En ny type sekkeutløser ble blant annet testet på toktet.Foto: Kjartan Mæstad, HI
En ny type sekkeutløser ble blant annet testet på toktet.Foto: Kjartan Mæstad, HI
En ny type sekkeutløser ble blant annet testet på toktet.Foto: Kjartan Mæstad, HI

Her tester de ut ny trålteknologi

Mye ny teknologi er blitt testet på de 45 toktene forskningssenteret Crisp har hatt. Nå er det aller siste forskningstoktet gjennomført.

Crisp ble startet opp som et senter for forskningsbasert innovasjon (SFI) i 2011. Målet har vært å utvikle smartere fiskeriteknologi.

Til våren er tiden som SFI ute, og nå i høst ble det siste toktet med «G.O. Sars» gjennomført.

Her ble blant annet fiske med semipelagisk trål og nye sekkeutløsere testet ut.

- Vi testet også ut forskjellige måter å ha tråldørene på, sier toktleder Shale Rosen ved Havforskningsinstituttet til Tekfisk.

zoomTrålposen er siste delen som kommer på dekk.
Trålposen er siste delen som kommer på dekk.

Ny måleteknologi

Noe av det forskerne har jobbet med i Crisp er å se hvordan trålfisket kan bli mer skånsomt mot bunn ved overgang til semipelagiske trålteknikker hvor tråldørene løftes opp fra bunnen.

Denne gangen ble ny måleteknologi fra Simrad brukt til å finne ut mer om hva tråldørenes posisjon hadde å si for fisket.

Crisp

  • Formålet med CRISP (Centre for Research-based Innovation in Sustainable fish capture and Processing technology) var å etablere en samarbeidsplattform der forskere, fiskere og produsenter av fangstutstyr og elektroniske instrumenter kan jobbe sammen for å løse disse utfordringene.
  • Er et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), med varighet fra 2011-2019.
  • Industripartnere er Simrad, Scantrol, Egersund Group og Nergård-konsernet.
  • Forskningspartnere er Havforskningsinstiuttet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø og Nofima.
  • Andre partnere er Norges Sildesalgslag og Norges Råfisklag.

- Vi fikk nok data om semipelagisk tråling, men har ikke hatt tid til å gå gjennom dataene ennå, sier Rosen.

Toktet varte i to uker, og gikk først opp til Bjørnøya i Barentshavet, før det fortsatte til Nordkappbanken utenfor Finnmarkskysten. På første halvdel var åtte forskere og industripartnere med, mens 12 var med på andre halvdel.

Gjorde ulike målinger

Kongsberg Maritime Simrad er en av industripartnerne i Crisp.

- Jeg var med som støttefunksjon for å muliggjøre målinger som skulle gjøres, i tillegg testet vi utstyr jeg hadde med selv, forteller produktsjef Thor Bærhaugen til Tekfisk.

Blant utstyret som ble testet var en ny Flowsensor. Den benytter et prinsipp som skal gi en mer nøyaktig måling av vannhastigheten inn i trålen. Dermed kan den si om båten tauer med riktig hastighet. 

zoomPå broen til «G.O. Sars» følger kaptein John Gerhard Aasen (fra v.), Thor Bærhaugen og Jon Even Corneliussen med på skjermene som viser data fra mange sensorer som er montert i trålen.
På broen til «G.O. Sars» følger kaptein John Gerhard Aasen (fra v.), Thor Bærhaugen og Jon Even Corneliussen med på skjermene som viser data fra mange sensorer som er montert i trålen.

I tillegg ble det gjort målinger for å beregne optimal sveipevinkel på trålen.

- Tidligere ble sveipvinkelen beregnet manuelt, mens vårt system beregner dette automatisk, sier Bærhaugen. 

Fangstbegrensning

En sekkeutløser som begrenser at det blir tatt inn for mye fisk, er noe av det partnerne i Crisp har jobbet med. På dette siste toktet ble det testet om sekkeutløseren, som har vært brukt snurrevad før, også kan fungere på trål.

- Det er ønske om å få en sekkeutløser som tåler større dyp, og kan gå ned til 700 meter. Det er samme konsept som før: En slippekrok åpner sekken på forhåndsinnstilt dyp på vei opp til overflaten, forteller forsker Olafur Ingolfsson ved Havforskningsinstituttet.

Testingen på «G.O. Sars» viste at sekkeutløseren fungerer godt.

- Den åpnet seg, og fangsten ble flyttet lenger bak i sekken. Det er bare snakk om finsliping nå for å få den til å åpne akkurat på meteren, sier Ingolfsson.

På sikt kan sekkeutløseren brukes til pelagisk trålfiske og til å fange levende fisk med trål. Ifølge forskeren gir sekkeutløseren mer skånsom behandling av fisken.

Vemodig at det er over

Noe av det som er blitt utviklet gjennom prosjektet, er målesystemet til Deep Vision. Det var med om bord på «G.O. Sars».

- Vi testet ut en ny Deep Vision-farkost som er levert til Havforskningsinstituttet som forskningsverktøy, og som veier halvparten av den gamle, sier Shale Rosen.

zoomFabrikkrommet er under tråldekket til «G.O. Sars». Her er Jostein Saltskår, Jan Tore Øvredal og Terje Jørgensen (fra v.) i full sving med å sortere fangsten på art og lengdemåle den.
Fabrikkrommet er under tråldekket til «G.O. Sars». Her er Jostein Saltskår, Jan Tore Øvredal og Terje Jørgensen (fra v.) i full sving med å sortere fangsten på art og lengdemåle den.

Han synes toktet totalt sett var svært nyttig.

- Det er synd at det var siste tokt. Det har vært et kjempeprosjekt, med godt samarbeid mellom industripartnerne og Havforskningsinstituttet, Nofima, Universitetet i Tromsø og Universitetet i Bergen, sier Rosen. 

Bærhaugen i Kongsberg Maritime har vært med på flere av forskningstoktene til prosjektet.

- Det var vemodig at dette var siste toktet, men jeg regner med at kontakten med Havforskningsinstituttet opprettholdes, og at vi kommer til å gjøre ting i fremtiden, sier han.

Han sier at han har lært mye gjennom å være med på Crisp. 

Overvåker med video

For Simrad sin del har det kommet ut flere produkter gjennom prosjektet, blant annet FX 80 som overvåker fangst med live video.

- Det er et kabelbasert system som vi har solgt masse av til pollock- og rekeflåten i USA, sier Bærhaugen.

Pollockflåten er opptatt av å unngå bifangst, og bruker systemet for å se om det er innblanding av laks i fangsten. 

Produktsjefen håper samarbeidet som har kommet i stand gjennom Crisp kan fortsette.

- For oss som leverandør er det veldig viktig å ha et oppegående forskningsmiljø innen fiskeri. Det at vi har en sparringpartner og kan bli utfordret, er viktig, sier han. 

( VILKÅR )
 
Del saken