Kjønnsbestemmelse av yngel skjer ved ultralyd. Deretter sorteres yngelen etter kjønn. I det ene karet er det bare hofisk og i det andre bare hannfisk. Foto: Bent-Are Jensen
Kjønnsbestemmelse av yngel skjer ved ultralyd. Deretter sorteres yngelen etter kjønn. I det ene karet er det bare hofisk og i det andre bare hannfisk. Foto: Bent-Are Jensen
Kjønnsbestemmelse av yngel skjer ved ultralyd. Deretter sorteres yngelen etter kjønn. I det ene karet er det bare hofisk og i det andre bare hannfisk. Foto: Bent-Are Jensen

Dette anlegget hos Sisomar er helt unikt

Sisomar er ett av få gjennomstømmingsanlegg i verden som kan kjøre 13 grader hele året uansett råvannstemperatur. Det skjer ellers bare i resirkuleringsanlegg (RAS).

Det skjer fordi settefisk-produsenten utnytter spillvarme fra silisium-fabrikken like ved. Derfra kommer vann på 25 grader som blandes til ønsket temperatur i karene.

- Jeg tør påstå at der er få andre store settefisk-produsenter som har et såpass høgt smoltutbytte som oss, så mye som 93 prosent, sier daglig leder Jon Meisfjord ved Sisomar til Tekfisk.

Får lavere strømregning

Settefiskanlegget ligger innerst i fjorden Sørfolda i regionen Salten i Nordland. På andre sida av bukta ligger kommunesenteret Straumen, fem minutters biltur unna.

Sisomar ligger i kommunes industriområde, en knapp kilometer fra Salten Verk (også kjent som Elkem Salten). Det er et ferrosilisiumverk eid av Elkem-konsernet. Der er det tre smelteovner med elektrisk kraft fra nærliggende Siso kraftverk.

zoomSalten Verk (også kjent som Elkem Salten) ligger i Sørfold kommune i Nordland. Det er et ferrosilisiumverk eid av Elkem-konsernet. Produksjonen startet i 1967. 
Salten Verk (også kjent som Elkem Salten) ligger i Sørfold kommune i Nordland. Det er et ferrosilisiumverk eid av Elkem-konsernet. Produksjonen startet i 1967. 

- Slik blir strømregninga vår lavere, men dette er en vinn-vinn-situasjon der begge bedriftene er gjensidig avhengige av hverandre, for Verket får kjøling av ovnene og ekstra inntekter og Sisomar får temperert vann til produksjonen, sier Meisfjord.

Råvannet til Sisomar kommer fra to kraftstasjoner i området, der den ene får kaldt smeltevann fra Blåmannsisen som er Fastlands-Norges femte største isbre. Fallhøyden er imidlertid for lav slik at Sisomar må pumpe vannet inn. Og pumping koster penger.

Kvaliteten på råvannet er så godt at det kan gå ubehandlet inn i produksjonen av settefisk.

Sisomars ferskvannskonsesjon er på 100 kubikkmeter i minuttet. Derav går 30 kubikk til Elkem som returnerer det som energivann som holder 25 grader.

I tillegg pumpes 20 kubikk sjøvann inn i produksjonen. Sjøvann er ikke konsesjonsbelagt.

zoomStorsmolt på rundt 200 gram. 
Storsmolt på rundt 200 gram. 

Seks millioner rognkorn

Sisomar bestemmer temperaturen i karene, etter tilvekst. Vannet i klekkeriet holder bare fire grader når rogna legges inn. Startfôring skjer på 14 grader. Temperaturen på standard smoltproduksjon henger sammen med verdier av karbondioksid (CO2) i vannet og tetthet (kg/ kubikk vann). Temperaturen er aldri lavere enn fire grader og sjelden over 12.

Rogn leveres av AquaGen. Mesteparten kommer fra det nye anlegget i Steigen, to timer med bil lengre nord. Resten kommer fra Hemne ved Kyrksæterøra som ligger 11 mil vest for Trondheim. Rogna kommer i isoporesker med is, akkurat som den rogna Norge i sin tid eksporterte til Chile for å bygge opp næringa der. 

I dag er klekkerikapasiteten seks millioner rognkorn om gangen. Til neste år skal det legges inn ni millioner rognkorn.

zoomDaglig leder Jon Meisfjord ved Sisomar.
Daglig leder Jon Meisfjord ved Sisomar.

- Jo, vi har overkapasitet, men vi legger inn færre rognkorn enn full kapasitet for å gi fisken mer volum. Målsettingen vår er 90 prosent smolt-utbytte. Likevel klarer vi 93 prosent. Svinnet er på syv prosent. Det er relativt sett bra, men dessverre likevel for mye, så vi har enda mye potensial å hente ut av fisken og driften, sier Meisfjord.

Smolt gjennom rør

Ferdig smolt kjøres gjennom to 800 meter lange rør til en flåte som ligger i bukta utenfor anlegget. Der hentes fisken av brønnbåter. Bukta er så grunn at der ikke er kaianlegg ved settefiskprodusenten.

Brønnbåtene går til de tre lakseprodusentene som eier Sisomar: Det er Eidsfjord Sjøfarm i Vesterålen lengst nord i Nordland, Lofoten Sjøprodukter på Leknes i Vestvågøy kommune, og AS Aqua i Rørvik i tidligere Nord-Trøndelag, på grensen til Nordland (SinkabergHansen eier halvparten).

Meisfjord skryter av at Sisomar renser avløpet sitt. Slammet går med bil til bedriften Grønn Gjødsel i Rakkestadkommune i Østfold.

1.400 tonn fôr gir rundt 10 prosent slam. Av det blir nesten 90 prosent et tørrprodukt som brukes til norsk jordbruk, pluss at noe eksporteres til Asia.

Grønn Gjødsel ble kåret til årets Gaselle i Østfold 2015 av Dagens Næringsliv.

- Vi er stolte over å drive på miljøvennlig vis. Vi har gjenbruk av vann fra kraftproduksjon. Vi gjenbruker termisk energi fra et smelteverk. Og slammet vårt brukes i jordbruk, sier Meisfjord.

zoomNå står sju nye haller ferdig ved settefiskanlegget Sisomar som ligger ved kommunesenteret Straumen i Sørfold i regionen Salten i Nordland. 
Nå står sju nye haller ferdig ved settefiskanlegget Sisomar som ligger ved kommunesenteret Straumen i Sørfold i regionen Salten i Nordland. 

( VILKÅR )

 
Del saken