Forskerne skal finne ut om reguleringer og forvaltningssystemer virker etter hensikten.Arkivfoto: Aleksander Nordahl
Forskerne skal finne ut om reguleringer og forvaltningssystemer virker etter hensikten.Arkivfoto: Aleksander Nordahl
Forskerne skal finne ut om reguleringer og forvaltningssystemer virker etter hensikten.Arkivfoto: Aleksander Nordahl

Skal finne ut hvilke konsekvenser fokuset på lakselus har

Forskningsrådet har tildelt Fridtjof Nansens Institutt 10 millioner kroner til forskning på bærekraftig utvikling i havbruksnæringen.

I prosjektet «Grønt lys for havbruk? Bærekraftig innovasjon og vekst i Norge» vil forskerne undersøke sammenhengen mellom nye forvaltningstiltak og innovasjon for mer miljømessig bærekraftig produksjon.

- Regjeringen har store ambisjoner for havbruksnæringen, men veksten må være forsvarlig. Derfor har vi laget trafikklyssystemet. Jeg synes det er flott med forskning på våre forvaltningstiltak, og jeg ser frem til å følge dette prosjektet, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik i en pressemelding.

Skal se på konsekvensene

Prosjektet skal ledes av Irja Vormedal ved Fridtjof Nansens Institutt. Blant spørsmålene forskerne ønsker å belyse, er:

  1. Hvordan og i hvilken grad fremmer nye forvaltningstiltak innovasjon og miljømessig bærekraftig produksjon i Norge?
  2. Hvordan kan variasjon - endringer og forskjeller - i miljømessig bærekraft mellom ulike produksjonsområder forklares?
  3. Hva kan vi lære av erfaringene med å ta i bruk nye reguleringsmekanismer, og hvordan kan forvaltningen forbedres?

- Lakselusforekomst brukes som indikator på miljømessig bærekraftig produksjon når forvaltningen gir produksjonsområdene grønt, gult eller rødt lys for produksjonsvekst. Det vil derfor forskerne også gjøre i sine studier. Samtidig vil de granske og problematisere bruken av en smal, lakselus-fokusert definisjon på miljømessig bærekraft, og se på hvilke konsekvenser dette kan ha for forvaltning av andre miljømessige utfordringer, skriver Forskningsrådet.

Skal vare i fire år

I prosjektene vil forskerne blant annet se nærmere på sammenhengen mellom forvaltningstiltak og innovasjon, med fokus både på genetisk innovasjon og avlsarbeid, og teknologisk innovasjon. Studier av både avlsprogrammer og nye produksjonsformer som lukkede og semi-lukkede anlegg inngår i denne delen av prosjektet.

Prosjektet er planlagt over fire år og er et såkalt toppforsk-prosjekt i Forskningsrådets Havbruksprogram der det også legges vekt på å utvikle nye, gode forskere på feltet. Det er første gang et toppforsk-prosjekt i havbruk blir gitt til en samfunnsforsker.

- Forskning på samfunnsfaglige problemstillinger er viktig for å oppnå en bærekraftig utvikling og vekst i havbruksnæringen. Årets tematisk åpne utlysning av prosjektmidler til dette temaet viser at mange forskningsmiljøer konkurrerer godt her. Spesielt hyggelig er det at en yngre toppforsker vant fram i konkurransen med mer etablerte forskere, sier avdelingsdirektør Christina Abildgaard i Forskningsrådet i pressemeldingen.

Prosjektet er ett av ti forskerprosjekter som nå har fått finansiering fra Forskningsrådets program Havbruk. Etter søknadsfristen 12. september er det vurdert 42 søknader om forskerprosjekter for til sammen 319 millioner kroner. Til sammen ble det bevilget 76,7 millioner kroner til ti prosjekter. I tillegg ble det bevilget 11,1 millioner kroner til fem personlige postdoktorstipender.

( VILKÅR )
 
Del saken