Kongekrabben blir ført under nær-infrarødt lys.Foto: Jens Petter Wold, Nofima
Kongekrabben blir ført under nær-infrarødt lys.Foto: Jens Petter Wold, Nofima
Kongekrabben blir ført under nær-infrarødt lys.Foto: Jens Petter Wold, Nofima

Nytt verktøy kan si hvor mye kjøtt kongekrabben har

I dag gjøres det ved å klemme på beina til krabben.

Den nye teknologien er utviklet gjennom et forskningsprosjekt kalt Finnkrabbe.

- Vi har kommet såpass langt at vi er i dialog med en mulig kommersialiseringsaktør, sier forsker Grete Lorentzen i Nofima til Tekfisk.

Nærinfrarødt lys

Det er Capefish i Honningsvåg som har tatt initiativet til prosjektet. De har rundt 80 prosent av omsetningen fra kongekrabbe. 

Forskerne har tatt utgangspunkt i en type kjøttfyldemåler som er utviklet for taskekrabbe, og videreutviklet den for kongekrabbe. 

I dag måles kjøttfylden ved at man klemmer på leggen til krabben.

- Dette er en vanskelig, tidkrevende og unøyaktig metode, sier Lorentzen.

Måleren bruker nærinfrarødt lys (NIR) som sendes gjennom leggbeina, og blir reflektert tilbake. 

- Vi måler intensiteten av lys på ulike bølgelengder, sier Lorentzen.

Variasjonen i intensitet på disse bølgelengdene gir informasjon om kjøttfylden i leggene. Forskerne har laget modeller som gjør at verktøyet på brøkdelen av et sekund kan si hvor mye kjøtt det er i leggene.

zoomEn prototype av måleren er testet ut hos Capefish.
En prototype av måleren er testet ut hos Capefish.

Driver som for 30 år siden

En prototype er testet ut hos Capefish.

- På innkjøpssiden vil dette være nyttig for da har vi noe som faktisk viser at dette er en krabbe med dårlig kjøttfylde, i stedet for å stå og klemme på den og diskutere det. Fiskerne kan også ta et håndholdt instrument med på havet og sjekke krabbene. Da slipper de å levere krabber med dårlig kvalitet, sier markedsansvarlig Hanne Benjaminsen hos Capefish. 

Med det nye instrumentet vil man få et mer korrekt svar på kjøttfylden. 

- Vi driver på en måte som har vært gjort i 30 år. Derfor lurte vi på om vi kunne gjøre noe annerledes, og finne en alternativ måte å produsere på, som gjorde at vi fikk et bedre utbytte, sier Benjaminsen. 

Benjaminsen har tro på at et ferdig utviklet måleinstrument kan ha potensial både for dem selv og leverandørene deres. 

- Vi ser at det kan være veldig fint integrert i systemene vi har både på innkjøpssiden og på produksjonslinjen, sier hun.

Kongekrabbe

Kongekrabben er en introdusert art i Barentshavet og har vært her i snart 50 år. Russiske forskere satte kongekrabben ut i Murmanskfjorden på 1960-tallet for å etablere en ny fiskeressurs. Den har siden spredd seg østover og vestover langs kystlinjen og utover i åpne havområder i det sørlige Barentshavet, og har kommet for å bli. 

Undersøkelser har dokumentert at i områder hvor krabben har vært i store mengder over lang tid har den betydelige effekter på bunnøkosystemene.

 Kongekrabben er en verdifull ressurs og danner grunnlag for et omfattende kystnært fiskeri i Øst-Finnmark. 

På russisk kalles den kamtsjatkakrabben, mens det engelske navnet er "red king crab". Kongekrabben tilhører klassen krepsdyr (Crustacea) og ordenen tifotkreps (Decapoda). Krabbens opprinnelige utbredelsesområde er det nordlige Stillehavet.

Egen variant for båt

Forsker Grete Lorentzen sier at denne typen måleinstrument ikke eksisterer i dag. Hun tror at på sikt kan et slikt instrument bli nyttig også internasjonalt.

- Når det i fremtiden blir aktuelt med levendelagring og oppfôring av krabber, kan man bruke instrumentet til å vurdere når krabben har tilstrekkelig med kjøtt, slik at den er klar for eksport eller prosessering, sier hun. 

Forskerne ser for seg både et instrument som kan installeres permanent i bedrifter, men også en mindre, håndholdt variant som kan brukes i båt.

zoomFangst av kongekrabbe.
Fangst av kongekrabbe.

Vil ha god krabbe

Prisen på krabben er avhengig kjøttfylden. Krabbe med en kjøttfylde på under 80 prosent regnes som ikke tilfredsstillende. 

- Markedet ønsker ikke den dårlige krabben, de ønsker den gode, sier Benjaminsen. 

Hun har lært mye gjennom forskningsprosjektet.

- Det har vært artig å se hvordan forskerne jobber, å ha dem her og se på storskala forsøkene de gjør. Det er fint å få være en del av, sier hun.

Prosjektet, som startet opp i 2017, er støttet av Norges forskningsråd. Det skal vare frem til 2020. TOMRA, som blant annet utvikler sensorbaserte sorteringsmaskiner for resirkulering, er nevnt som mulig kommersialiseringspartner.

( VILKÅR )
 
Del saken