MER INFO: Kystverket utvider nå tilgangen til AIS-data fra mindre fartøyer på skjermene om bord.Foto: Jon Eirik Olsen
MER INFO: Kystverket utvider nå tilgangen til AIS-data fra mindre fartøyer på skjermene om bord.Foto: Jon Eirik Olsen
MER INFO: Kystverket utvider nå tilgangen til AIS-data fra mindre fartøyer på skjermene om bord.Foto: Jon Eirik Olsen

Kystverket åpner for utvidet AIS-tilgang

Kystverket utvider nå den nedre grensen for å publisere data om fiskefartøy fra 45 til 15 meter.

I dag er det internettselskapet Marinetraffic som via sitt eget nettverk av AIS-mottagere verden rundt produserer det mest kjente digitale sjøkartet med oversikt over alle fartøyer som har AIS-utstyr i drift om bord. Kystverket har imidlertid den offisielle tilgangen til fartøyenes AIS-data via 50 landstasjoner langs hele kysten, og fra satellittovervåkning som utvider dekningsområdet betydelig.

Kommer etter

Kystverket har fram til nå bare gitt offentligheten tilgang til data fra fartøyer på over 45 meters lengde, og brukervennligheten på Kystverkets egne kartsider er ganske langt unna det Marinetraffic-prosjektet siden starten i 2007 har utviklet. Nå følger imidlertid norske myndigheter sakte, men sikkert, etter når Kystverket i løpet av kort tid justerer ned grensen for publisering av fartøydata. Foreløpig til 15 meter for fiskefartøyer og 45 meter for fritidsfartøyer.

Snarlig endring

- Grensen på 45 meter ble satt for å unngå å publisere data om fartøy som er så små at de kan knyttes tett til eieren slik at de kan utgjøre personopplysninger. Vi vurderer det nå slik at vi vil endre grensen for hvilke data vi anser å kunne inneholde personopplysninger. Endringen vil bli gjennomført ganske snart, sier sjøsikkerhetsdirektør Arve Dimmen i Kystverket.

Personvern

Noen umiddelbar endring for vanlige «sjøfarende» blir det neppe snakk om, men Dimmen gjør oppmerksom på at i tillegg til mer data på Kystverkets egne sider, vil også andre parter få tilgang til den utvidede elektroniske strømmen med AIS-data. For eksempel for presentasjon i egne kartsystemer.

Kystverkets personvernvurdering kan være et moment i den pågående debatten om bruk av AIS i forbindelse med gebyrer for seiling utenfor tillatt fartsområde. Men for daglig bruk av AIS-data i fiskeflåten vil forskjellen trolig bli ubetydelig så lenge Marinetraffic kan presentere data for alle fartøyer, med tilleggstjenester som bilder og «tracking» litt tilbake i tid.

Gir trygghet

Den sikkerhetsmessige betydningen av AIS er imidlertid utvidet betydelig med den tilgangen til fartøyenes bevegelser Marinetraffic har gitt folk flest. Båter under 15 meter, som ikke har påbud om AIS om bord, har likevel tatt kostnadene ved å anskaffe slik utstyr for å være synlig for andre, enten det er kameratbåter, familien hjemme eller fartøyer generelt i samme farvann. Trygghet er en sentral faktor her, og så sent som sist vinter berget denne funksjonen liv i sjarkflåten ved at andre fulgte med på skjermen.

 Kystverket selv har, sammen med andre offentlige etater som Hovedredningssentralene, Kystvakten, Forsvaret, Fiskeridirektoratet, Tollvesenet, Sjøfartsdirektoratet og politiet, tilgang til alle AIS-data. Det betyr blant annet mulighet til å «spole tilbake» seilingsruta for en båt hvis uhellet skulle være ute og AIS-signalet i verste fall forsvinner. Det betyr også, i kombinasjon med annet redningsutstyr, en mest mulig målrettet lete- og redningsaksjon.

( VILKÅR )
 
Del saken