Lysprikkfisk er en av de mesopelagiske artene.Foto: Tom Langbehn
Lysprikkfisk er en av de mesopelagiske artene.Foto: Tom Langbehn
Lysprikkfisk er en av de mesopelagiske artene.Foto: Tom Langbehn

Skal finne ut hvordan klima påvirker mesopelagisk fisk og sild

Forskere ved Universitetet i Bergen har fått ni millioner til å finne ut mer om fisk i Norskehavet.

Det skal skje gjennom bruk av modeller. 

- Med modeller har vi en virtuell lab der vi kan studere organismer i datamaskinen, og se hva som skjer ved endringer, sier professor Christian Jørgensen ved Universitetet i Bergen.

Mesopelagisk fisk

  • Mesopelagisk fisk er en samlebetegnelse på dyrene som lever mesopelagisk - av gresk meso «i midten».
  • Mesopelagisk fisk lever i de åpne vannmassene på mellom 100 meter og 1000 meters dyp.
  • Anslag viser at det kan finnes 10.000 millioner tonn mesopelagisk fisk i verdenshavene - 100 ganger mer enn mengden av villfisk som høstes hvert år. 
  • De tre største bestandene av mesopelagiske fisk i Norskehavet er laksesild (Maurolicus muelleri), nordlig lysprikkfisk (Benthosema glasiale) og liten laksetobis (Arctozenus risso) 
  • I tillegg forekommer også noen kommersielt utnyttede arter som f.eks. snabeluer (Sebastes mentella) og vassild (Argentina silus) i disse dypene, men biodiversiteten i det mesopelagiske laget ellers er i stor grad ukjent.

Kilde: Havforskningsinstituttet

Styrt av lys

Her har de studert mesopelagisk fisk siden 90-tallet. Nå har de fått ni millioner gjennom Forskningsrådets program Marinforsk til å se nærmere både på mesopelagisk fisk, kopepoder (hoppekreps) og sild.

- Vi håper å forstå mer om de store sammenhengene i Norskehavet, hva som er viktige drivere for sild, makrell og hoppekreps. Hoppekreps er viktig fordi omtrent alle spiser det, sier Jørgensen.

zoomChristian Jørgensen, professor ved Universitetet i Bergen.
Christian Jørgensen, professor ved Universitetet i Bergen.

Tilstedeværelsen av mesopelagisk fisk har mye å si for de andre artene, og derfor tar prosjektet utgangspunktet i den mesopelagiske fisken. Dette er fisk som lever i de åpne vannmassene på mellom 100 meter og 1000 meters dyp, og som det kan være store mengder av.

- Mesopelagisk fisk er i stor grad styrt av lys. De er i det åpne havet, og skal de gjemme seg, må de svømme ned dit det er mørkt. Skal de spise, må de svømme oppover til maten. Hele livet er å bevege seg opp og ned for å finne mat uten å bli spist, sier Jørgensen.

Åpner for andre fiskearter

Modeller de har laget viser at mesopelagisk fisk klarer seg fint ute i Norskehavet, men at de sliter når det er midnattssol. 

- Vanligvis er de nede på dypet om dagen, og kommer opp når solen går ned. Men ved midnattssol kommer ikke natta, og maten er oppe i lyset. Svømmer de opp, blir de spist, og hvis ikke, får de ikke nok mat til å reprodusere, sier professoren.

Med mindre mengder mesopelagisk fisk langt mot nord, er det færre som spiser av raudåta. Dermed kan tettheten av raudåte øke, noe som lokker sild og makrell til beitevandringer. 

- Vi skal prøve å tegne det store bildet i Norskehavet, hvordan mangel på mesopelagisk fisk åpner for andre fiskearter, og hvordan det påvirker livssituasjonen til andre kopepoder der, sier Jørgensen.

zoomLaksesild.
Laksesild.

Endringer i havet

Mens varmere klima trolig betyr at nye typer fisk beveger seg nordover, er teorien at mesopelagisk fisk vil trekke sørover. Årsaken er blant annet at med den korte lyse sommeren nord for Polarsirkelen, kan mesopelagisk fisk leve på lagret fett til de igjen kan fange mat i mørket.

- Men hvis det blir varmere, brenner fettet fortere, og de klarer ikke å vente like lenge. Da må de bevege seg sørover eller de vil forsvinne.

- Hvorfor er dette et viktig prosjekt?

- Nå er det så mye som endrer seg i havet samtidig. Det blir varmere, havet blir surere. Disse fiskene har vært i havet i hundrevis av millioner år. Vi vet ikke hvilke konsekvenser fiske og klimaendringer har. En god måte vi kan forstå raske endringer på, er ved å sette sammen alt vi tror er viktig i en modell, simulere et fremtidsmiljø, og se hva som skjer. 

Simulerer

Å fiske selve den mesopelagiske fisken, er krevende. I fjor fikk Meso, der Odd Karsten Østervold er styreleder, 14 millioner til å utvikle mesopelagisk fiske

Forskningsprosjektet ved Universitetet i Bergen skal se på sammenhengen mellom mesopelagisk fisk, kopepoder og pelagisk fisk. Ved å bruke modeller håper de å få nye svar.

- Det er kostbart å gå ut med båt, ta prøver og måle. Ikke har vi så god teknologi til å fange mesopelagisk fisk der de er, noe som gir hullete prøvetaking. Ved å bruke modeller, kan vi simulere hva vi tror kan skje, sier Jørgensen.

Prosjektet starter opp i april, og skal vare i fire år.

( VILKÅR )
 
Del saken