Tareskog. Foto: Kjell Magnus Norderhaug/Havforskningsinstituttet
Tareskog. Foto: Kjell Magnus Norderhaug/Havforskningsinstituttet
Tareskog. Foto: Kjell Magnus Norderhaug/Havforskningsinstituttet

Det tar tid for tareskogen å komme tilbake etter tråling

Selve tarevegetasjonen reetablerer seg i løpet av de fem første årene etter tråling.

Forskere ved Havforskningsinstituttet har i fem år undersøkt effektene av forsøkstråling etter stortare sør på Helgelandskysten.

Konklusjonen er at tareskogen klarer å restituere seg, men det tar tid. 

- For at taresamfunnene fullt ut skal restitueres, så krever det en hvileperiode som er lengre enn fem år mellom hver tarehøsting, sier forsker Henning Steen ved Havforskningsinstituttet i en melding.

- Til sammenligning er hvileperioden mellom høstinger i sørligere områder der man driver industriell taretråling, fra Rogaland til Trøndelag, fire år, fortsetter han.

I deler av Nordland har tareskogen nylig kommet tilbake etter å ha vært beitet ned av kråkeboller. Forskeren mener dette er en positiv utvikling, som gir nye muligheter for blant annet industriell tarehøsting. 

- Samtidig kan tareskogene i tidligere nedbeitede områder være spesielt sårbare og effektene av forsøkstråling etter stortare sør i Nordland er derfor overvåket gjennom en femårsperiode, sier han.

Anbefalingene HI gir for området sør i Nordland, kan ikke nødvendigvis overføres til områder lengre nord.

- Hvor egnet tareskogen er for kommersiell utnyttelse i områder lengre nord, bør derfor undersøkes gjennom forsøkshøsting, og også der følge taresamfunnenes respons over lengre tid, sier Steen.

Dette er HI sine anbefalinger

  • På bakgrunn av undersøkelsene som er gjennomført i perioden 2013-2018 anser Havforskningsinstituttet det som forsvarlig at man åpner de ytre, vestlige deler (dvs områdene vest for lengdegrad 11° 45', med unntak av verne- og referanseområder) av strekningen mellom Trøndelagsgrensen og Vega (sør for breddegrad 65° 33') i Nordland for kommersiell tarehøsting.
  • De indre, østlige kystområdene (øst for lengdegrad 11° 45') på strekningen mellom Trøndelagsgrensen og Vega vurderes som lite egnet for stortarehøsting i industriell målestokk (Steen et al. 2018) og anbefales ikke åpnet.
  • Feltene i sørlig del av Nordland må ha en hvileperiode på mer enn fem år mellom påfølgende høstinger, for å gi tareøkosystemene mulighet til å reetablere seg.?
  • En alternativ forvaltningsstrategi kan være å avsette definerte områder med godt ressursgrunnlag til tarehøsting med en syklus som optimaliserer ressursutbyttet («tareindustriområder»), samtidig som høstingen begrenses i nærliggende områder («tareurskogsområder»).
( VILKÅR )
 
Del saken