Slik tenker man det: Mood Harvest jobber med konvertering av skip til oppdrettsanlegg.Illustrasjon: Mood Harvest
Slik tenker man det: Mood Harvest jobber med konvertering av skip til oppdrettsanlegg.Illustrasjon: Mood Harvest
Slik tenker man det: Mood Harvest jobber med konvertering av skip til oppdrettsanlegg.Illustrasjon: Mood Harvest

Gründere vil frakte levende laks til Kina i gigantisk «brønnbåt»

Mood Harvest jakter etter partnere som kan være med å realisere deres nyeste idé - transport av levende laks til Kina.

- Skipet blir en slags brønnbåt, med resirkuleringssystemer slik at fisken kan gå levende i minst tre måneder der. Planen er en båt med tankvolum på 30.000 kubikk, som med den tettheten vi legger opp til vil ta inntil 2250 tonn laks (levendevekt) per tur, sier Fredrik Mood til IntraFish.

Han er skipsingeniør, og utgjør halvparten av selskapet Mood Harvest, som i en årrekke har jobbet med å realisere et konsept med modulbaserte brønnbåter.

Mood mener at det er en rekke fordeler med transport av levende fisk til Kina eller andre oversjøiske markeder sammenlignet med dagens transport av død fisk.

- Det går særlig på kvaliteten på fisken, og holdbarheten. I tillegg vil det gi enorme reduksjoner av klimagassutslipp sammenlignet med flytransport, sier han.

Det går særlig på kvaliteten på fisken, og holdbarheten. I tillegg vil det gi enorme reduksjoner av klimagassutslipp sammenlignet med flytransport

Fredrik Mood, gründer

zoomFlere oppgaver: Fredrik Mood jobber til daglig som konstruksjonsingeniør i Inocean Engineering, og jobber parallelt med Mood Harvest.
Flere oppgaver: Fredrik Mood jobber til daglig som konstruksjonsingeniør i Inocean Engineering, og jobber parallelt med Mood Harvest.

Konvertere bulkskip

Planen er å konvertere et 5-7 år gammelt 60.000 - 85.000 tonn (handymax eller supramax) stort bulkskip til formålet.

Mood Harvest er et lite gründerselskap uten penger, og er helt avhengig av partnere for å få realisert planene.

- Vi ser for oss at dette kan være interessant for flere typer aktører. Det kan være brønnbåtrederier, en eller flere store eksportører, redere som i dag er i andre segmenter og oppdrettere, sier Mood.

Han ønsker ikke å antyde hvor mye innkjøp av båt og konvertering av den vil koste.

- Men estimatet på transportkostnader, inkludert kapitalkostnader, er rundt 15 kroner per kilo fra Norge til Kina. Det er et konservativt anslag, hvor vi ikke har kalkulert med returfrakt, og har lagt en høy pris for innkjøp av båt til grunn.

Ifølge ham kan båten ta med containere tilbake - det blir i så fall en «bonus».

I estimatene er det lagt opp til fire turer i året, noe som tilsier et volum på 9000 tonn laks (levendevekt).

zoomFørste siden fra en presentasjon av konseptet
Første siden fra en presentasjon av konseptet

Dersom båten skal gå gjennom nordøst-passasjen må den også isklasses. Om den går der vil antatt reisetid være 22,5 døgn, mot 40 døgn via Middelhavet og gjennom Suez-kanalen.

Slakte i båten - eller på land

Ifølge Mood er planen at fisken skal slaktes eller bløgges i båten - rett før ankomst til destinasjonen, eller mens den ligger til kai.

- Men vi skal ikke utelukke at det kan legges opp til slakting på land i mottakslandet. Det kommer også litt an på regelverket i det landet den går til.

Selskapet driver nå undersøkelser hvilke regler som gjelder i Kina og andre potensielle land.

- I dag går det levende storfe fra Australia til Kina, hvor de fôres ytterligere opp før slakt. Når det er greit, er det grunn til å tro at en løsning vi skisserer vil godkjennes.

- Hvordan vil dette være dyrevelferdsmessig? Det er en lang reise?

- Teknologien om bord vil være tilsvarende den en bruker til å produsere laks på land, og vi ser for oss at den fôres noe for å opprettholde kvalitet på kjøtt og ha riktig farge - noe som ikke belaster biofilter og resten av systemet noe særlig. Så vil vi ha design slik at fisken ikke blir «sjøsyk» i dårlig vær. Kan det gjøres på land, kan vi gjøre det i skip. Dyrevelferden blir bra. I tillegg vil det være smitteforebyggende, mener Mood.

- Denne båten kommer til å være absolutt helt lukket, i motsetning til de fleste av dagens brønnbåter. I tillegg vil laksen monitoreres kontinuerlig under overfarten, og være i en slags karantenesituasjon. Vi ser ingen grunn til at den ikke kan importeres levende til Kina. Om den slaktes om bord ved kai, vil den uansett være 3-4 dager ferskere enn flyfraktet fisk.

-Bra for Norge

Båtdesigneren mener at en løsning med transport av levende fisk til oversjøiske markeder kan være en del av fremtiden for lakseproduksjon i Norge.

- Vi ser stadig nye initiativ for å bygge store, landbaserte anlegg nær markedene. En løsning som dette kan være med å forhindre at produksjonen flyttes fra Norge til anlegg på land ute.

- Løsningen vår er både distributiv og proteksjonistisk samtidig, sier Mood.

- Hvor sannsynlig anser du det er at dette faktisk blir realisert innen noen år?

- Jeg mener at det ligger veldig i dagen, særlig når en ser utviklingen av flere store offshore-anlegg i Norge. Vår løsning vil passe veldig godt for dem, ved å fylle opp båten ved et anlegg.

- Dere har lenge jobbet med å få realisert ideen med modulbaserte brønnbåter - noe nytt der?

- Det går ganske bra. Vi har ting på gang, og det er store muligheter for at det skjer noe i løpet av 2019, uten at jeg hverken kan eller vil utdype mer om det nå.

- Spennende tanke

Glen Bradley er viseadministrerende direktør i Rostein, verdens nest største brønnbåtrederi.

- Dette er en spennende tanke, men en skal huske at det per i dag er forbudt å eksportere produksjonsfisk, sier Bradley til IntraFish.

Det har den seneste tiden vært skrevet en rekke artikler om Hav Line og deres «Norwegian Gannet» som ikke får eksportere produksjonsfisk til Hirtshals. Saken er for tiden til klagebehandling i Nærings- og fiskeridepartementet.

Bradley sier videre at han tror at det ikke vil være aktuelt for Rostein å investere i en båt av den typen som skisseres av Mood Harvest.

- For å ha mest mulig robust fisk og forebygge smitte og sykdom om bord under transporten vil det stilles strenge krav til kvaliteten på fisken som eksporteres. Fisk som klassifiserer som produksjonsfisk skal derfor ikke bli berørt, sier Mood.

( VILKÅR )
 
Del saken