Birger Venås (t.v.) og Magnus Oshaug Pedersen i Sintef Ocean jobber med den såkalte sensorfiskenFoto: Anders Furuset
Birger Venås (t.v.) og Magnus Oshaug Pedersen i Sintef Ocean jobber med den såkalte sensorfiskenFoto: Anders Furuset
Birger Venås (t.v.) og Magnus Oshaug Pedersen i Sintef Ocean jobber med den såkalte sensorfiskenFoto: Anders Furuset

De har utviklet sensorfisker som tester hva laksen utsettes for ved mekanisk avlusing

Et «rør» fullspekket med sensorer sendes gjennom mekaniske avlusere for å måle hva laksen gjennomgår. Nå har nettopp Sintefs sensorfisker kommet i ny, forbedret versjon.

- Dette er et veldig spennende prosjekt, sier forsker Birger Venås i Sintef Ocean. 

Tekfisk møter ham på Brattøra i Trondheim, hvor de også har et verksted for bygging av sensorfisker og andre tekniske duppeditter.

Håper å se på fiskevelferd etter hvert

Totalt har Sintef utviklet tre ulike fisker. De to første variantene er på henholdsvis tre og seks kilo, og måler trykk, akselerasjon, hastighet, rotasjon, orientering og temperatur. Den nyeste er på seks kilo, og kan i tillegg måle press/klem som fisken utsettes for.

- Det er per i dag ingen gode verktøy for å kunne måle prosessparametere gjennom en mekanisk avlusingsenhet. For å kunne utføre objektive beskrivelser på tvers av avlusingsmaskiner, er det behov for en metodikk og nye verktøy, sier Venås. 

Dette var utgangspunktet for prosjektet Kvalisys. 

- Målet med prosjektet er å samle data fra forskjellige mekaniske avlusere for å se på hva fisken utsettes for gjennom en avluser. Å linke dette til fiskevelferd er ikke en del av prosjektet, men noe vi håper vi kan kikke på i en forlengelse av prosjektet, fortsetter han.

Finansiert av FHF

Det er Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) som finansierer arbeidet. Prosjektet, som formelt heter «Standardisert metodikk for kvalifisering av mekaniske avlusingssystemer (Kvalisys)» har en budsjettramme på 3,9 millioner kroner.

- Prosjektet har pågått siden sommeren 2017, og skal ferdigstilles sommeren 2019, sier Venås.

Systemet de utvikler er nybrottsarbeid.

- Det har ikke vært noe mulighet for å måle det før, det har ikke vært noe verktøy for å sammenligne ulike systemer.

Magnetbånd på utsiden

Når sensorfisken kjøres gjennom systemene, setter forskerne en rekke magnetbånd på utsiden av rørene.

- Dermed har vi kjente punkt som vi kan registrere for å vite hvor i røret ulike hendelser skjer, i og med at sensorfiskene har magnetometer.

zoomInnmaten i sensorfiskene er hyllevare, basert på byggesett for ROVer. Programvaren er derimot modifisert.
Innmaten i sensorfiskene er hyllevare, basert på byggesett for ROVer. Programvaren er derimot modifisert.

Byggesett med tilpasninger

Selve sensorfisken er i stor grad basert på et modulbasert byggesett til bruk i ROVer. Elektronikken er så lagt inne i et «rør» av polyuretan, som er et slags plastmateriale. Enheten er spesiallaget for Sintefs behov.

- Vi har gjort en rekke modifikasjoner for å tilpasse utstyret til vårt bruk. Dette er elektronikk som får ganske tøff behandling, med en rekke slag. Komponentene vi bruker er standard, men programvaren og innstøpningen har vi måttet tilpasse, sier Venås.

Alle observasjoner logges på et SD-kort i enheten.

- Den kan også kommunisere med wifi, men det fungerer ikke under vann - derfor må data lagres lokalt. Enheten har også innebygget GPS og klokke, som fungerer over vann. Det er likevel nyttig for å merke forsøkene.

Har begynt datainnhentingen

Mye av prosjektet til nå har gått med til å utvikle enhetene. Prosjektet går nå over i en fase hvor det skal hentes inn data.

- Til nå har vi vært på to avlusere, men vi har foreløpig ikke bearbeidet dataene. Det finnes fem hovedtyper mekaniske avlusere, men det er en rekke ulike versjoner av de fem. En ting er at de har ulike generasjoner av avluserene, men oppdrettere har også eget oppsett. I tillegg har de ulike enhetene ulike innstillinger, for liten, mellomstor og stor fisk. I sum er det mange ulike oppsett å teste, sier forskeren.

Han sier at de har sett at nye versjoner av de ulike enhetene har «blitt snillere».

- Folk har lært seg å bruke systemene, og pumpene har blitt snillere. Det er bra vi har en forbedring, men det er samtidig merkelig at det jobbes i den rekkefølgen. Altså at en først bygger maskinen og tilbyr den kommersielt før man dokumenterer fiskevelferd.

Med en standard metode for måling og sammenligning håper han at det bidrar til bedre fiskevelferd.

- Målet på sikt er å linke objektive måledata til fiskevelferd for så å kunne bidra til minst mulig belastning for fisken.

Sintef-videos egen video om konseptet kan du se her:

Kjører tester uten fisk

Foreløpig kjører Sintef-forskerne forsøk med sensorfisken uten levende fisk.

- Det hender at sensorfiskene setter seg fast i systemene. Hvorfor vet vi ikke helt, men om det skjer mens vi hadde med levende fisk i systemet ville det skapt utfordringer.

Når sensorfisken setter seg fast må systemet kjøres i revers - og sensorfisken spyles ut bakveien.

- Etter hvert vil vi kanskje kjøre sensorfisk sammen med levende fisk, sier Venås.

Samtidig understreker han at en sensorfisk aldri vil være som en vanlig fisk, noe som heller ikke er meningen.

- Vi kan ikke etterligne en fisk - den svømmer, prøver å komme seg ut og så videre. Det vi gjør er å bygge en frittflytende sensorpakke. Det er mange parametere vi ikke kan måle, men vi ser på de vi kan måle, og måler i hele avlusingssystemet, sier Venås.

- Foreløpige resultater viser at det fungerer som forventet. Det ser ut som vi får relevant informasjon. Hvordan vi skal bruke det og linke det sterkere opp mot fiskevelferd blir neste fase, avslutter han.

( VILKÅR )
 
Del saken