Råvarer som skal inn i fôrfabrikken til Biomar.Arkivfoto: Arne Fenstad
Råvarer som skal inn i fôrfabrikken til Biomar.Arkivfoto: Arne Fenstad
Råvarer som skal inn i fôrfabrikken til Biomar.Arkivfoto: Arne Fenstad

Tror digitalisering kan endre hvordan fôrprodusentene jobber

Digitalisering kan endre næringen betydelig, mener sjømatanalytiker Dag Sletmo i DNB.

Det var på Teknas seminar om digitalisering og big data at Sletmo tenkte høyt om fremtidens fôrindustri. IntraFish tok en prat med ham etter arrangementet, for å få litt utdypende kommentarer.

zoomSenioranalytiker Dag Sletmo i DNB
Senioranalytiker Dag Sletmo i DNB

- Digitalisering endrer ulike forretningsmodeller. Det kan gjøre at en effektiviserer litt, men det kan også flytte makt i verdikjeden. Det ser en for eksempel i mediebransjen: Hvem har makten, innholdsprodusenten eller distributøren?

Sletmo mener at fôrselskapene tradisjonelt «har vært hjernen» i oppdrettsnæringen.

- Det har vært der de med hvite frakker og doktorgrad har jobbet, mens oppdretterne var folk med yrkesfag. Altså ikke at det er noe galt med det, men nå er oppdretterne i ferd med å bygge opp mye kunnskap også. Hvilke implikasjoner får det? Totalt blir det mer kunnskap i verdikjeden, men endres styrkeforholdene?

Miksmastere

I et tenkt ytterpunkt mister fôrprodusentene sine kunnskapsfordeler om hvilket fôr som passer best, hvilke råvarer en skal benytte gitt skiftende råvarepriser, og så videre.

- Når oppdretterne kan dette like godt eller bedre, vil de komme med sin resept og bestille fôr. Da går kanskje fôrprodusentene fra å være kunnskapsbedriften med egne forskningsavdelinger til å bli en stor miksmaster som bare blander råvarer på bestilling? Produksjonen og volumene deres vil i så fall være de samme, men betalingsviljen vil bli dårligere, og fôrprodusentene vil få dårligere marginer, sier Sletmo.

Eller tjenesteleverandører?

Det andre ytterpunktet digitalisering kan føre til, er at kunnskapen hos fôrprodusentene styrkes.

- Det kan også skje. Vi har få og store fôrprodusenter sammenlignet med oppdrettere. De kan øke forspranget sitt ytterligere, og vi komme til en situasjon hvor de selger tjenester og ikke fôr. I stedet for å selge 10.000 tonn fôr kan de inngå en avtale om å vokse oppdretterens biomasse med 10.000 tonn for x millioner kroner. Så får fôrprodusenten ansvaret for utforming, produksjon og fôring, som kan foregå fra fôrprodusentens fôringssentral. En kan se for seg en avtalestruktur hvor fôrprodusenten da får bonus om de vokser biomassen med mer enn avtalt, og må gi rabatt om de underleverer.

- Når kan dette skje?

- Nå er dette ikke noe av de to ytterpunktene vårt kjerne-scenario, men mer tanker om konsepter. Det kommer nok ikke til å skje i år eller ti neste år, men på ti år kan mye skje. Så er det slik at teknologi og marked bygger seg gradvis opp, men at endringer plutselig kan skje i større grad enn vi venter, avslutter Sletmo.

( VILKÅR )
 
Del saken