INTERNASJONALT TOKT: «Kronprins Haakon» setter nå kurs for et stort internasjonalt tokt i Antarktis og er ikke ventet tilbake i Norge før i slutten av mai.Foto: Øystein Mikelborg / Norsk Polarinstitutt
INTERNASJONALT TOKT: «Kronprins Haakon» setter nå kurs for et stort internasjonalt tokt i Antarktis og er ikke ventet tilbake i Norge før i slutten av mai.Foto: Øystein Mikelborg / Norsk Polarinstitutt
INTERNASJONALT TOKT: «Kronprins Haakon» setter nå kurs for et stort internasjonalt tokt i Antarktis og er ikke ventet tilbake i Norge før i slutten av mai.Foto: Øystein Mikelborg / Norsk Polarinstitutt

Nå setter «Kronprins Haakon» kurs for Antarktis

Det nye polare forskningsfartøyet skal nå sette kurs for Antarktis på et tokt som varer helt frem til skipet kommer hjem igjen i slutten av mai. Forskerne skal gjøre undersøkelser i hele økosystemet, men det er kartlegging av krill som står i fokus.

Internasjonalt tokt

Anført av Havforskningsinstituttet skal opptil syv fartøy, både forskningsfartøy og fiskefartøy, skaffe data om ressursene som finnes i de rike havområdene. Og det er 19 år siden de store mengdene krill i ville og fjerne Antarktis blitt målt i like stor skala, melder Havforskningsinstituttet på sine nettsider.

Det er CCAMLR (Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources) som forvalter krillfiskeriet i Sørishavet - og målet med det internasjonale CCAMLR-toktet er å kartlegge krillen geografisk og skaffe kunnskap til en oppdatert bestandsberegning i det som heter område 48 - hvor fiskeriet i hovedsak foregår.

Den 10. januar mønstrer forskerne på i Punta Arenas, og «Kronprins Haakon» forlater Chile og kurser mot den sørvest-atlantiske delen av Sørishavet. I dette enorme havområdet ligger Den antarktiske halvøy, Sør-Georgia, Sør-Shetlandsøyene og Sør-Orknøyene

70 stasjoner

Over 4600 nautiske mil og omlag 70 prøvestasjoner skal forskerne på «Kronprins Haakon» registrere og fiske krill. De samme stasjonene ble målt på forrige storskala antarktisekspedisjon i år 2000. I tillegg skal forskerne satellittmerke sel og pingviner på Deception Island og to andre øyer. Dette gir et bilde av hvor viktig krillen er for rovdyrene i økosystemet, og hvilke områder de beiter i, viser Havforskningsinstituttet til.

Denne kunnskapen vil bli brukt til å beregne hvor og hvor mye det er forsvarlig å fiske uten at det påvirker økosystemet negativt.

Foruten krillkartlegging skal forskningskipet på overfartene mellom Norge og Chile også samle data om havbunn, strømforhold og planteplankton. I tillegg skal forskerne mengdemåle alle organismer ned til 750 meters dyp med ekkolodd. De mesopelagiske artene som lever der, er en lite utnyttet ressurs i dag.

Kurslinjene til fartøyene som deltar i toktet - «Kronprins Haakon» er rød. Fartøyene representerer Norge, Association of Responsible Krill fishing companies (ARK), Storbritannia, Ukraina, Korea og Kina.

( VILKÅR )
 
Del saken