Torskeoppdrett hos Nap Marine, som siden er innfusjonert i Gildeskål Forskningsstasjon (Gifas). 
Torskeoppdrett hos Nap Marine, som siden er innfusjonert i Gildeskål Forskningsstasjon (Gifas). 
Torskeoppdrett hos Nap Marine, som siden er innfusjonert i Gildeskål Forskningsstasjon (Gifas). 

- Grunnlaget for lønnsomhet i torskeoppdrett har aldri vært bedre

For ti år siden gikk det svært dårlig for norsk torskeoppdrett. Nå er grunnlaget et helt annet.

Det mener Atle Mortensen i Nofima. Han leder Nasjonalt avlsprogram for torsk, og har hatt orkesterplass til utviklingen i torskeoppdrettsnæringen fra begynnelsen av 2000-tallet og frem til i dag. 

Nasjonalt avlsprogram for torsk

  • Avlsprogrammet er finansiert av Nærings- og fiskeridepartementet, og målet er å forbedre økonomisk viktige egenskaper hos oppdrettstorsk. 
  • Den første produksjonen i avlsprogrammet var i 2003.

- Det biologiske og produksjonsmessige grunnlaget for å oppnå lønnsomhet i torskeoppdrett har aldri vært bedre enn i dag, sa han på konferansen Sats Marint i Bergen denne uken.

Samtidig viste han til at det også tidligere har vært satset på torsk, både gjennom oppfôring av villtorsk på 80-tallet og forsøk på havbeite på 90-tallet.

Satsingene har falt sammen med nedgang i fangstene av vill torsk.

zoomAtle Mortensen, Nofima
Atle Mortensen, Nofima

Flere faktorer bak kollapsen

Den virkelige satsingen på torskeoppdrett i Norge begynte rundt 2000. Antall aktører innen både yngelproduksjon og matfisk var betydelig.

- I 2008 var det 20 yngelanlegg i Norge, samt 533 matfiskkonsesjoner. Produksjonsveksten for oppdrettstorsk var på 60 prosent mellom 2002 og 2008. I 2007 ble det produsert 22 millioner yngel, opplyser Mortensen.

En rekke faktorer spilte inn for at det hele gikk over ende rundt 2008. Yngelkvaliteten var generelt for dårlig, veksten i merd var for dårlig og tapene av fisk i merd var høy. Samtidig var det flere sykdommer som ga tap, samt at en slet med deformiteter på fisken. Det var også rømming av fisk, prisene var lave på grunn av at kvotene for vill fisk økte, markedsstrategien var ikke god nok og det var lite videreforedling av fisken. På toppen av det hele slo finanskrisen til. Kreditorene ble utålmodige og det var mye «likviditetsslakting» av fisk.

Langt bedre i dag

I dag er det rundt 100 konsesjoner for torskeoppdrett, men Mortensen påpeker at det er kun tre aktører som driver oppdrett av torsk. Forholdene har imidlertid aldri vært bedre enn nå for å satse på torsk i oppdrett.

- Yngelproduksjonen er under kontroll med høy overlevelse, tilfredsstillende veksthastighet og lite deformiteter. I matfiskfasen ser vi økt veksthastighet, mindre variasjoner i veksthastighet og mindre rømningslyst. Fisken har også blitt langt roligere og svømmer i stim, sier Mortensen.

I ekstreme tilfeller tapte oppdretterne tidligere opp til 50 prosent av fisken som ble satt ut. I dag er tapene på rundt 13-20 prosent, som er på nivå med tapene i laksenæringen.

Flaskehals

Det er likevel fremdeles utfordringer for oppdrettstorsken, som tarmhelsen til torsken, sykdommen francisellose og kjønnsmodning.

Mortensen kan imidlertid vise til at stadig utvikling av torsken i den nasjonale avlsprogrammet har gitt 9-10 prosent økt slaktevekt per generasjon, eller rundt 3 prosent årlig. Til neste år kommer femte generasjon oppdrettstorsk fra det nasjonale avlsprogrammet.

- Økonomisk suksess krever at vi utvikler en god markedsførings- og salgsstrategi, samt sørger for at kvaliteten på det som selges holder mål, mener Mortensen.

En viktig faktor i så måte er å unngå salg av oppdrettstorsk mens sesongen for vill torsk er i gang.

- Mangel på yngelanlegg er også en viktig flaskehals, sier Mortensen.

I tillegg mener han at regelverket må tilpasses oppdrettstorsken, og at dagens regelverk er tilpasset laksen, ikke torsken.

- Det er for eksempel ingen god grunn for at det ikke kan etableres anlegg for oppdrettstorsk i de nasjonale laksefjordene. Det er også ting i regelverket som bør tilpasses torsken, mener han.

zoomTorskeoppdrett.
Torskeoppdrett.

Mange henvendelser

Mortensen får veldig mange henvendelser om oppstart av torskeoppdrett. Han sier at en har spilt inn overfor Nærings- og fiskeridepartementet at det er behov for risikoavlastning for torskeoppdrettere.

- Det kan tenkes at departementet vil se lyst på det. De har i hvert fall allerede bidratt med mye midler til avlsprogrammet, sier Mortensen, og opplyser at det i statsbudsjettet for 2019 også er satt av penger til videre satsing på avlsprogrammet.

Merker bedre vekst

Aquaculture Innovation/Codfarm har testet ut oppdrettstorsken fra det nasjonale avlsprogrammet ved sitt anlegg på Toft utenfor Brønnøysund.

- I juli 2017 satte vi ut 100.000 fisk på 190 gram av 2016-årgangen, og ytterligere 6.000 fisk på 62 gram av 2017-årgangen i desember i fjor. Nå ser vi at torsken som ble satt ut i desember er i ferd med å ta igjen fisken satt ut i juli, med tanke på størrelse. Det er et veldig potensial. Neste år kommer 5. generasjon. Vi er optimistisk for torsk som oppdrettsart, sier Rolf Nordmo i Aquaculture Innovation.

Selskapet har et prosjekt gående hvor en ser på både adferd, kjønnsmodning, dødelighet, prognoseverktøy for fôring, samt at en ser på vekstpotensialet til fisken.

- Oppdrettstorsken er blitt en helt annen oppdrettsart enn tidligere. Det er tilnærmet ingen kannibalisme, det er mindre beiting på not, mindre stress, den svømmer rolig rundt i stim. Den ligner mer på et husdyr nå, mener Nordmo.

zoom
Rolf Nordmo.

Dødeligheten som følge av kjønnsmodning er også lavere enn selskapet hadde forventet.

- Fisken har imidlertid noe tarmproblemer, noe som fører til at fisk får tarmslyng, som igjen gir dødelighet, sier han.

Når det gjelder fôring av fisken, så har selskapet både benyttet tabeller som ble utviklet i perioden med betydelig torskeoppdrett i Norge, samt veksttabeller fra Skretting.

- Prognosene som ble utviklet tidligere fungerte bra frem til det ble varmere forhold i sjøen i vår. Da virket de ikke like godt. Da fungerte imidlertid veksttabellene til Skretting. Vi ser at slike prognoseverktøyer er viktig å ha i produksjonen, sier han.

( VILKÅR )
 
Del saken