AVVENTER SVAR: Slaktebåten «Norwegian Gannet» hadde dåp og åpen båt i Bergen 17. november. Her lå den også i romjula, klar til dyst.Foto: Joar Grindheim
AVVENTER SVAR: Slaktebåten «Norwegian Gannet» hadde dåp og åpen båt i Bergen 17. november. Her lå den også i romjula, klar til dyst.Foto: Joar Grindheim
AVVENTER SVAR: Slaktebåten «Norwegian Gannet» hadde dåp og åpen båt i Bergen 17. november. Her lå den også i romjula, klar til dyst.Foto: Joar Grindheim

Tror på grønt lys for slaktebåten «Norwegian Gannet»

Carl-Erik Arnesen argumenterer for at slaktebåt er den mest miljøvennlige løsningen.

Arnesen er administrerende direktør i Hav Line Gruppen. Selskapet har investert rundt 1 milliard kroner i et nytt konsept, slaktebåten «Norwegian Gannet» og i et pakkeri i Danmark.

Haken er at Nærings- og fiskeridepartementet den 3. desember fattet vedtak om at Hav Line med slaktebåten er bundet av kravet om innlands sortering og feilretting av fisk. Bøygen er fiskekvalitetsforskriftens paragraf 17.

zoomOPTIMIST: Administrerende direktør Carl-Erik Arnesen i Hav Line Gruppen. 
OPTIMIST: Administrerende direktør Carl-Erik Arnesen i Hav Line Gruppen. 

- Departementet omgjør med det Mattilsynets vedtak av 5. november på grunnlag av at Mattilsynets lovtolkning er feil. Departementet understreker med vedtaket at fisk som har skader, skal sorteres og feilrettes innenlands før den omsettes, i tråd med gjeldende forskrift, skriver Martine Røiseland i en epost til IntraFish.

Hun er kommunikasjonssjef for fiskeriministeren. 

STRID om SLAKTEBÅT

  • Slaktebåten «Norwegian Gannet» ble overlevert og døpt i slutten av november, og skulle etter planen snart hente sin første laks i ei norsk merd, slakte den om bord og levere den til mottaksanlegg i Hirtshals, Danmark.
  • Mattilsynet ga Hav Line dispensasjon fra § 17 i kvalitetsforskriften som sier at sortering og feilretting av såkalt produksjonsfisk skal skje innenlands.
  • Nærings- og fiskeridepartementet omgjorde Mattilsynets vedtak i desember, og satte foten ned for at produksjonsfisken kunne føres til Danmark.
  • Hav Line har påklaget avgjørelsen, bedt om utsettelse og dispensasjon.

Røiseland legger til at «spørsmålet om dispensasjon fra forskriftens krav til sortering og feilretting innenlands er fortsatt til behandling i departementet, sammen med Hav Lines anmodning om utsatt iverksettelse av vedtaket. Departementet behandler dette så raskt som mulig, og på ordinær måte etter forvaltningslovens bestemmelser.»

HVA ER PRODUKSJONSFISK?

  • Norsk oppdrettslaks graderes av bransjen selv, etter en felles bransjestandard (NBS 10-01) fra 1999.
  • Klassene er superior, ordinær og produksjon. Det aller meste av fisken, typisk over 90 prosent, er superior. Andelen kan variere noe fra årstid til årstid, og landsdel til landsdel.
  • Det er objektive krav til fisk i hver klasse, som blant annet går på farge, flekker, sår, fasthet, skader, blødninger og form.
  • Beskrivelsen av superior er «et førsteklasses produkt med egenskaper som gjør det velegnet til alle formål. Produktet er uten betydelige feil, skader eller mangler og har et positivt helhetsinntrykk».
  • Den dårligste fisken, produksjon, kan ikke eksporteres, men må foredles i Norge. Den skal også leveres hodekappet. Typiske tegn for denne kan være kjønnsmodning, sår, misdannelser eller «grove behandlingsfeil».
  • Det er ingen offisiell eller uavhengig tredjepart som bedømmer fisken (foruten i spesielle tilfeller hvor Mattilsynet kan stoppe eksport av produksjonsfisk).
  • Ordinær fisk selges typisk med en rabatt på 1,50 kr/kg av superior, rabatten på produksjonsfisk er større.

Kilder: NBS 10-01 samt ulike industriaktører.

Paragrafene 17 og 39

Avslaget til Hav Line er på fiskekvalitetsforskriftens paragraf 17, som forbyr at produksjonsfisk sendes til utlandet. Men søknaden om dispensasjon viser til kvalitetsforskriftens paragraf 39.

Ordlyden i paragraf 39 er: «Mattilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke strider mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.»

IntraFishs spørsmål til departementet var hva som menes med «særlige tilfeller».

Og IntraFish stilte følgende tilleggsspørsmål:

- Hav Line har investert rundt 1 milliard kroner i prosjektet. Kan det regnes som et særlig tilfelle, inkludert det forhold at prosjektet har mottatt betydelig offentlig støtte underveis?

Nærings- og fiskeridepartementet svarte ikke på det spørsmålet - kanskje fordi det er det som nå blir tatt standpunkt til.

- Vi venter fortsatt på en positiv avgjørelse i vår favør. «Norwegian Gannet» er akkurat den fornyelsen oppdrettsnæringa trenger. Vi har stor tro på at politikerne tar til fornuften, sier Arnesen til IntraFish.

I klinsj med Sjømatbedriftene

Arnesen reagerer på at administrerende direktør Robert Eriksson i Sjømatbedriftene (tidligere NSL) sier at han ikke egentlig er mot slaktebåter.

- Jeg er ikke prinsipielt mot slaktebåter, men vi er prinsipielt for bearbeiding av produksjonsfisk i Norge. Dagens regelverk er godt. Myndighetene må ikke tillate smutthull. Det ville medføre eksport også av norske industriarbeidsplasser og mindre verdiskaping på norsk jord. Slaktebåter må eventuelt registreres under norsk flagg og ha norsk arbeidskraft, sa Eriksson i et nyttårsintervju mandag.

IntraFish innvendte da at et nei til levering av produksjonsfisk i utlandet i praksis kan bety nei til slaktebåter.

- Det er et argument jeg ikke kjøper. Her må man bare finne en løsning. Produksjonsfisk utgjør mye av livsnerven for bearbeiding i Norge, og den livsnerven vil vi sloss for å bevare, sa Eriksson.

Arnesens nyttårsløfte

Arnesen mener at bransjeorganisasjonen ved Robert Eriksson er «litt lite ambisiøs» på egne vegne. Han svarer ikke egentlig på om det er mulig å sortere ut produksjonsfisk før båten setter kursen mot Danmark.

- Sjømatbedriftene må ta tak, dersom de skal levere. Vi har en løsning som gir bedre smittehygiene, som reduserer matsvinn, som reduserer klimafotavtrykket, som gir bedre kvalitet, som får mer gods fra vei til sjø og som gjør norsk laks enda mer konkurransedyktig i det internasjonale markedet. Kan Eriksson skilte med det samme, blir vi imponert, sier Arnesen til IntraFish.

Arnesen mener at der ikke er mange gode grunner til å sortere produksjonsfisken på land.

- Argumentet for at produksjonsfisken skal sorteres på land i Norge, bygger på en utvendig og visuell kontroll av fisken. Det er en praksis som i dag er utdatert. Nå blir jo all laks filetert, og konsumenten ser aldri en hel fisk lenger. Mattilsynet, som er departementets fagorgan på området, vil også ha dette forbudet ut av Kvalitetsforskriften. Ingen andre lakseproduserende land har en slik regel, sier han.

Arnesen argumenterer med at CO2-utslippet per kilo laks transportert med «Norwegian Gannet», blir redusert med 46 prosent.

- Dette er betydelig. Statsminister Erna Solberg påpeker i Dagens Næringsliv før jul at Norge har forpliktet seg til 40 prosent reduksjon i klimagassutslipp innen 2030. Hav Line kommer her med et viktig bidrag i denne måten å transportere laks på. Næringslivet prøver å være grønt. Vi er klar nå til «å levere» på statsministerens og politikernes utfordring til næringslivet, sier han.

zoom«Norwegian Gannet» ruvet godt i havna i Spania, der den ble bygget. I romjula lå den i Bergen havn, klar til dyst.
«Norwegian Gannet» ruvet godt i havna i Spania, der den ble bygget. I romjula lå den i Bergen havn, klar til dyst.

Arnesen argumenterer også med at hurtig og god nedkjøling på båten gir fisken inntil sju dager (30 prosent) lenger holdbarhet enn ved dagens konvensjonelle logistikk.

- Dette er også et viktig miljøargument og forebygger matsvinn. I tillegg gjør denne nedkjølingen at det er behov for mye mindre is, noe som igjen gir mer laks og mindre is per transportert kubikk. Skal produksjonsfisken sorteres på land først, forsvinner denne muligheten. Vi har ett nyttårsløfte, og det er at vi skal jobbe hver eneste dag for å bidra til at oppdrettsnæringa har et bedre klimafotavtrykk, og at vi skal levere kvalitet til våre kunder. Vi oppfordrer Sjømatbedriftene til å ta like mye samfunnsansvar i 2019, sier Arnesen.

( VILKÅR )
 
Del saken