, og en kan i prinsippet endre de genene en måtte ønske ved å fjerne, bytte ut eller legge til DNA
  • Det finnes også måter å bruke CRISPR til å slå av og på gener uten å kutte i arvestoffet
  • CRISPR kalles på norsk ofte for genredigering

Kilde: Bioteknologirådet

Hun er prosjektleder for Tekna-initiativet Havåker. Her setter organisasjonen fokus på ulike tema innen havbruk. Rett før jul ga de ut en pamflett med påfølgende debattmøte om digitalisering. Denne uken gjør de en tilsvarende øvelse om CRISPR.

- Det er viktig at næringen tar debatten om mulighetene og utfordringene knyttet til genredigering, sier Risholm.

Ønsker oppmykning i gammelt regelverk

Før jul sendte Bioteknologirådet inn sin anbefaling til regelendringer, etter en lang prosess hvor blant annet Tekna kom med innspill.

«Tekna støtter forslaget fra flertallet i Bioteknologirådet om en mer formalisert inndeling av genmodifiserte organismer etter grad av genetisk endring og dermed grav av risiko ved utsetting i naturen», heter det i Teknas innspill.

Grad av inngripen i en art gener er klassifisert i fire nivåer, fra 0 til 3, hvor 0 er minst. Eksempel på nivå 0 er vaksinering av fisk med genredigert vaksine - noe som gjør at fisken, ifølge Tekna, ikke er å regne som genredigert.

Nivå 1 - hvor endringer ikke er større enn hva som kan finnes naturlig eller ved kryssing - mener Tekna at ny teknologi kan tas i bruk, men at det bør stilles krav til «en redegjørelse av effekter på bærekraft, samfunnsnytte og etikk».

- Så ønsker vi at mat fremstilt med genredigerte organismer skal merkes med det, sier Risholm.

Prosjektlederen påpeker at dagens lovverk er 25 år gammelt, og dermed ikke er oppdatert til å matche dagens teknologi.

Bedre for fisken

Risholm ser flere muligheter med genredigering, både redigering av arter som inngår i fiskefôr og i laksen direkte. Og genredigering av laksen er ikke for å få den til å vokse raskere.

- I pamfletten, som består av bidrag fra ulike aktører og organisasjoner, ser vi at de fleste mener at genredigering kan bedre fiskevelferden. Dette kan skje for eksempel gjennom bedre motstand mot lakselus eller ulike typer sykdommer, eller det kan brukes til å produsere steril laks. Genredigering kan også brukes for eksempel til å dyrke frem mikroalger med mer omega-3, som inngår i laksefôret, sier hun.

Dersom genredigering brukes til å bedre fiskevelferden eller fører til mindre påvirkning av miljøet, vil det trolig også gjøre det lettere å få aksept for det blant forbrukere, tror hun.

Oppfordring til næringen

I arbeidet med pamfletten var det flere av de bedriftene og organisasjonene som var invitert, som ikke ville bidra. Dette blant annet fordi de ikke hadde noen synspunkter rundt temaet.

- Her må havbruksnæringen gjøre en jobb. Genredigering er noe som kommer. Vi må sette oss inn i dette, ta debatten og være med på å forme løpet. Norge er premissleverandør i havbruksnæringen, og kan ikke bare sitte stille og vente på hva som skjer. Vi må ligge i forkant, og ha et godt, men strengt regelverk, sier Risholm.

Her kan du høre podkast om genredigering (spilt inn i sommer):

( VILKÅR )
 
Del saken