Det nye forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» til kai i Bergen.Arkivfoto: Camilla Aadland
Det nye forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» til kai i Bergen.Arkivfoto: Camilla Aadland
Det nye forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» til kai i Bergen.Arkivfoto: Camilla Aadland

Nå drar forskningsskipet på tokt i Sørisen

Toktleder Bjørn A. Krafft drar lørdag til Sørishavet med det som trolig er verdens mest avanserte og best utstyrte forskningsskip til bruk i arktiske strøk.

- Vi seiler med det som er blitt en fantastisk båt, sier Krafft som skal lede toktet som i sin første fase skal kartlegge krillbestanden i området som er åpent for krill-fiske. 

Til dette har han det flunkende nye forskningsskipet «Kronprins Haakon» som med sine 22.000 hestekrefter og 100 meters lengde lett kan brøyte seg gjennom metertjukk is. Med seg har han 25 forskere og et mannskap på 18 i de seks ukene som hans tokt varer.

zoomToktleder Bjørn A Krafft fra HI
Toktleder Bjørn A Krafft fra HI

Ny kartlegging

Det er sju fartøyer fra like mange nasjoner som deltar i toktet som skal vare i seks uker, etter at skipet har ankommet Antarktis. På turen ned skal den både logge temperaturer og saltholdighet, sjøbunn og livet i havet som den seiler gjennom. 

På et tokt i 2000 ble krillbestanden bare i det området som toktet nå skal tilbake til, målt til 60 millioner tonn, opplyser Krafft til Fiskeribladet i det han peker ut området de skal gå sørover til.

På et tokt i 2000 ble krillbestanden bare i det området som toktet nå skal tilbake til, målt til 60 millioner tonn

Bjørn A. Krafft

Han viser til kjempestore stimer av en rekeart som det ble fisket mye av på 1970-tallet av sovjetiske trålere, og der det nå tas rundt 250.000 tonn årlig. Norske båter står for over 100.000 tonn av denne fangsten, som blir anvendt til alt fra fiskemel som går til fôr, til farmasiprodukter og fiskeagn.

Krafft kan også vise til et økende antall patentsøknader for ulike krillprodukter. Et antall som nå er oppe i 800 årlig. 

zoomMaskinrommet på «Kronprins Haakon». 
Maskinrommet på «Kronprins Haakon». 

Føre-var

Fisket blir forvaltet etter føre-var-prinsippet, der kvotene settes svært lavt målt mot bestandsstørrelsen, for at fisket på de konsentrerte forekomstene ikke skal gå ut over andre arter som lever av krillen.

Siden 2011 har norske forskere, sammen med forskere fra Storbritannia og USA tatt prøver av krillbestanden årlig. De norske har fått gjort dette ved å være med på trålerne som fangster i området.

Krill

Krill er en liten rekelignende art, og en viktig næringskilde for flere arter i Antarktis, deriblant pingviner, seler, hval og annet marint liv.

I 2000 ble det i havområdet rundt den antarktiske halvøy og nordvestover, inkludert området rundt Sør-Georgia, gjennomført et internasjonalt tokt med flere fartøyer (CCAMLR-2000) med hovedformål å mengdemåle krillbestanden med ekkolodd. 

Det er i dette området det i dag drives kommersielt fiske på krill. 

Dette er det eneste mengdeberegningsarbeidet med såpass stor geografisk dekningsgrad som er gjennomført i Sørishavet på antarktisk krill, men siden målingen ble foretatt for snart 20 år siden er det stort behov for nye målinger av krillmengdene.

Nyere beregninger basert på dette toktet viser en krillbiomasse på rundt 60 millioner tonn.

Vil verne

Toktet som starter etter krilltoktet, har som formål å skaffe grunnlagsdata for vern av et stort område i Dronning Maud Land. Her vil forskere samle data for matbehovet og beitevandringene hos pingviner, hval og sel. Dette skal bidra til utviklingen av bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene i Sørishavet.

Toktleder Harald Steen viser til at havområdet rundt Antarktis forvaltes av CCAMLR, som står for konvensjonen for bevaring av de levende ressursene i Antarktis. Området som skal vernes består av et grunnhav ned til 2000 meter, med et rikt dyreliv langs iskanten som lever av krill.

zoomHarald Steen
Harald Steen

- Vernet vil ikke være noe totalforbud mot fiske, men et vern av ulike deler av økosystemet, sier Steen som skal lede toktet i de seks ukene etter krilltoktet er over. Et tokt som inngår i det 800 millioner store forskningsprosjektet «Arven etter Nansen».

Imponerende skip

Da forskningsskipet lå i Bergen før avgang til Antarktis, var det visning av skipet for presse. Det er et imponerende skip, som er utstyrt med alt fra det tradisjonell havforskning trenger til å kartlegge marine ressurser, til utstyr for polarforskning, seismikk og annen kartlegging av sjøbunn.

zoomStyrmann Leif Christian Mork viste rundt på
Styrmann Leif Christian Mork viste rundt på "Kronprins Haakon"

Havforskningsinstituttet har vært ansvarlig for byggingen av fartøyet til 1,4 milliarder som ble utført ved det italienske verftet Fincantieri. Det er et 100 meter langt fartøy som kan gå gjennom én meter tykk is i 3,5 knops fart. Fartøyet kan gå fra Tromsø til Cape Town og tilbake uten å bunkre.

Universitetet i Tromsø blir i utgangspunktet største bruker 50 prosent av tiden, mens eieren Norsk Polarinstitutt legger beslag på 30 prosent og Havforskningsinstituttet 20 prosent.

«Kronprins Haakon» kom til Norge ved årsskiftet. Utbedringer, ettermontering av utstyr og istesting var ferdiggjort på ettersommeren. Den 6. august la det ut på sitt første ordinære tokt. Det var som en del av det store samarbeidsprosjektet «Arven etter Nansen» hvor alle de tre eierne var deltagere. 

Her kan du se film fra da skipet kom til Norge for første gang i januar i år:

( VILKÅR )
 
Del saken