KOMMER SNART: Napiers «Taupo» leveres denne måned fra Fitjar Mek. Verksted og skal døpes i Haugesund 26. januar.Illustrasjon: Napier
KOMMER SNART: Napiers «Taupo» leveres denne måned fra Fitjar Mek. Verksted og skal døpes i Haugesund 26. januar.Illustrasjon: Napier
KOMMER SNART: Napiers «Taupo» leveres denne måned fra Fitjar Mek. Verksted og skal døpes i Haugesund 26. januar.Illustrasjon: Napier

Reder: - Fremtiden er prosessbåter fremfor brønnbåter

Bømlorederiet Napier satser tungt på prosessbåter for oppdrettsnæringen og får to nye båter før sommeren.

Den første nye prosessbåten «Taupo» skal leveres i slutten av måneden fra Fitjar Mek. Verksted. Båten er 43 meter lang og 11 meter bred. Denne type båt koster mellom 150 og 200 millioner kroner.

- Vi har i dag «Tauranga» og får «Taupo» i slutten av januar. Byggingen av «Taupo» nærmer seg slutten. FMV holder på med testing og sluttføring. Vi skal ha skipsdåp på Scandic Maritim i Haugesund den 26. januar. Vi håper å få et par testlaster med fisk før dåpen. Vi har også en til under bygging som leveres til sommeren. Det er «Taupiri», også på 43 ganger 11 meter, sier reder Kjetil Tufteland til Tekfisk.

zoomKOMMER: MS «Taupiri» blir levert før sommeren, men har foreløpig ikke kontrakt.
KOMMER: MS «Taupiri» blir levert før sommeren, men har foreløpig ikke kontrakt.

Vandrende akvarium

Rederiet har holdt på med prosessbåter i ti år.

- «Tauranga» ble bygget om fra brønnbåt til prosessbåt. Men det startet i 1999 med en eldre båt. Vi utviklet skyveskott-prinsippet i 1995 og var alene om det i 6-7 år. I 2001 kom dagens «Tauranga» og har gått fast for Marine Harvest siden 2004. I 2007 bygget vi den om til prosessbåt i Polen, sier rederen.

Skyveskott brukes for enklere lossing av fisken, ved at skottet skyves akterover i brønnen, og fisken trenges sammen mot en fisketrakt.

70 prosent

En prosessbåt bløgger på merdkanten, mens en brønnbåt frakter levende fisk. Tufteland sier at den store fordelen er at prosessbåten får med seg fisk i opptil 70 prosent av tankene. 

- En brønnbåt får bare med seg 10-15 prosent, noen opp i 17 prosent. Det er et vandrende akvarium. Når vi frakter død fisk kan vi fylle tankene 70 prosent. «Taupo» på 43 meter vil frakte like mye på en tur som en 75 meter lang brønnbåt, sier han og legger til:

- Det er veldig effektivt, og for ikke å snakke om dyrevelferden. Fisken dør ved førstehånds håndtering. I tillegg elimineres også risikoen for at fisk dør ved frakt, vi redder all verdi. Båten går hermetisk lukket og det er ingen utslipp. Prosessbåter er veldig gunstig og uten tvil fremtiden, sier Tufteland.

Napier mener at i fremtiden vil prosessbåt være et viktig bidrag til å:

  • Øke oppdrettsnæringens omdømme.
  • Redusere svinn
  • Redusere risiko i transportleddet
  • Få grønt lys i regionen

Napiers flåte

MS «Tauranga»

  • Lengde: 49,50 meter
  • Bredde: 10,40 meter
  • Fart: 12 knop
  • Bruttotonn: 886

MS «Taupo»

  • Lengde: 43 meter
  • Bredde: 11 meter
  • Fart: 13 knop
  • Lastekap: 300 tonn/fisk
  • Bruttotonn: 650
  • Leveres fra Fitjar Mek. Verksted. denne måneden

MS «Taupiri»

  • Lengde: 43 meter
  • Bredde: 11 meter
  • Fart: 13 knop
  • Lastekap: 300 tonn/fisk
  • Bruttotonn: 650
  • Bygges vedFitjar Mek. Verksted.
  • Ferdigstillelse Våren 2019

- Er det mange prosessbåter i næringen?

- Nei, men det kommer mange. Amar Shipping har bestilt båter ved FMV og andre har kontrahert prosessbåter. Det er veldig stor interesse i markedet for prosessbåter. Marine Harvest bruker «Tauranga» og nå skal «Taupo» på fem års kontrakt med Salmar på Frøya. Dette er jo bjellesauene i oppdrettsbransjen, sier Tufteland.

zoomPÅ VERFTET: Skroget til Napiers «Taupiri» prosessbåt, da det ankom FMV på Fitjar
PÅ VERFTET: Skroget til Napiers «Taupiri» prosessbåt, da det ankom FMV på Fitjar

Prosessen

En prosessbåt legger til ved merdkanten. Under lasting av laks på oppdrettsanlegget blir fisken pumpet om bord i prosessbåten og inn i et basseng. Her svømmer den instinktivt mot vannstrømmen og blir kanalisert inn i en maskin. I maskinen får den et slag i hodet fulgt av et knivstikk mellom gjellene. 

Fisken havner så på et kontrollbord der den blør ut, før den blir ledet videre til tanker med nedkjølt UV-renset sjøvann som holder 0,5 grader celsius. Denne prosessen foregår med en fart på 240 fisker i minuttet.

Pris: 150 - 200 millioner

- Hva koster en båt som «Taupo»?

- Nei, pris vil jeg ikke snakke høyt om. Prisen er cirka 40 prosent billigere enn en brønnbåt for å frakte like mye. Vi snakker et sted mellom 150 og 200 millioner kroner.

- Forklar forskjellen mellom prosessbåt og slaktebåt?

- Slaktebåten «Norwegian Gannet» er litt politisk umusikalsk. Den gjør alt om bord og leverer i Danmark. Vi bløgger ved merden, kjøler fisken ned og leverer den til slakteriet for videre bearbeiding, før den går i container til Europa. Vi bevarer alle arbeidsplassene i land i Norge.

zoomNY: Napiers «Taupo» prosessbåt blir døpt i Haugesund i slutten av januar.
NY: Napiers «Taupo» prosessbåt blir døpt i Haugesund i slutten av januar.

- Har dere planer om flere prosessbåter?

- Ikke utenkelig det, men vi må få pusten igjen først etter de to som kommer snart. Det er markedet som bestemmer om det skal bygges flere prosessbåter, sier Tufteland, som foreløpig ikke har kontrakt på «Taupiri» som kommer til sommeren.

- Jeg sover godt for det, sier han.

- Ikke noen trussel

Styreleder i Brønnbåteiernes Forening Bente Lund Jacobsen frykter ikke at prosessbåtene skal ta over for brønnbåter.

- Jeg ser ikke på prosessbåtene som noen trussel. De er nok et supplement som ikke er så dumt, men brønnbåtene har klart å håndtere dette hittil. Det er klart at med et nytt regelverk og eventuelt krav om helt lukket transport, så trenger man mer tonnasje. Nå har brønnbåtnæringen hatt restriktive regler i lang tid og det er bra for næringen, sier hun.

Mer tonnasje kan bety større eller flere båter.

Jacobsen er veldig opptatt av å beholde arbeidsplassene langs kysten og mener brønnbåtnæringen er en garanti for det.

zoomLEDER: Styreleder i Brønnbåteiernes Forening Bente Lund Jacobsen .
LEDER: Styreleder i Brønnbåteiernes Forening Bente Lund Jacobsen .

- Vi utdanner norske arbeidstagere, kadetter og lærlinger, og slakteriene ligger gjerne langt ute i skjærgården. Vi er veldig opptatt av å beholde disse arbeidsplassene og skape flere, sier hun.

- Tror du det kommer krav om fullstendig lukket transport av oppdrettsfisk?

- Ja, det kan komme. De fleste nye båter kan gå helt lukket, men det blir en utfordring med utskifting av vannet. Nå utvikles det jo gode vannrensesystemer i samarbeid med underleverandører, så jeg er ikke bekymret. De klarer å rense vannet med vannrensesystemer for New York og i Coca-Cola, så skal vi nok klare det her også, sier hun.

Tauranga AS
Tall i mill. kr20172016Endr. i %
Driftsinntekter30,8332,77-5,9
Driftsresultat8,197,864,2
Resultat før skatt7,776,4720,1
( VILKÅR )
 
Del saken