Salmars havmerd.Foto: Salmar
Salmars havmerd.Foto: Salmar
Salmars havmerd.Foto: Salmar

Kongsberg Maritime vil følge lakseoppdrettere offshore

Teknologiselskapet tror at mer lakseproduksjon flyttes ut av fjordene, og mener de kan bidra til løsninger på det. Foreløpig er det først og fremst Salmars havmerd de har levert til.

Salmar var det første selskapet som fikk innvilget utviklingstillatelser, for konseptet Ocean Farm.

- Lakseoppdrett i Norge i dag foregår stort sett i fjordene. For å få til den veksten myndighetene har lagt opp til, må vi produsere med nye metoder, siden vi i dag er begrenset av areal, lakselus og påvirkning på miljøet. Vi tror på at det kommer til å gå mer ut til havs, og mer på land, i alle fall mer stor smolt, sier Thor Hukkelås.

zoomThor Hukkelås er forretningsutvikler akvakultur i Kongsberg Maritime
Thor Hukkelås er forretningsutvikler akvakultur i Kongsberg Maritime

Han er forretningsutvikler akvakultur i Kongsberg Maritime. Tekfisk møtte ham sammen med Espen Liset som er salgsdirektør akvakultur og fiskeri ved selskapets Trondheim-kontor forrige uke.

- Vi kan egentlig takke professor Jens Glad Balchen for mye av det vi gjør nå. Han var den første som bruke kybernetiske metoder for å modellere matematisk sammenhengen mellom havmiljøet og organismene som lever der. Det skjedde på NTNU på slutten av 70-tallet, sier Hukkelås, og viser bilde av den avdøde professoren.

Stor leveranse

Kongsberg Maritime er et heleid datterselskap av Kongsberg Gruppen. I Kongsberg Maritime jobber det rundt 4.000 personer fordelt på 52 kontorer i 21 land. Hvor mange som jobber utelukkende med havbruk, har de to herrene ikke svar på - det kommer an på hvordan en teller - men foreløpig har de begrenset virksomhet på området.

- Vi har vært og er sterkt involvert i Salmars Ocean Farm 1, hvor vi nå er inne i en treårig utviklingsavtale som går ut 2019, sier Liset. 

Salmar er også sentral i Maricultures søknad om 16 tillatelser til en større havmerd, ettersom de er på eiersiden. Denne søknaden er ikke avklart, men har fått et foreløpig ja til åtte tillatelser. Forrige uke meldte Salmar at de ikke vil påklage vedtaket om åtte tillatelser, og at de planlegger å bygge ut merden, til en kostnad på rundt 1,5 milliarder kroner.

Kongsberg har levert mange av sensorene som er i bruk på havmerden Ocean Farm 1, som har hatt fisk siden september i fjor.

- Det som er av sensorer under vann er 12 av våre mest avanserte vitenskapelige ekkolodd, fire kameraer, 16 oksygenmålere, 16 temperaturmålere, tre såkalte ADCPer som måler strømprofiler utenfor merden, fire vektormålere som måler strømmen inne i merden, en hydrophone (undervannsmikrofon) og målere for saltinnhold, sier Hukkelås.

Flytende laboratorium

Alt dette går inn i overvåkningssystemet som er levert av Kongsberg Maritime.

Andre sentrale systemer som er levert fra Kongsberg Maritime er elektro, vinsjer til kamera og netthåndtering, styringssystemet for marine operasjoner samt automasjonssystemer for pellets og fiskehåndtering.

- Det å ha førstehånds data av høy kvalitet fra sensorer og prosessene er avgjørende i arbeidet som skal føre til mer automatiserte prosesser. Vi kaller havmerden for verdens største flytende laboratorium, sier Liset.

Ifølge Kongsberg-mennene har deres selskap svært mye kunnskap og produkter fra offshore olje- og gassvirksomhet samt ekkolodd og sonarer for fiskerimarkedet som er overførbar til oppdrettsnæringen, særlig når de skal lengre ut fra kysten.

- Det er nettopp der vi har best kompetanse, og mest å bidra med, sier Hukkelås.

zoomHavmerden til Salmar i det den ankom lokaliteten Håbranden utenfor Frøya i Sør-Trøndelag.
Havmerden til Salmar i det den ankom lokaliteten Håbranden utenfor Frøya i Sør-Trøndelag.

Komplisert system

I tillegg til alle sensorene under vann, er det en rekke sensorer over vann. Havmerden har totalt 16 ulike punkt for fôring under vann.

- Det sier seg selv at de som fôrer har en ekstremt komplisert jobb. Med så mange fôringspunkter kan de ikke bare prøve seg frem, de må ha beslutningsstøtte. Det handler om å bygge opp en kunnskapsbase som hjelper røkterne å ta de riktige beslutningene, sier Hukkelås.

Totalt har de levert utstyr og tjenester til en verdi av rundt 60 millioner kroner til Salmar-merden.

Fra beslutningsstøtte til automasjon

Som mange andre aktører, jobber Kongsberg Maritime med løsninger for big data, maskinlæring og automatisering.

- I dag er det mennesker som tar beslutninger. Vi skal bygge opp en kunnskapsdatabase, og utvikle modeller som skal hjelpe røktere og fôrer til å ta bedre beslutninger, og gjøre dem proaktive. På sikt kan det bli automatisert, sier Hukkelås.

De samarbeider tett med både NTNU, Sintef og Havforskningsinstituttet på ulike prosjekter, også relatert til havbruk.

- Vi prøver å bygge opp modeller for hvordan biologien samvirker med omgivelsene, altså hvordan fiskens adferd, velferd og trivsel er et resultat av havmiljøet som omgir den. Det gjør vi med utgangspunkt i ulike sensorer og observasjoner. Målet for en oppdretter er å ha maksimal vekstrate, minimal dødelighet, best fôrfaktor og minimalt miljømessig avtrykk. Vi ønsker å overføre erfaringer fra den beste fôreren inn i en maskin, og gjøre den bedre.

I Kongsberg-systemet har de jobbet med flere tilsvarende prosesser før, som for eksempel dynamisk posisjonering av skip, men ikke med et levende vesen i sentrum.

- Da blir det ekstremt mye mer komplisert. Vi er veldig ydmyke på at det er krevende, sier Hukkelås.

zoomSer stor muligheter på eksponerte lokaliteter: Espen Liset (t.v.) og Thor Hukkelås i Kongsberg Maritime
Ser stor muligheter på eksponerte lokaliteter: Espen Liset (t.v.) og Thor Hukkelås i Kongsberg Maritime

Utstyr til båter

I tillegg til leveringer til Salmar, har selskapet en del leveranser til fartøy i laksenæringen.

- Vi leverer ulikt utstyr og løsninger til brønnbåter, fôrskip og servicefartøy. Her har vi blant annet levert elektro, brosystemer, automasjonsutstyr, DP (dynamisk posisjonering) samt et system for automatisk rapportering av bunnventiler på brønnbåt, sier Liset.

De har også utviklet en egen AIS-basestasjon, som gjør at båter i nærheten ser at det er en installasjon der - og hva sikkerhetssonen er. Dette allerede montert på havmerden.

- Rundt 20 slike systemer er i bruk i Norge i dag, det aller meste på vindfarmer, sier Hukkelås.

( VILKÅR )
 
Del saken