TRANSPARENS: - Fiskerne driver næringsvirksomhet som må kunne kontrolleres, og det bør kreves høy grad av transparens, sier Jeanette Veibakken, salgssjef hos Dualog.Foto: Dualog
TRANSPARENS: - Fiskerne driver næringsvirksomhet som må kunne kontrolleres, og det bør kreves høy grad av transparens, sier Jeanette Veibakken, salgssjef hos Dualog.Foto: Dualog
TRANSPARENS: - Fiskerne driver næringsvirksomhet som må kunne kontrolleres, og det bør kreves høy grad av transparens, sier Jeanette Veibakken, salgssjef hos Dualog.Foto: Dualog

AIS-debatten: - Fiskerne må tåle å bli sett i kortene

- Driver man fiske på fellesskapets ressurser, så må man også tåle å bli sett i kortene. For eksempel med AIS-sporing.

Det mener salgssjef Jeanette Veibakken i Tromsø-selskapet Dualog. Selskapet leverer utstyr og dataprogrammer til elektronisk fangstrapportering, og holder for tiden et skarpt øye med hva som skjer rundt krav om ytterligere rapportering i den minste fiskeflåten - og ikke minst diskusjonen rundt AIS og overvåkning fra myndighetene. 

Åpent system

- Vi mener AIS er det mest framtidsrettede valget for sporing av fiskefartøy. Her får man både økt sikkerhet, mer effektive kontrollmuligheter og åpne systemer, sier Veibakken, og mener diskusjonen om personvern fort kan bli et feilspor i en viktig debatt.

Her får man både økt sikkerhet, mer effektive kontrollmuligheter og åpne systemer.

Jeanette Veibakken, Dualo

- Vår mening er at dersom man driver næringsvirksomhet, som fiskeri er man ikke på en privat tur med båten på havet. Man driver næringsvirksomhet som må kunne kontrolleres, og det bør kreves høy grad av transparens.

FAKTA: AIS

  • Automatic Identification System, automatisk identifikasjonssystem, er i utgangspunktet et antikollisjonshjelpemiddel for skipsfart. 
  • Med AIS montert utveksler skip informasjon om identitet, posisjon, fart og kurs over VHF-frekvenser. Denne informasjonen leses også av Kystverkets landbaserte stasjoner, og er et viktig grunnlag for overvåkningen av skipstrafikken.
  • Rekkevidden for AIS-signalene på landjorda varierer med topografien, men kan være opp til 70 kilometer. Rett opp blir rekkevidden bedre, og Kystverkets satellitter leser i dag av signalene fra rundt 600 kilometers høyde.
  • De fleste større fartøyer har i dag påbud om AIS om bord, og for fiskeflåten gjelder påbudet om klasse B-utstyr ned til 15 meters lengde.
  • Kystverket har gjort sine data tilgjengelig for en rekke offentlige etater, og gjennom nettsiden Kystinfo kan også andre følge med i skipstrafikken langs kysten. Men her ligger det blant annet inne begrensninger i minste størrelse på båter som vises i kartet. 
  • Andre aktører, som MarineTraffic, driver egne nettsider der mer omfattende AIS-data presenteres. Dette systemet er utviklet fra et gresk universitetsprosjekt og har siden lanseringen i 2007 bygd ut et verdensomspennende nett av bidragsytere til programmet.

Veibakken understreker at Dualog ikke har kommersielle interesser i salg av AIS-utstyr, men støtter de kravene som allerede er kommet om å velge AIS som sporingssystem for fiskeflåten, framfor det lukkede og dyrere sporingssystemet som flåten over 15 meter er pålagt gjennom sin elektroniske fangstdagbok.

zoomSPORING: Marinetraffics AIS-bilde av aktiviteten på sildefeltet ytterst i Reisafjorden gir både sikkerhet for fiskeflåten og kontrollmuligheter for myndighetene.
SPORING: Marinetraffics AIS-bilde av aktiviteten på sildefeltet ytterst i Reisafjorden gir både sikkerhet for fiskeflåten og kontrollmuligheter for myndighetene.

Bedre kontroll

- Om bøtene overtredelsesgebyrene fra Sjøfartsdirektoratet kunne vært taklet på en annen måte har ikke vi noen mening om. Men denne diskusjonen bør ikke bli avgjørende for valget av framtidig sporingsutstyr. Som allerede påpekt vil AIS kunne gi myndighetene langt bedre kontrollmuligheter. Gjennom intelligent dataanalyse og kobling av data fra ulike kilder som fangstrapportering og sluttsedler, vil man i langt større grad kunne avdekke avvik og juks enn ved bare fysiske kontroller, påpeker Veibakken, og sier seg samtidig helt enig med organisasjonene som både påpeker sikkerhetsgevinsten og «internkontroll»-effekten i flåten ved et AIS-påbud.

Ja og nei

Norges Kystfiskarlag er organisasjonen som har gått lengst når de krever AIS-påbud for alle fartøyer som omsetter fisk, og her har man blant annet støtte fra Kystvakten fra det siste reguleringsmøtet.

Men Nærings- og fiskeridepartementet har sagt et foreløpig nei til et slikt pålegg i åpen gruppe på grunn av kostnadene. Fiskeridirektoratet har hatt delte meninger, blant annet i forbindelse med de lokale reguleringene for det kommende lofotfisket.

 Et påbud vil måtte bety at alle fiskere og redere er innforstått med at båten til enhver tid er synlig for omverdenen. I så fall vil debatten i dag dreie seg om hvordan gebyrer basert på «frivillig» AIS-montering skal behandles.

( VILKÅR )
 
Del saken