Lerøy Seafood Group søkte om fem utviklingstillatelser til å utvikle konseptet «Fjord Farm». (Pressefoto) 
Lerøy Seafood Group søkte om fem utviklingstillatelser til å utvikle konseptet «Fjord Farm». (Pressefoto) 
Lerøy Seafood Group søkte om fem utviklingstillatelser til å utvikle konseptet «Fjord Farm». (Pressefoto) 

Lerøy fikk nei til Fjord Farm, men klager på vedtaket

Selskapet er ikke enig i resultatet eller begrunnelsen for avslaget på søknaden.

Fiskeridirektoratet avslo søknaden til Lerøy Seafood Group om fem utviklingstillatelser til konseptet Fjord Farm i sommer.

Selskapet søkte om utviklingstillatelsene sammen med Egersund Net og Akva Group.

Nye områder

Ifølge søknaden vil konseptet muliggjøre havbruk i fjordarealer som i dag ikke er tatt i bruk, samtidig som miljø og fiskehelse ivaretas på en god måte.

«Fjord Farm» består av fire deler som til sammen utgjør produksjonsteknologien:

1) Second Barrier-systemet som ifølge søker reduserer rømningsfaren.

2) System for oppsamling av slam

3) Pre-Water Shield og Integrated Water Shield, som ifølge søker hindrer lusepåslag

4) En nyutviklet driftsflåte med integrert prosessanlegg for separasjon av slam og vann, og kapasitet for lagring av slam

Fiskeridirektoratets kom imidlertid frem til at det omsøkte konseptet som helhet ikke medfører utvikling av teknologi som oppfyller vilkåret om betydelig innovasjon.

- Feil vurderingstema

Selskapet er ikke enig i resultatet eller begrunnelsen for avslaget på søknaden.

Lerøy mener direktoratet har lagt feil vurderingstema til grunn når konseptets fire ulike deler er vurdert isolert og separert, og mener det tydelig fremgår av søknaden at de ulike delene inngår som en logisk sammensetning av delkomponenter i et helhetlig konsept, skriver IntraFish.

Selskapet mener direktoratet skulle vurdert innovasjonsgraden ut fra summen av funksjonene og virkningene til de fire delene.

Videre mener Lerøy at vurderingen av innovasjonshøyden ved slamoppsamlingsløsningen bygger på feil sammenligningsgrunnlag. Her viser selskapet til at direktoratet har vurdert innovasjonshøyden opp mot andre søkere av utviklingstillatelser, og ikke i forhold til alminnelig produksjonsteknologi slik forskriften krever.

Selskapet mener heller ikke at utvikling av flåten, flytekragen, den stive bunnringen og dobbeltnoten er å anse som en naturlig videreutvikling av eksisterende teknologi, slik Fiskeridirektoratet legger til grunn.

- Konseptet eksisterer ikke fra før, og de ulike komponentene er nødvendige elementer som må utvikles og settes sammen for at konseptet skal kunne realiseres og fungere. Det vil være svært utfordrende rent teknologisk å utvikle de ulike komponentene og ikke minst å få disse til å fungere sammen og til å resultere i et trygt og velfungerende system, påpeker selskapet i klagen.

Mener de har et banebrytende og gjennomførbart konsept

Lerøy mener også at dersom Fiskeridirektoratets resonnement skulle legges til grunn, «vil man vanskelig kunne tildele utviklingstillatelser til konsept som baserer deler av prosjektet på eksisterende kunnskap eller teknologi».

- Vi kan ikke se at man skal være ekskludert fra ordningen fordi man benytter spesialutviklede flytekrager eller nøter, med den begrunnelse at ordinære flytekrager eller nøter er noe som allerede finnes fra før, skriver selskapet.

LSG mener en har presentert et banebrytende og gjennomførbart konsept for å drive bærekraftig produksjon, og viser til at mange fjorder i dag ikke er tilgjengelige for produksjon av laks og ørret, hovedsakelig på grunn av vurderinger av rømningsfare i nærheten av lakseelver og utfordringer med sedimentering av slam under anlegg i dype og stramsvake fjorder.

Selskapet mener deres konsept gir løsningen på utfordringene, og krever at vedtaket omgjøres, og at samtlige utviklingstillatelser tildeles slik selskapet har søkt om.

( VILKÅR )
 
Del saken