Fra makrell- og økosystemettoktet i 2017.Foto: Leif Nøttestad
Fra makrell- og økosystemettoktet i 2017.Foto: Leif Nøttestad
Fra makrell- og økosystemettoktet i 2017.Foto: Leif Nøttestad

Slik kan du utdanne deg til jobb i havnæringene

Noen tror at dersom du «liker å jobbe med mennesker» så skal du velge et annet studium enn realfag. Det er feil.

Slik blir du havforsker: Universitetet i Bergen har laget denne websiden for ungdommer som ønsker å bli havforskere, ettersom det ikke finnes et studieprogram ved noe norsk universitet som heter havforskning. Det er mange slags kompetanser som trengs for ulike typer havforskere. I enda større grad gjelder dette for alle andre jobber i havnæringene.

Jarl Giske 

  • Jarl Giskes er professor i biologi og marin dekan ved Universitetet i Bergen.
  • Hans forskning er fokusert på forståelse av atferd, livssyklus og romlig utbredelse av dyreplankton og fisk.
  • Forskningen hans har konsentrert seg om å forstå hva som motiverer individene til å handle, og dette har resultert i matematiske modeller for sild, lodde, torsk, laksesild og dyreplankton. 
  • Giske har også (sammen med Per Jakobsen) skrevet en lærebok på norsk om evolusjon og økologi.

Skreddersyr utdanning

For 20-30 år siden utdannet universitetene stort sett kommende lektorer og forskere i våre marine utdanninger. Fremveksten av de kunnskapsbaserte havnæringene har endret dette bildet. 

Fiskehelse-, og havbruks- og sjømatbiologer er sterkt etterspurt, og UiB har femårige studieprogram (integrert bachelor og master) for disse. Likeså har vi sivilingeniørutdanning i havteknologi. Tilsvarende finnes også ved andre universiteter. Dette er altså utdanninger som skreddersyr utdanning inn mot behovet for høykompetente arbeidstakere i norske vekstnæringer og offentlig forvaltning, og innholdet i utdanningene er utviklet i samarbeid med disse næringene.

IKT eller matematikk

Men havnæringene har også behov for arbeidskraft med langt videre kompetansebakgrunn. Det er aldri feil å ta en grundig utdanning innen IKT, matematikk, fysikk eller kjemi, og heller ikke i marinbiologi, fiskeribiologi, molekylærbiologi, bioinformatikk eller mikrobiologi. 

Utdanning i geofysikk gir spennende muligheter innen både klima og energiomstilling. Det vil også fortsatt i minst en generasjon til være behov for folk med master- og doktorgrad i petroleumsfag, samtidig som havet også vil være arena for utnytting av vindkraft og andre elementer innen fornybarnæringene. UiB har derfor også opprettet et sivilingeniørstudium i energi.

Samarbeidsevne viktig

Vi vet jo egentlig lite om fremtiden. Men Norge har levd av havet i mange tusen år, og skal nok gjøre det lenge enda. Ganske sikkert skal vi gjøre det på andre måter enn vi gjør nå og gjorde før. Ettersom det faktisk inngår mye arbeid i en lang utdannelse, så er det nok lurt å velge noe som oppleves som lystbetont. Men det er ganske sikkert at to ferdigheter kommer til å bli enda viktigere i fremtidens arbeidsmarked:

Den ene er evnen til å behandle store datamengder, og betyr at alt du klarer å få med deg av matematikk og IKT vil komme gode med. Nå er det også slik at R2 (full matematikkfordypning i videregående) er obligatorisk for å studere alle slags realfag ved UiB og de fleste andre norske universiteter, så her er det kostbart å velge feil!

Den andre like viktige evnen er å kunne samarbeide med andre. Noen tror at dersom du «liker å jobbe med mennesker» så skal du velge et annet studium enn realfag. Feil! Realister som liker å jobbe med mennesker er ekstra attraktive i arbeidslivet.

( VILKÅR )
 
Del saken