Snøkrabbe.Foto: Arne Birkeland
Snøkrabbe.Foto: Arne Birkeland
Snøkrabbe.Foto: Arne Birkeland

Har fått nesten ti millioner til å finne ut mer om snøkrabben

Hvordan påvirker snøkrabben havbunnen, og hvor kommer den til å være fremover? Det er to av spørsmålene et nytt forskningsprosjekt tar for seg.

Snøkrabbe kan bli et viktig fiske for Norge, men fremdeles er det mye man ikke vet om den.

- Skal vi utvikle fiskeriet, må vi forstå påvirkningen den har på økosystemet og forholdet til omgivelsene, sier forsker Eva Ramirez-Llodra ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

zoomEva Ramirez-Llodra på forskningstokt i Antarktis.
Eva Ramirez-Llodra på forskningstokt i Antarktis.

Ulike innfallsvinkler

Instituttet får nesten ni millioner kroner fra Forskningsrådet til å avsløre snøkrabbens hemmeligheter.

- Målet med prosjektet er å evaluere og vurdere forandringene på økosystemet i Barentshavet som snøkrabben forårsaker. I tillegg skal vi vurdere krabbens potensial for videre spredning og evne til å tilpasse seg fremtidige klimaendringer, sier Ramirez-Llodra til Tekfisk.

Snøkrabbe er et relativt nytt fiske i Norge, og det har vært vanskelig å få snøkrabbefisket lønnsomt. Forskere har likevel antydet at førstehåndsverdien på snøkrabbefangst kan ligge på mellom to og fem milliarder norske kroner innen 2020.

Forskerne skal jobbe med ulike innfallsvinkler i fire arbeidspakker.

- Den første vil handle mest om økologi. Der vil vi se på påvirkningen snøkrabben har på det naturlige organismesamfunnet på havbunnen, sier forskeren. 

Ny forskning på snøkrabben

  • Navn på prosjektet: Ecology and management of the invasive snow crab: Predicting expansion, impacts and sustainability in the Arctic under climate change
  • Prosjektleder: Eva Ramirez-Llodra, Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
  • Samarbeidspartnere: Akvaplan-niva, Universitetet i Agder, Universitetet i Oslo, Havforskningsinstituttet, Universitetet i Tromsø, Consejo Superior de Investigaciones Cientificas og University of British Columbia
  • Prosjektperiode: April 2019 - mars 2022
  • Finansiering fra Forskningsrådet: 8,7 mill. kr. Totalbudsjett: 9,8 mill. kr.

Håper å kunne gi råd

Den andre handler om genomikk, altså arvematerialet til krabben. Det kan si noe om hvor snøkrabben i Barentshavet kommer fra, og hvilke endringer som skjer med den.

- Vi vil se på tilstanden til bestanden i Barentshavet og hvordan arvematerialet er strukturert. Bestanden er trolig for ung til å ha stor genetisk variasjon, men undersøkelsene kan avsløre hvor invasjonen kommer fra. Hvilke muligheter den har for å tilpasse seg fremtidige endringer i klimaet, er ett av spørsmålene vi vil ha svar på, sier Ramirez-Llodra.

zoomFangst av snøkrabbe på «Northguider».
Fangst av snøkrabbe på «Northguider».

Den tredje arbeidspakken vil bruke informasjon fra de to første til å gjennomføre økologisk modellering. 

- Vi vil se på hvor det er mulig at snøkrabben forflytter seg, og hvordan økosystemet vil forandre seg etter som den ekspanderer, sier forskeren.

I den siste vil forskerne se på forvaltning av snøkrabben.

- Vi vil prøve å gi noen råd eller anbefalinger til en forvaltningsplan som kan bli utviklet for snøkrabben. Vi ønsker å ha fiskeriet, men den invaderer også økosystemet. I tillegg er det internasjonale juridiske utfordringer knyttet til den, sier prosjektlederen.

Feiret med kake

Tvisten om snøkrabbebåten «Senator» som ble dømt i lagmannsretten for å ha fisket snøkrabbe ulovlig på norsk sokkel i Svalbardsonen skal nå til Høyesterett.

Prosjektlederen håper forskningsprosjektet kan gi viktige avklaringer, også på slike juridiske spørsmål.

Hun fikk beskjed om at prosjektet fikk tilslag gjennom Forskningsrådets program Marinforsk tidligere denne måneden.

- Det var helt fantastisk. Jeg fikk finansiering på et annet prosjekt dagen før, så det ble faktisk to på rad. Da tok jeg en lang lunsjpause, og neste arbeidsdag feiret vi med kake, sier hun.

Snøkrabbe

  • Forskere tror at førstehåndsverdien på snøkrabbefangst vil ligge på mellom to og fem milliarder norske kroner innen 2020.
  • Snøkrabbene holder til i Barentshavet 300 nautiske mil, som er cirka 550 kilometer, fra land.
  • I 2014 overgikk snøkrabbefangsten den totale fangsten av kongekrabbe i Norge.
  • Teiner for snøkrabbe slipper ut all krabbe under 95 millimeter (målt på tvers over skallet).

Kilde: Sintef

- Kunnskap er nøkkelen

72 søknader kom inn til Marinforsk i denne omgang, og dette prosjektet var ett av 11 som nådde opp.

- Fisket etter snøkrabbe er allerede et viktig tilskudd til norsk sjømatnæring. Den går for å være en delikatesse, og hittil i år har vi eksportert snøkrabbe for rundt 100 millioner kroner. Kunnskap er nøkkelen for god og bærekraftig forvaltning av fisken vår. Derfor ønsker vi velkommen nye prosjekter som styrker kunnskapen om snøkrabben, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik i en pressemelding.

Prosjektet starter opp i april, og skal på sitt første tokt i Barentshavet til sommeren.

- Det er fiskebåter som har sagt ja til å være med. Vi skal samle krabbe, og også bruke data som partnerne våre Akvaplan-Niva og Havforskningsinstituttet har samlet tidligere, sier Ramirez-Llodra.

zoom«Prowess» til kai i Tromsø før båten dro til Svalbardsonen for å finne snøkrabbe.
«Prowess» til kai i Tromsø før båten dro til Svalbardsonen for å finne snøkrabbe.

Havforskningsinstituttet hadde det første rene snøkrabbetoktet i norske områder i sommer. Da fant forskerne snøkrabbe i et større område enn tidligere.

Det nye snøkrabbeprosjektet skal gå over tre år. Prosjektlederen understreker at kunnskap om snøkrabben og hvordan den som ny art påvirker økosystemet, er grunnlaget for forvaltningen ved fremtidig klimaendringer.

- Dette er viktig fordi det er et viktig fiskeri, og fordi vi vet så lite om effekten på økosystemet. Skal vi utvikle fiskeriet, må vi vite mer, sier hun.

( VILKÅR )
 
Del saken