MESOPELAGISK FISK: Høsting lavere ned i næringskjeden av eksempelvis mesopelagiske fiskebestander, krill og calanus har også stort potensial som mat til laksen, påminner dagens gjesteskribent.Foto: Sintef
MESOPELAGISK FISK: Høsting lavere ned i næringskjeden av eksempelvis mesopelagiske fiskebestander, krill og calanus har også stort potensial som mat til laksen, påminner dagens gjesteskribent.Foto: Sintef
MESOPELAGISK FISK: Høsting lavere ned i næringskjeden av eksempelvis mesopelagiske fiskebestander, krill og calanus har også stort potensial som mat til laksen, påminner dagens gjesteskribent.Foto: Sintef

- Framtidens fiskefôr bør komme fra havet

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har anslått at verdien av den globale havøkonomien vil doble seg innen 2030, det er bare 11 år til 2030.

 I dag kommer 70 prosent av Norges eksportinntekter fra havet, hovedsakelig fra olje og gass. Skal vi opprettholde dette nivået med en nedgang i olje og gass, må vi satse på å utvikle de biobaserte næringene. Samtidig må vi svare på klimatrusselen. 

Noen av mulighetene for vekst i marin biomarin næring er beskrevet i den mye omtalte rapporten «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050». Marine, biobaserte næringer omfatter produksjon og foredling av villfisk, laks, lavtrofiske arter, og tang og tare, samt leverandørindustri og marin ingrediensindustri. Disse seks områdene griper inn i hverandre og er gjensidig avhengige for å oppnå vekst og utvikling. For eksempel er teknologiutviklingen som leverandørindustrien jobber med avgjørende for utvikling av alle områdene. Likeledes fremgår det at en positiv utvikling innen oppdrett av laks vil ha direkte innvirkning på leverandørindustrien gjennom å være en krevende kunde, og gjennom å fremskaffe marine restråstoffer som input til marin ingrediensindustri.

For å kunne bidra til å realisere denne veksten, er sjømat et av satsingsområdene til Sintef konsernet. Målsetningen er å utvikle kunnskap og løsninger for bærekraftig verdiskaping i sjømatnæringen nasjonalt og internasjonalt. Vi tror at den samlede kraften fra de nær 2000 ansatte i konsernet vil bidra til å flytte forskningsfronten for sirkulær bioøkonomi, automatisering og digitalisering og bidra til realisering av «det grønne skiftet» for sjømatindustrien. Vi ser at flerfaglighet er en forutsetning for å løse de store globale problemstillingene som gjenspeiles i FNs bærekraftsmål, samtidig som vi bidrar til en vekst i de biomarine næringene.

zoomHanne Digre, forskningssjef for Sjømatteknologi ved Sintef Ocean
Hanne Digre, forskningssjef for Sjømatteknologi ved Sintef Ocean

Et av områdene vi har satset på er utvikling av fremtidens fiskefôr. Tilgang til nok fôr, med ønsket næringsinnhold og egenskaper, er helt avgjørende for vekst i lakseproduksjonen. I dag importeres store mengder soya til fôrproduksjon. Vi vet det er et sterkt press på landjordas ressurser, samtidig som bruk av soya gir økte utslipp av klimagasser. Vi mener at framtidens fiskefôr bør komme fra havet, og at det må høstes eller dyrkes og prosesseres på en bærekraftig måte. I havet finnes det store ressurser som i dag enten ikke utnyttes eller går til spille men som kan benyttes som kilde til fiskefôr. Eksempler her er fiskeslo og avskjær. Høsting lavere ned i næringskjeden av eksempelvis mesopelagiske fiskebestander, krill og calanus har også stort potensial som mat til laksen. De marine fôrressursene inneholder langkjedede omega-3 fettsyrer som DHA og nye kilder til denne fettsyren er særlig utfordrende å framskaffe. En løsning kan være å benytte det som i dag er utkast fra fiskeriene. Om restråstoff fra fiskeri- og foredlingsindustri kan anvendes til fôr til oppdrettsfisk vil dette kunne bidra til en dobling av tilgjengelige marine fôrreressurser.

Vi mener at framtidens fiskefôr bør komme fra havet, og at det må høstes eller dyrkes og prosesseres på en bærekraftig måte

Det må derfor være et langsiktig mål å etablere nye fôrressurser for oppdrettsnæringen som i vesentlig grad har en marin fettkvalitet, med redusert klimapåvirkning og som ikke legger beslag på landjord som kan benyttes til å dyrke menneskemat. Dette er en formidabel utfordring for forskning, industri og samfunn, som vi i Sintef ønsker å bidra med vår kunnskap og teknologi for å løse.

( VILKÅR )
 
Del saken