Det første toktet med forskningsprosjektet Arven etter Nansen var med «Kronprins Haakon» i høst.Foto: Emmelie Åstrøm, UiT
Det første toktet med forskningsprosjektet Arven etter Nansen var med «Kronprins Haakon» i høst.Foto: Emmelie Åstrøm, UiT
Det første toktet med forskningsprosjektet Arven etter Nansen var med «Kronprins Haakon» i høst.Foto: Emmelie Åstrøm, UiT

Forskerne har 740 millioner og seks år på å forstå endringene i Barentshavet

De jobbet med ideen i seks år før klarsignal ble gitt. Nå er det unike forskningsprosjektet Arven etter Nansen i full gang.

Ti institusjoner og rundt 150 forskere samarbeider i prosjektet, som har et budsjett på rundt 740 millioner kroner. 

- Det er veldig spennende. Det er ingen oppskrift på hvordan man skal lede et så stort prosjekt, så vi må prøve oss litt frem. Men jeg har flinke folk med meg, og vi har jobbet sammen i seks år for å utforme prosjektet, så vi har blitt godt kjent, sier professor Marit Reigstad ved UiT til Tekfisk. Hun leder forskningsprosjektet, som trolig er Norges største.

zoomMarit Reigstad leder det store forskningsprosjektet Arven etter Nansen.
Marit Reigstad leder det store forskningsprosjektet Arven etter Nansen.

Klarsignal i fjor

Målet er å få kunnskap om havområdene i nord, både for å kunne gi et godt forvaltningsgrunnlag og for å kunne si noe om klimaendringer og hvilke konsekvenser de har.

- Ideen kom i 2011, fra Vitenskapsakademiet som lurte på om ikke det var en idé at det var bedre samarbeid mellom offentlige forskningsinstitusjoner, forteller Reigstad.

Et forprosjekt skulle finne ut mer om mulighetene for samarbeid og arbeidsdeling.

- Vi fant ut at utfordringene i det nordlige Barentshavet er av en så stor størrelse at ikke én institusjon eller ett forskningsprosjekt kan klare å løse dem alene. Det var en oppgave der vi trengte et samarbeid utover det vi vanligvis gjorde, sier prosjektlederen.

Arven etter Nansen

  • Et forskningsprosjekt som varer fra 2018 - 2023.
  • Budsjettet er på nærmere 740 millioner kroner, og Kunnskapsdepartementet og Norges Forskningsråd bidrar med halvparten av budsjettet. Resten kommer fra institusjonene som er med.
  • Totalt vil rundt 200 forskere være en del av prosjektet.
  • De ti institusjonene som er med: Universitetet i Bergen, UiT Norges arktiske universitet, Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt, Norsk Polarinstitutt, Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet, Universitetet i Oslo, Universitetssenteret på Svalbard, Nansensenteret (NERSC) og Akvaplan-niva.

Dermed ble en søknad utarbeidet og sendt, og i fjor kom meldingen om at regjeringen bidrar med 180 millioner kroner til prosjektet og at Norges forskningsråd ga klarsignal til oppstart, med et like stort bidrag.

- Det var fantastisk da vi fikk tilslag. Vi hadde et håp om å få det til. Det å ha en vill idé, og faktisk få det til, er fantastisk. Vi var mange som hadde jobbet hardt i lang tid, og dratt i samme retning, sier Reigstad.

Forsinket forskningsfartøy

Allerede i 2013 skrev Fiskeribladet om forskningsprogrammet Arven etter Nansen. Startskuddet gikk i mars i år.

- Det har egentlig gått veldig bra, men det har vært spennende. Det har vært litt skrekkblandet fryd å ha ansvar for et så stort prosjekt, det er mange ting som skal på plass for første gang. Vi skulle ut med et forskningsfartøy som ikke var ferdig da året startet. Båten ble litt forsinket, og vi måtte kansellere første tokt. Men vi fikk flyttet aktiviteter til andre tokt, og utsatt noe. Til sammen har vi hatt fem tokt i år, har ansatt nye medarbeidere og fått de første publiserte resultatene, sier Reigstad.

Forskningsfartøyet hun snakker om er «Kronprins Haakon», som blir en viktig brikke for prosjektet. Fartøyet kom til Norge helt i begynnelsen av året, og var da forsinket. Det første toktet med skipet gikk i høst. Da ble tusenvis av prøver tatt for å finne ut hvilke endringer som skjer i Barentshavet.

zoom«Kronprins Haakon» på tokt i isen.
«Kronprins Haakon» på tokt i isen.

Havområdene i nord

De som har vært i felt, har ikke fått forskningsresultater ennå. Men andre forskere har allerede publisert artikler som del av Arven etter Nansen.

Blant annet har forskere ved Meteorologisk Institutt satt sammen satellittbilder fra ulike satellitter for å få bedre oversikt over hvor mye åpent vann det er i iskantsonen, noe som har betydning for vær og værvarsling. Andre har forsket på havstrømmene nord for Svalbard, og hvordan man kan forutse isforhold i Barentshavet fremover. 

- Det aller viktigste med Arven etter Nansen er å få kunnskap om havområdene i nord, der det er store endringer i isforholdene. Vi må få et kunnskapsgrunnlag og en forståelse for hvordan øko- og klimasystemene fungerer, slik at vi kan spå hva vi kan forvente i fremtiden, og forvalte disse områdene godt, sier Reigstad.

zoom36 vitenskapelig ansatte var med på det første toktet med «Kronprins Haakon».
36 vitenskapelig ansatte var med på det første toktet med «Kronprins Haakon».

Fiskebestander trekker nordover

Hun mener noe av det viktige med prosjektet er at folk jobber sammen på tvers av fagdisipliner.

- Det er så sammensatte utfordringer å forstå både endringer i atmosfære, havvis, havstrømmer og hvordan økosystemene virker. Vi er nødt til å sette sammen fagkunnskap på en ny måte for å få en helhetlig forståelse, sier Reigstad.

Klimaendringene er et viktig bakteppe for prosjektet.

- Isen trekker seg tilbake, fiskebestander trekker nordover, og både fiskere og petroleumsvirksomhet er interessert i områder lenger nord. Det er en økning i shipping, flere turister og et ønske om ny aktivitet. Men da må man vite hvordan det påvirker økosystemet, slik at vi har en bærekraftig bruk. Det har vi ikke kunnskap til å gjøre i dag, sier prosjektlederen. 

Raske endringer

En god forvaltning i nord krever bedre kunnskap om området, mener professoren.

- Det er en utfordring at ting endrer seg så raskt. At det er en endring i klima, er det ingen tvil om, og det vi eventuelt visste fra før er ikke gyldig lenger.

Til neste år blir det sesongstudier, og planleggingen av feltarbeid er i gang.

- Vi skal ut i august og desember, og forhåpentligvis mars og mai i 2019 og 2020 for å få en forståelse av prosessene gjennom hele året. Vi skal ut samtidig med et overvintringstokt med tyske «Polarstern», og håper på data fra to ulike områder i Polområdet, sier Reigstad.

zoomForskerne har vært ute på isen for å ta prøver.
Forskerne har vært ute på isen for å ta prøver.

I tillegg jobbes det med å lage prediksjoner av hvordan klimaet og økosystemet vil bli fremover. 

- Vi skal bruke kunnskapen vi innhenter i løpet av de fem årene vi er i felt til å lage så gode prediksjoner som mulig. Vi jobber også med forbedring av værmeldingene, slik at det blir tryggere å jobbe i området, samtidig som vi utdanner en ny generasjon polarforskere. 

Prosjektlederen synes det er spennende å få jobbe med folk fra ulike fagfelt og ulike steder.

- Jeg lærer hele tiden noe nytt. Selv er jeg marinbiolog, og jeg ser at det er mer og mer viktig at folk som jobber i Arktis får kunnskap om andre fagfelt. Det er artig å se at ved å bringe folk sammen i et sånt prosjekt, skjer det så mye, sier hun. 

( VILKÅR )
 
Del saken