BYGGES OM: Islandske «Lundey» er blitt norske «Mokstein», og nå bygges den om til lysprikkfiske.Foto: Magnus Thor Hafsteinsson
BYGGES OM: Islandske «Lundey» er blitt norske «Mokstein», og nå bygges den om til lysprikkfiske.Foto: Magnus Thor Hafsteinsson
BYGGES OM: Islandske «Lundey» er blitt norske «Mokstein», og nå bygges den om til lysprikkfiske.Foto: Magnus Thor Hafsteinsson

Har fått 14 millioner kroner til å utvikle mesopelagisk fiske

- Vi skal drive fiske og forskning i tre år, sier Odd Karsten Østervold.

Han er styreleder for Meso AS som får 14 millioner kroner fra Innovasjon Norges ordning Havpilot.

Planen er å bruke den tidligere islandske fiskebåten «Lundey», som nå heter «Mokstein» på fiske etter den mesopelagiske arten lysprikksild vest for Island og ved Grønland.

- Båten blir laget for ensilering av både 100, 500 og 1000 tonn, sier Østervold til Tekfisk. 

zoomOdd Karsten Østervold
Odd Karsten Østervold

Utvikler nye redskaper

Ensilering vil si at fisken konserveres om bord, og ifølge Østervold har dette aldri skjedd i så stor skala om bord i båt før.

- Midlene vi får skal blant annet gå til utvikling av fiskeredskaper, det vil bli en prosess som vil gå fortløpende med nyvinning. Vi skal til Danmark i slutten av uken og kjøre forsøk i tank sammen med noen islendinger, sier Østervold.

Selskapet Meso, som han startet opp tidligere i år, samarbeider med islandske Hampidjan om utviklingen.

Østervold er gründeren bak Hordafôr, som nå ledes av datteren Siv Østervold. Kjernevirksomheten til Hordafôr er håndtering og foredling av biprodukt fra fiskeri- og oppdrettsnæring, nettopp gjennom ensilering.

Mesopelagisk fisk

  • Mesopelagisk fisk er en samlebetegnelse på dyrene som lever mesopelagisk - av gresk meso «i midten».
  • Mesopelagisk fisk lever i de åpne vannmassene på mellom 100 meter og 1000 meters dyp.
  • Anslag viser at det kan finnes 10.000 millioner tonn mesopelagisk fisk i verdenshavene - 100 ganger mer enn mengden av villfisk som høstes hvert år. 
  • De tre største bestandene av mesopelagiske fisk i Norskehavet er laksesild (Maurolicus muelleri), nordlig lysprikkfisk (Benthosema glasiale) og liten laksetobis (Arctozenus risso) 
  • I tillegg forekommer også noen kommersielt utnyttede arter som f.eks. snabeluer (Sebastes mentella) og vassild (Argentina silus) i disse dypene, men biodiversiteten i det mesopelagiske laget ellers er i stor grad ukjent.

Kilde: Havforskningsinstituttet

Store mengder fisk

Havforskere har anslått at det er enorme mengder mesopelagisk fisk i havet, og Havforskningsinstituttet fikk tidligere i år 7,3 millioner kroner fra Norges forskningsråd til å forske på det mesopelagiske laget

- Grunnen til at vi vet så lite om de mesopelagiske artene er at organismene står dypt og er små. De faller utenfor de metodene vi vanligvis bruker for å måle mengder, sa forsker Webjørn Melle til Tekfisk i mai.

Hordafor er blant dem som har fått prøvelisens for å fiske etter mesopelagisk fisk. Østervold tror ensilering om bord er nøkkelen når det gjelder å få utnyttet den mesopelagiske fisken.

- Vi har ikke kunnet gjøre dette før, fisken går i oppløsning ganske fort. Islendingene praktiserte dette da den var rett utenfor stuedøren, men den blir vann etter to døgn. Fisken har ventet på Hordafôr-konseptet i en million år, sier han.

zoomMesopelagisk fisk
Mesopelagisk fisk

Pumpe fra Karmøy

«Mokstein» bygges nå om på Austevoll, og skal fungere både som fiskebåt og forskningsskip. 

- Vi har gjort ganske mye, men vi har ikke bestilt de tyngste komponentene ennå, det er de som koster penger, sier Østervold. 

Han synes det hele har tatt lang tid, men noe godt har det kommet ut av ventetiden.

- Vi har vært så heldige at vi har fått en norsk kvernpumpe som sannsynligvis er bedre enn den vi har hatt tidligere. Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe, sier Østervold.

Pumpen leveres fra Vest Jet på Karmøy.

120 millioner

Totalbudsjettet for prosjektet, som skal gå over tre år, er på 120 millioner kroner. Østervold tror mesopelagisk fisk kan bli en viktig del av fôret til oppdrettsfisk fremover.

- Med ensilering og bruk av biprodukter har vi mer enn det vi trenger av fiskeprotein og fiskeolje, og kan fostre så mye laks vi bare kan tenke oss, sier han.

Fisket etter lysprikksild skal være i gang i mars eller april til neste år. 

- Når du har konservert med maursyre, er det som når du produserer god vin, jo eldre den blir, jo lettere blir den å produsere. Spørsmålet er bare når vi lykkes i å få mengder ut av det. Vi skal teste dette ut i produksjon ved anlegget vårt Aquarius på Lovund og Ewos skal teste det ut i fôr. Cluet og hemmeligheten med fisken er at den gir 20-25 prosent fiskeolje, sier Østervold.

( VILKÅR )
 
Del saken