«Karoline» er verdens første elsjark, mens «Elfrida» er verdens første elektriske arbeidsbåt.Foto: Siemens/Selfa Arctic
«Karoline» er verdens første elsjark, mens «Elfrida» er verdens første elektriske arbeidsbåt.Foto: Siemens/Selfa Arctic
«Karoline» er verdens første elsjark, mens «Elfrida» er verdens første elektriske arbeidsbåt.Foto: Siemens/Selfa Arctic

Jobber med å få flere elbåter på sjøen

Siemens leverte fremdriftssystemene til verdens første elsjark og verdens første elektriske arbeidsbåt. Nye ordrer lar vente på seg.

- Det er noen som er like ved å bestemme seg for å bygge båter. Jeg håper det blir gjort, og at de kan vise vei, sier salgsdirektør Odd Moen i Siemens.

Selskapet har levert elektriske fremdriftssystemer i en årrekke, men synes det går tregt innen fiskeri- og havbruksnæringen.

- I 1996 leverte vi første dieselelektriske anlegg til offshorebåten «Skandi Marstein». Det ga 35 prosent reduksjon i drivstofforbruk, og tok bare fem år før den teknologien var rimeligere enn den gamle, sier Moen til Tekfisk. 

zoomSalgsdirektør Odd Moen i Siemens.
Salgsdirektør Odd Moen i Siemens.

Ble for dyrt

For tre år siden var verdens første elsjark «Karoline» på fiske for første gang. Etter det har det ikke blitt bygget flere elsjarker.

- Den var en fantastisk teknologisk suksess for oss, en økonomisk suksess for rederen, men ikke en økonomisk suksess for oss, sa daglig leder Erik Ianssen i Selfa Arctic til Tekfisk tidligere i høst.

Båten har både dieselaggregat og batteri, og er dermed ikke en ren elbåt. Ianssen mener batteriene ble for dyre til at byggingen av sjarken lønte seg for verftet. 

Det var Siemens som leverte det batterielektriske anlegget. 

- Det er 5000 fiskebåter i Norge. Vi må få produksjonen opp i serie for å få det lønnsomt, sier Moen.

Elbåt

  • «Karoline» er den første elfiskebåten og drives av en kombinert batteri- og dieselaggregatløsning. Båten drives av Bent Gabrielsen i Karlsøy i Troms.
  • Arbeidsbåten «Elfrida» som drives av Salmar på Frøya er oppdrettsnæringas svar på «Karoline».

Dieselrefusjon

Han viser til at fiskeriflåten står for 17 prosent av alt dieselforbruket i norske farvann, og at dette kan reduseres med 180.000 tonn med dagens teknologi. Det kommer frem i en rapport som Siemens og Bellona har vært med på å lage om elektrifisering av kystfiskeflåten.

Og her frir han til myndighetene.

- Politikerne har nøkkelen. De kjenner til hvilke gulrøtter man kan tilby, sier han.

Fiskeriflåten får blant annet refusjon for dieselforbruket som tilsvarer en halv milliard kroner i året. 

- Politikerne bør tenke gjennom om subsidiene heller kan brukes til å fremme miljøteknologi, sier Moen. Det samme har Bellona tidligere tatt til orde for.

100.000 tonn diesel

Heller ikke innen havbruksnæringen har elbåter tatt av. «Elfrida», verdens første elektriske arbeidsbåt, ble tatt i bruk i februar i fjor. Den er bygget av Ørnli Slipp, og Siemens leverte det elektriske anlegget, inkludert batteripakken. Tidligere i år bestilte Bjørøya batterihybrid-motor til sitt nye arbeidsfartøy som bygges på Sletta verft, og batteribåter er ett av satsingsområdene for Moen Marin

Men utviklingen går for sakte, mener Moen.

- Vi har beregnet hvor mye drivstoff alle båter i oppdrettsnæringen bruker, og kommet frem til 100.000 tonn i året. Dette kan reduseres med 60 prosent kun med teknologi som allerede finnes, sier han.

- Men hvorfor har det ikke kommet enda flere oppdrettsbåter med batteri?

- Det ser ut til at oppdrettsselskapene forståelig nok er mer opptatt av å få kontroll på biomasse i sjøen, og at båter først og fremst blir sett på som et arbeidsredskap.

Moen mener at myndighetene må på banen også her. 

- Det som er bra med havbruksnæringen, er at de er i ferd med å få landstrømkabler til merdene. For å oppnå en bærekraftig vekst, må en starte nå. Derfor mener jeg at myndighetene allerede nå bør ha som kriterium for hver ny konsesjon at oppdrettslokalitetene skal ha landstrømtilkobling og at arbeids- og servicebåter skal ha nullutslippsteknologi, altså batteridrift, sier Moen.

Vil ha med næringen

Fiskeriminister Harald Nesvik (Frp) sier at han ønsker en tett dialog med næringslivet for å skape lønnsomme, grønne arbeidsplasser.

zoomFiskeriminister Harald T. Nesvik.
Fiskeriminister Harald T. Nesvik.

- Myndighetene stiller med gulrøtter i form av blant annet Enova, som til nå har delt ut 120 millioner kroner i støtte til fiskeri- og havbruksnæringa. Regjeringa ønsker også å legge til rette for rask utbygging av ladeinfrastruktur i hele landet, sier Nesvik i en e-post til Tekfisk.

Han mener det skjer mye spennende innen elektrifisering av fiskefartøy og fôr- og servicebåter om dagen.

- Jeg er veldig glad for at vi har en sjømatnæring som selv ønsker å bli en grønnere næring, som leter etter de gode løsningene selv, sier han.

Nærings- og fiskeridepartementet har sammen med Finansdepartementet og Klima- og miljødepartementet satt ned et utvalg som skal vurdere økt CO2-avgift i fiskerinæringen.

Nesvik viser til at regjeringen i Jeløya-plattformen varsler at det skal innføres en flat CO2-avgift for alle sektorer.

- Men det er et stykke arbeid igjen å gjøre for å nå de klimamålene vi har satt oss, det må vi være ærlige på. Nettopp derfor er det så viktig at næringen er med og er i føringen. Om lag halvparten av oppdrettslokalitetene er nå elektrifiserte, sier fiskeriministeren.

Ny teknologi

Enova har gitt mer enn 117 millioner til miljøteknologi i skip, og har bidratt med støtte både til «Karoline» og «Elfrida». Utviklingsdirektør Øyvind Leistad sier det er flere årsaker til at utviklingen mot grønnere båter går tregere enn ønsket.

zoomUtviklingsdirektør Øyvind Leistad i Enova.
Utviklingsdirektør Øyvind Leistad i Enova.

- Teknologien er fortsatt ny for mange og teknologikostnadene er fortsatt høye, skriver han i en e-post til Tekfisk.

Han trekker frem at mangel på kjennskap, kunnskap og erfaring med elektriske båter kan være en annen årsak. 

I tillegg kommer strukturelle forhold som alder på flåten, takten på reinvesteringer og nyinvesteringer og kontraktsforhold som gjør at rederne som investerer ikke får hele gevinsten av reduserte drivstoffkostnader, sier han.

Leistad legger til at det også er et spørsmål om prisen på fossilt drivstoff. 

- Regjeringen har varslet at de vil ilegge og øke CO2-avgiften til 500 kroner per tonn for alle sektorer, det vil gjøre overgang til elektrisk fremdrift lønnsomt for flere. Enn så lenge ønsker Enova flere søknader om støtte fra dem som ønsker å elektrifisere og energieffektivisere sin fartøy, sier han.

( VILKÅR )
 
Del saken