INVESTERINGSVILJE:  Oppdrettsnæringen har vilje til å investere i ny teknologi, mener artikkelforfatter. Illustrasjonsfoto over Osland Havbruk som ønsker å bygge vippebro over fylkesvei og bygge breiere kanal for å få inn større båter.Illustrasjonsfoto: Osland Havbruk
INVESTERINGSVILJE:  Oppdrettsnæringen har vilje til å investere i ny teknologi, mener artikkelforfatter. Illustrasjonsfoto over Osland Havbruk som ønsker å bygge vippebro over fylkesvei og bygge breiere kanal for å få inn større båter.Illustrasjonsfoto: Osland Havbruk
INVESTERINGSVILJE:  Oppdrettsnæringen har vilje til å investere i ny teknologi, mener artikkelforfatter. Illustrasjonsfoto over Osland Havbruk som ønsker å bygge vippebro over fylkesvei og bygge breiere kanal for å få inn større båter.Illustrasjonsfoto: Osland Havbruk

- Store investeringer vil forbedre havbruksnæringen

Det er ikke slik at det å oppdrette fisk som grunnprinsipp ikke er bærekraftig, og at det aldri kan bli mer bærekraftig enn det er i dag.

Havbruksnæringen har de siste årene fått stadig mer oppmerksomhet. Både på godt og vondt. På den ene siden hevdes det at havbruk er en av de næringer som sammen med andre viktige næringer kan fungere som substitutt i fremtiden for oljenæringen i Norge. Helt på den andre siden hevdes det blant de mest hardnakkede kritikerne at næringen stort sett består av velstående laksebaroner som utelukkende bidrar med forurensning av fjord og hav.

Økte produksjonskostnader

En ting er sikkert, og det er at havbruksnæringen, som de aller fleste andre næringer, har sine utfordringer. Men det betyr ikke at dette er en statisk næring. Det betyr ikke at dette er en næring som ikke utvikler seg. I debatten om havbruk kan det til tider virke som om det er dette som er den generelle oppfatningen. En generell oppfatning om at det eksisterer store utfordringer, men at det gjøres lite annet enn å sitte komfortabelt på merdkanten, ta ut utbytte og ville produsere enda mer.

I desember 2018 publiserte Nofima en rapport om kostnadsdrivere i lakseoppdrett for året 2018. Rapporten viser at kostnadene i havbruksnæringen har økt jevnt siden 2005, og nådde en topp i 2017. Produksjonskostnaden i 2005 på 18 kroner per kilo har på disse årene økt jevnt opp til 37,41 kroner i 2017. Kostnadsutviklingen er blitt omtalt som et økende problem og noe næringen må ta tak i. I min oppfatning har utviklingen to sider. På den ene siden er utviklingen et problem, ja, og må på et tidspunkt begrenses for at næringen skal holdes økonomisk bærekraftig. På den andre siden er de bakenforliggende årsakene til kostnadsutviklingen noe som med fordel kan belyses. Ifølge rapporten fra Nofima brukes det nemlig penger. Mye penger. Ikke på utbytte, men mer på en industrialiseringsprosess.

Det eksisterer en generell oppfatning om at det gjøres lite annet enn å sitte komfortabelt på merdkanten, ta ut utbytte og ville produsere enda mer.

Investeringer i ny teknologi

Havbruksnæringen er altså i en industrialiseringsprosess, hvor det investeres i hele verdikjeden for å følge myndighetskrav, profesjonalisere seg og bli bedre. Det begynner allerede med rogn. Den er blitt bedre og dyrere, med en høyere kvalitet med gen-markører som blant annet gir bedre beskyttelse mot sykdom og lus. Smolt-kostnaden har mer enn doblet seg fra 2006 til 2017, fra 1,72 til 4,06 kroner per kilo. Dette kan forklares med at det settes ut større smolt for å redusere tiden i sjø, som igjen reduserer risiko for sykdom og lus. Samtidig øker lønnskostnadene, som dels skyldes bedre arbeidstidsordninger for driftspersonell og innsats mot luseproblemer.

Avskrivningene til næringen øker også betraktelig, som har gått opp fra 2,7 % i 2006 til 6,2 % i 2017. Avskrivningene har selvsagt sammenheng med investeringene i næringen, som er knyttet til teknologiutvikling og automatisering, samt utstyr som skal forebygge og behandle mot lus. Det investeres også store summer i større, kraftigere og mer komplisert utstyr (infrastrukturen til oppdrettsanlegg) for å hindre rømming. For å dokumentere fiskevelferd og hindre rømming blir også fisken stadig bedre overvåket av omfattende overvåkningsutstyr. Leverandører bruker også mer penger. Etter «ordre» fra havbruksnæringen profesjonaliseres leverandørene av brønnbåter og servicebåter. De leverer nå ikke bare enkle kran-tjenester eller håndtering av fisk, men er blitt en viktig del av verdikjeden til laksen og er med på å utvikle og profesjonalisere havbruksnæringen til det bedre.

Enda mer bærekraftig

Bakgrunnen til at havbruksnæringen bruker mer penger kan forklares med stadig strengere krav som er satt fra kunder og myndigheter, som dermed skal ha sin del av æren for å lede vei og løfte og utvikle havbruksnæringen. Kritikere av næringen, som er flinke til å sette fingeren på forbedringspunkter, mener jeg også er en viktig og undervurdert faktor for at næringen skal utvikle seg til det bedre. 

For vi vet alle at havbruksnæringen har utfordringer. Men næringen sitter ikke i ro i båten og venter på at utfordringene skal løse seg selv. Det brukes enorme ressurser for å utvikle næringen til det bedre. Vi skal derfor være glade for at næringen gjør det godt økonomisk. Dette resulterer i en større investeringsvilje som sammen med strenge krav kan utvikle næringen til å bli enda mer bærekraftig.

( VILKÅR )
 
Del saken