Flaggpyntet: Den omstridte slaktebåten «Norwegian Gannet» ankom Bergen 16. novemberArkivfoto: Joar Grindheim
Flaggpyntet: Den omstridte slaktebåten «Norwegian Gannet» ankom Bergen 16. novemberArkivfoto: Joar Grindheim
Flaggpyntet: Den omstridte slaktebåten «Norwegian Gannet» ankom Bergen 16. novemberArkivfoto: Joar Grindheim

- Uvanlig at et vedtak fra departementet settes til side

Det er uvanlig at et departementsvedtak settes til side ved en midlertidig forføyning slik det er gjort i «Norwegian Gannet»-saken.

Mange har sikkert undret seg over hva som egentlig foregår i «Norwegian Gannet»-saken. Her er en kort presentasjon av saken, og en forklaring på den kjennelsen som kom fra Bergen tingrett for en uke siden - og hva den egentlig betyr. Jeg presiserer for ordens skyld at denne artikkelen kun er basert på de opplysninger som kommer frem i kjennelsen i den midlertidige forføyningssaken.

zoomHalfdan Mellbye, Advokat (H) i firmaet Sands
Halfdan Mellbye, Advokat (H) i firmaet Sands

I og med at «Norwegian Gannet» skal frakte usortert fisk til Danmark oppstår spørsmål om virksomheten er i samsvar med kvalitetsforskriften § 17. Uenigheten i saken dreier seg om denne bestemmelsen krever at fisken skal sorteres i Norge.

Rederiet tok opp dette spørsmålet med Mattilsynet høsten 2018. Regionkontoret konkluderte 28. september med at fisken må sorteres i Norge. Rederiet påklaget denne vurderingen til Mattilsynets hovedkontor som var av motsatt syn. De mente altså at usortert fisk kunne fraktes ut av Norge så lenge den ble sortert slik kvalitetsforskriften § 17 krever. Dette vedtaket ble truffet 5. november. Nærings- og Fiskeridepartementet varslet 16. november at de mente vedtaket var uriktig og 3. desember traff de vedtak om omgjøring. Departementet konkluderte med at fisken må sorteres i Norge.

Rederiet hadde samtidig søkt om dispensasjon og det spørsmålet ble endelig avgjort 4. januar i år. Det ble ikke gitt dispensasjon.

7. januar gikk så rederiet til retten for å få prøvet om Nærings- og Fiskeridepartementets lovtolkning var riktig. Som et første skritt i saken begjærte de midlertidig forføyning. Det er en særlig ordning som kan benyttes i rettssaker fordi det kan være behov for en midlertidig ordning mens saken behandles for retten. Formålet er at verdier ikke skal gå tapt mens saken vurderes.

Det rederiet poengterte for retten 7. januar var to ting. For det første hevdet de at selskapet ville bli påført et stort økonomisk tap om «Norwegian Gannet» ikke fikk starte sin virksomhet som planlagt. For det andre hevdet de at Mattilsynets hovedkontor hadde rett i sin lovtolkning. Kvalitetsforskriften § 17 er ikke til hinder for at usortert fisk føres ut av Norge.

Rettens avgjørelse er ikke ment som den endelige dom i saken

På bakgrunn av denne presentasjonen har dommerfullmektigen i Bergen tingrett gjort akkurat den jobben regelverket om Midlertidig forføyning sier hun skal gjøre. Hun har for det første vurdert påstanden om at det vil oppstå et stort tap om «Norwegian Gannet» ikke får seile. Den dokumentasjonen hun har fått fremlagt har overbevist henne om at det vil være slik. Hun har samtidig blitt overbevist om at saken haster slik at det var nødvendig å behandle saken med en gang - uten å vente på svar fra departementet og regjeringsadvokaten.

For det andre har hun ment at det er tilstrekkelig sannsynliggjort at det er riktig at kvalitetsforskriften § 17 ikke er til hinder for å frakte usortert fisk til utlandet. Retten har her først og fremst sammenliknet Mattilsynets hovedkontors vedtak av 5. november og NFDs vedtak av 3. desember - og i kjennelsen står det at «retten mener det er mest sannsynlig at Mattilsynets tolkning av Kvalitetsforskriften § 17 i vedtak av 5. november 2018 er riktig».

zoomIkke over: Administrerende direktør Carl Erik Arnesen i Hav Line, som eier båten, har vunnet en foreløpig seier i saken.  Staten har flere valg når det gjelder oppfølgingen av denne saken.
Ikke over: Administrerende direktør Carl Erik Arnesen i Hav Line, som eier båten, har vunnet en foreløpig seier i saken.  Staten har flere valg når det gjelder oppfølgingen av denne saken.

Rettens avgjørelse er ikke ment som den endelige dom i saken. Det er en midlertidig avgjørelse for å forhindre tap. De juridiske spørsmålene i saken er ikke behandlet på en så grundig måte som en full domstolsbehandling krever. NFD og Regjeringsadvokaten har ikke engang kommet med tilsvar til rederiets begjæring om midlertidig forføyning.

Slaktebåten

  • Hav Line sin nye slaktebåt vil ha en fraktekapasitet på opptil 150.000 tonn fisk i året fra Vestlandet til Hirtshals.
  • Båten er innredet for slakting, sløying og kjøling. Etter at fisken er sløyd, vil den gå direkte til lagring i RSW-kjølte tanker.
  • Skipet er designet av det finske konsernet Wärtsilä, og utstyres med en el-hybrid-løsning fra samme selskap. Slaktekapasiteten om bord vil være 100 tonn timen, mens lagringskapasiteten blir på 1000 tonn. 
  • Prosessanlegget om bord leveres av Optimar og C-Flow. 

Staten har flere valg når det gjelder oppfølgingen av denne saken.

En mulighet er å kreve muntlig forhandling i retten. Der kan partene presentere saken i en kort rettssak. Deretter vil tingretten vurdere den midlertidige forføyningen på nytt.

Uavhengig av den videre håndteringen av den midlertidige forføyningen kan begge parter ta «hovedsaken» for retten. Det vil si at de i en ordinær rettssak kan få prøvd tolkningen av kvalitetsforskriften. Dersom resultatet i forføyningssaken blir stående kan «Norwegian Gannet» drive inntil saken er endelig avgjort i rettssystemet. Nærings- og Fiskeridepartementet kan også løse saken utenfor retten på andre måter.

Det er uvanlig at et departementsvedtak settes til side ved en midlertidig forføyning på denne måten. Det er imidlertid en del av systemet at det kan skje, og det at det har skjedd i denne saken er egentlig et bevis på at systemet fungerer - retten har gjort jobben sin. Hva som til syvende og sist er den rette forståelse av kvalitetsforskriften § 17 gjenstår imidlertid å se.

( VILKÅR )
 
Del saken