Sintef-forsker Silje Forbord med tare fra det første dyrkingsforsøket i sjø, våren 2009.Foto: SINTEF Ocean
Sintef-forsker Silje Forbord med tare fra det første dyrkingsforsøket i sjø, våren 2009.Foto: SINTEF Ocean
Sintef-forsker Silje Forbord med tare fra det første dyrkingsforsøket i sjø, våren 2009.Foto: SINTEF Ocean

Dette har vi lært av ti år med tareproduksjon

Da vi startet opp, hadde vi bare sett kimplanter på foto og var ikke helt sikre på hvordan disse kom til å se ut i virkeligheten. Forsøket la grunnlaget for en ny tarenæring i Norge.

Det er nå ti år siden det første dyrkingsforsøket med sukkertare ble startet i Norge. Initiativet til dette kom fra Statoil, som ønsket å undersøke om denne biomassen kunne egne seg til biodrivstoff. 

La sukkertare til modning på laben

I fellesskap med en gruppe forskere på SINTEF ble det utarbeidet et prosjekt for å teste og tilpasse dyrkingsprotokoller for tare til norske forhold, samt vurdere sukkerinnhold og potensial for produksjon av bioetanol. 

Tidlig på høsten ble det tatt inn store sukkertare-planter som ble lagt til modning i kar på laben, og etter et par måneder hadde disse utviklet store, mørkebrune felter som kalles sorus og som inneholder millioner av sporer. Fra disse ble det foretatt sporeslipp, og sporene ble fordelt over tau som var spent opp på plater i flate kar. Og så var det bare å vente! 

zoomJorunn Skjermo er sentral i Norsk senter for tang- og tareteknologi.
Jorunn Skjermo er sentral i Norsk senter for tang- og tareteknologi.

Ble oppkalt etter tre i prosjektgruppen

Vi hadde bare sett kimplanter på foto og var egentlig ikke helt sikre på hvordan disse kom til å se ut i virkeligheten eller om vi i det hele tatt hadde gjort alt riktig, men en dag innunder jul kom en ung forsker smilende opp fra laben og fortalte entusiastisk om masse kimplanter på tauene! 

Dermed var det bare å planlegge sjøforsøk, og i februar 2009 ble tauene satt ut i sjø. Vi plasserte dem på tre liner utenfor Tjeldbergodden og kalte opp linene etter de tre i prosjektgruppen fra Statoil. Utover våren ble det derfor en konkurranse om hvem som hadde best tarevekst på lina si, og alle var svært imponert over den raske veksten. 

La grunnlaget for ny tarenæring

I juni hadde den beste lina ti kilo tare per meter, og demonstrerte dermed at Norskekysten egner seg svært godt for dyrking av sukkertare. Dette forsøket var med på å legge grunnlaget for en helt ny tarenæring i Norge, som inntil dette kun hadde handlet om innhøsting av vill tang og tare. 

Etter noen flere dyrkingsforsøk trakk Statoil seg ut av denne aktiviteten på grunn av for lavt sukkerinnhold i taren til å kunne få til lønnsom bioetanolproduksjon. Men selv om kostnadene for dyrking var for høye og teknologien ikke var klar for energiproduksjon, har dette pionerarbeidet bidratt til at det i dag er kommet til mange små bedrifter som dyrker og lager andre produkter for salg.

Forsøket lærte oss også at dyrket sukkertare ikke berger seg gjennom sommeren på Trøndelagskysten, for da vi kom tilbake etter sommerferien hadde taren falt av og bare noen stilker hang igjen. Det viste seg at dette skyldtes begroing av mosdyr og hydroider, som er et problem taredyrkere er nødt til å forholde seg til. 

zoomHøsting av tare.
Høsting av tare.

Neste steg: industriell skala

Problemet har blitt studert mer i detalj i det pågående prosjektet MACROSEA, som ledes av SINTEF, der foreløpige resultater fra dyrkingsforsøk langs kysten fra Lillesand til Tromsø har vist at begroingen ser ut til å starte senere jo lenger nord man kommer. Dette arbeidet vil bli publisert i doktorgradsarbeider ved NTNU og UiT-Norges arktiske universitet.

I det siste tiåret har det vært lagt ned en betydelig innsats i oppstartsbedrifter, og gjennom forskningsprosjekter og samarbeid med internasjonal ekspertise, er det bygd opp en solid kunnskapsbase for dyrking av tare i Norge. 

Neste steg er å få dyrkingen opp i industriell skala, ved hjelp av standardisering og automatisering. Lave produksjonskostnader kan åpne for flere lønnsomme anvendelser av biomassen, ikke bare til mat og andre høykost-produkter, men også konkurranseutsatte lavkostprodukter som biodrivstoff og proteinkonsentrater til dyre- og fiskefôr.

Her kan du lese noen av Jorunn Skjermos tidligere kommentarer:

( VILKÅR )
 
Del saken